Venninnen min sendte sin 5 år gamle datter

[Anonym bruker]

På ferie til far.. I to uker. Hun har møtt han en gang og knapt snakket med han i telefon. Venninnen min har ikke møtt han siden graviditeten og de snakker kun to ganger i året per telefon.  Hun mente hun trengte fri og sendte ungen alene. Besteforeldrene orket ikke to uker. 

Stakkars jente. 

Anonymkode: 857b2...f98

[Anonym bruker]

Det synes jeg er nok til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Mor trenger tydeligvis foreldreveiledning og ev. avlastning. Kanskje far er bedre for jenta når alt kommer til alt?

Anonymkode: 108cf...f60

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det synes jeg er nok til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Mor trenger tydeligvis foreldreveiledning og ev. avlastning. Kanskje far er bedre for jenta når alt kommer til alt?

Anonymkode: 108cf...f60

Det kan hende, men hun har kun møtt han en gang da hun var to. Han bor også langt unna. 

Anonymkode: 857b2...f98

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan hende, men hun har kun møtt han en gang da hun var to. Han bor også langt unna. 

Anonymkode: 857b2...f98

Dessto bedre grunn til å sende en bekymringsmelding til bv på mor. Det hun gjør er uansvarlig!

Anonymkode: 108cf...f60

[Anonym bruker]

Ikke kontakt bv hvis det ikke er mer som skurrer. Snakk heller med mor. Tilby avlastning, eller hjelp henne å finne noen som kan avlaste. 

Anonymkode: daded...ee2

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det synes jeg er nok til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Mor trenger tydeligvis foreldreveiledning og ev. avlastning. Kanskje far er bedre for jenta når alt kommer til alt?

Anonymkode: 108cf...f60

utrooolig teit svar. Ja, kanskje mor trenger avlasting! Det er da i så fall jammen menneskelig.. Og kanskje hun ikke har andre til å ta barnet. I så fall er mor her ansvarlig nok til å finne avlastning uten å bringe inn andre ukjente (barnevernet) for å løse en situasjon hun klarer å løse selv.

Også er plutslig far best for barnet likevel? Hjelpes... Kom deg ned fra den høye hesten din og se hvordan mennesker faktisk har det i den virkelige verden.

Anonymkode: 41b9f...54a

[Evablaum]

Da er nok mor sliten ja! Prøv å heller avlaste, enn å melde din bekymring her 

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det synes jeg er nok til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Mor trenger tydeligvis foreldreveiledning og ev. avlastning. Kanskje far er bedre for jenta når alt kommer til alt?

Anonymkode: 108cf...f60

"Det er dårlig gjort å ta henne vekk fra alt som er kjent, så la oss straffe mor ved å gjøre det permanent", liksom...? Du, barnevernet tenker ikke helt sånn.

Anonymkode: 2fbb7...c52

[Anonym bruker]

Tja, foreldrene mine sendte meg til onkel og tante i noen uker om sommeren. Jeg kjente ikke dem heller, men det fungerte greit.

Anonymkode: 3fd10...7c9

[Anonym bruker]

Spesielt å sende barnet til en fremmed mann på ferie i 2 uker. En ting om det hadde vært noen mor kjente godt, men ikke engang hun kjenner denne mannen.

Jeg hadde aldri sendt barnet mitt på ferie til fremmede mennesker! Det tyder på vanvittig dårlig dømmekraft og ingen hensyn til barnets beste.

Anonymkode: dac50...455

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Spesielt å sende barnet til en fremmed mann på ferie i 2 uker. En ting om det hadde vært noen mor kjente godt, men ikke engang hun kjenner denne mannen.

Jeg hadde aldri sendt barnet mitt på ferie til fremmede mennesker! Det tyder på vanvittig dårlig dømmekraft og ingen hensyn til barnets beste.

Anonymkode: dac50...455

Hun har vel vært kjæresten hans. Det er neppe en donor fra Storken..?

Anonymkode: 2fbb7...c52

[Evablaum]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun har vel vært kjæresten hans. Det er neppe en donor fra Storken..?

Anonymkode: 2fbb7...c52

Ons

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

utrooolig teit svar. Ja, kanskje mor trenger avlasting! Det er da i så fall jammen menneskelig.. Og kanskje hun ikke har andre til å ta barnet. I så fall er mor her ansvarlig nok til å finne avlastning uten å bringe inn andre ukjente (barnevernet) for å løse en situasjon hun klarer å løse selv.

Også er plutslig far best for barnet likevel? Hjelpes... Kom deg ned fra den høye hesten din og se hvordan mennesker faktisk har det i den virkelige verden.

Anonymkode: 41b9f...54a

Du så spørsmålstegnet etter det med at kanskje far er bedre for barnet?

Når en mor sender barnet sitt langt avgårde til en person hun selv ikke har møtt på over fem år, og som barnet kun har møtt én gang, da er det helt på sin plass med en bekymringsmelding. To samtaler i året mellom mor og far er ikke nok til at mor vet noe om far i dag, og det er hennes ansvar å gjøre det som er trygt for barnet. At barnet sendes alene til en person hun ikke kjenner, bare har møtt én gang, det kan bli en svært vanskelig opplevelse for barnet. Om mor er så sliten at hun trenger avlastning, da må hun sørge for å få avlastning på en måte som trygger barnet hennes. Hvis hun sender barnet til en person hun strengt tatt vet lite om og barnet ikke kjenner, da er det en form for omsorgssvikt. Hadde far og barn møttes flere ganger, da hadde det vært noe annet.

Det er bekymringsverdig at denne moren tar så lite hensyn til datterens følelser og følelse av trygghet! Forhåpentligvis går det bra hvis far er en fornuftig mann, men om det ikke gjør det så er det mors skyld at jenta tar skade.

Om mor ikke har andre valg for avlastning enn å kontakte barnevernet, da er det det hun må velge. Også da brukes det normalt tid på at barnet skal bli kjent og trygg på de som skal avlaste foreldrene. At mor driter i den biten viser at hun i øyeblikket ikke gir barnet en god nok omsorg.

Vi vet ingenting om denne faren, men ja, det er mulig at han er en bedre omsorgsperson (hvis han får muligheten) enn mor. Kanskje er han det, kanskje egner han seg ikke som omsorgsperson for barn. Poenget er at vi vet ikke, men vi vet at moren i dette tilfellet sender barnet sitt til en person som for barnet er så godt som helt fremmed, til en annen del av landet, for to uker. Da viser hun ingen god omsorgsevne for barnet, og da er det på sin plass å stille spørsmål om hvordan fars omsorgsevne er. For alt vi vet har ikke far fått ha samvær med barnet. Eller kanskje han har valgt det bort selv. Om han selv har valgt bort samvær med barnet er det enda dårligere omsorgsevne fra mors side å sende barnet til ham uten at barnet kjenner faren eller mor vet nok om hvordan far fungerer i dag. Du bør sette deg litt mer inn i hvordan det kan påvirke barn å bli sendt bort til fremmede uten mulighet for å bli hentet, uten mulighet for å påvirke egen situasjon. Noen barn tåler det, andre barn blir merket for livet.

Anonymkode: 108cf...f60

[Anonym bruker]

Men det går bra altså!. Når Charlotte Isabell kommer til Bergen vet riktig nok ikke Jarle helt hva han skal gjøre, men etterhvert begynner de så smått å bygge et bånd.

Anonymkode: 93181...463

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du så spørsmålstegnet etter det med at kanskje far er bedre for barnet?

Når en mor sender barnet sitt langt avgårde til en person hun selv ikke har møtt på over fem år, og som barnet kun har møtt én gang, da er det helt på sin plass med en bekymringsmelding. To samtaler i året mellom mor og far er ikke nok til at mor vet noe om far i dag, og det er hennes ansvar å gjøre det som er trygt for barnet. At barnet sendes alene til en person hun ikke kjenner, bare har møtt én gang, det kan bli en svært vanskelig opplevelse for barnet. Om mor er så sliten at hun trenger avlastning, da må hun sørge for å få avlastning på en måte som trygger barnet hennes. Hvis hun sender barnet til en person hun strengt tatt vet lite om og barnet ikke kjenner, da er det en form for omsorgssvikt. Hadde far og barn møttes flere ganger, da hadde det vært noe annet.

Det er bekymringsverdig at denne moren tar så lite hensyn til datterens følelser og følelse av trygghet! Forhåpentligvis går det bra hvis far er en fornuftig mann, men om det ikke gjør det så er det mors skyld at jenta tar skade.

Om mor ikke har andre valg for avlastning enn å kontakte barnevernet, da er det det hun må velge. Også da brukes det normalt tid på at barnet skal bli kjent og trygg på de som skal avlaste foreldrene. At mor driter i den biten viser at hun i øyeblikket ikke gir barnet en god nok omsorg.

Vi vet ingenting om denne faren, men ja, det er mulig at han er en bedre omsorgsperson (hvis han får muligheten) enn mor. Kanskje er han det, kanskje egner han seg ikke som omsorgsperson for barn. Poenget er at vi vet ikke, men vi vet at moren i dette tilfellet sender barnet sitt til en person som for barnet er så godt som helt fremmed, til en annen del av landet, for to uker. Da viser hun ingen god omsorgsevne for barnet, og da er det på sin plass å stille spørsmål om hvordan fars omsorgsevne er. For alt vi vet har ikke far fått ha samvær med barnet. Eller kanskje han har valgt det bort selv. Om han selv har valgt bort samvær med barnet er det enda dårligere omsorgsevne fra mors side å sende barnet til ham uten at barnet kjenner faren eller mor vet nok om hvordan far fungerer i dag. Du bør sette deg litt mer inn i hvordan det kan påvirke barn å bli sendt bort til fremmede uten mulighet for å bli hentet, uten mulighet for å påvirke egen situasjon. Noen barn tåler det, andre barn blir merket for livet.

Anonymkode: 108cf...f60

Du vet veldig lite om denne situasjonen. Samme med meg.

Men, at folk tror man bare kan ringe barnevernet fordi man er utslitt og få hjelp, vel, det kan man ikke. Det man får er en undersøkelse og masse stress. Hvis mor her vet mer om far enn som så, kjente han kanskje fra før, kjenner kanskje til familien hans. Hvis mor trenger hjelp og avlastning er det uansett ukjente.. barnevernet eller ei. Og hvorfor blande inn barnevern hvis man kan ordne det selv?

Som sagt allerede, barnevern er ikke alltid til hjelp..

Anonymkode: 41b9f...54a

[sug lut]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

utrooolig teit svar. Ja, kanskje mor trenger avlasting! Det er da i så fall jammen menneskelig.. Og kanskje hun ikke har andre til å ta barnet. I så fall er mor her ansvarlig nok til å finne avlastning uten å bringe inn andre ukjente (barnevernet) for å løse en situasjon hun klarer å løse selv.

Også er plutslig far best for barnet likevel? Hjelpes... Kom deg ned fra den høye hesten din og se hvordan mennesker faktisk har det i den virkelige verden.

Anonymkode: 41b9f...54a

Hvis hennes ide om avlasting er å sende ungen til fremmede i to uker så er det definitivt ikke akkurat noe morsemne vi snakker om. Og avlasting meg midt i rompa, det er ikke så problematisk å ivareta egne barn at det unnskylder omsorgsnedleggelse.

[Anonym bruker]

10 minutter siden, sug lut skrev:

Hvis hennes ide om avlasting er å sende ungen til fremmede i to uker så er det definitivt ikke akkurat noe morsemne vi snakker om. Og avlasting meg midt i rompa, det er ikke så problematisk å ivareta egne barn at det unnskylder omsorgsnedleggelse.

noen ganger kan livet være så tøft

Anonymkode: 41b9f...54a

[Anonym bruker]

Stakars barn! 💔 

De fleste av oss med barn kan kjenne oss igjen i det å være sliten og ha behov for avlastning. Men de fleste av oss ville forhåpentligvis tatt bedre avgjørelser enn dette på vegne av barna våre. Svært bekymringsverdig om hun ikke ser det! 

Anonymkode: fe504...1a0

[Mostly Harmless]

Far kan være så trygg person som bare det, men det hjelper ikke når jenta ikke kjenner ham. Jeg ble sendt bort i samme alder fordi jeg hadde blitt syk og derfor ikke kunne være med familien på ferie. Ikke alvorlig sykdom, og helt ok folk, men jeg kjente dem ikke og husker ennå hvor redd jeg var. Min mor trodde det var greit fordi jeg aldri sa jeg ikke ville, men den tausheten sier nok mer om hvordan min mor pleide å ta imot protester enn om hvordan jeg følte det.

[sug lut]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

noen ganger kan livet være så tøft

Anonymkode: 41b9f...54a

Så da sender du ungen din ut i det store intet? Og mener det fremdeles ikke er en barnevernssak?

[Anonym bruker]

32 minutter siden, sug lut skrev:

Så da sender du ungen din ut i det store intet? Og mener det fremdeles ikke er en barnevernssak?

Det store intet er visst det samme som hun kaller "den virkelige verden" som hun tydeligvis mener jeg ikke har peiling på. I hennes verden er det visst helt greit å sende ungene sine til fremmede, personer som ungene ikke kjenner og knapt har møtt - bare mor får ferien sin, må vite.

Anonymkode: 108cf...f60

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du så spørsmålstegnet etter det med at kanskje far er bedre for barnet?

Når en mor sender barnet sitt langt avgårde til en person hun selv ikke har møtt på over fem år, og som barnet kun har møtt én gang, da er det helt på sin plass med en bekymringsmelding. To samtaler i året mellom mor og far er ikke nok til at mor vet noe om far i dag, og det er hennes ansvar å gjøre det som er trygt for barnet. At barnet sendes alene til en person hun ikke kjenner, bare har møtt én gang, det kan bli en svært vanskelig opplevelse for barnet. Om mor er så sliten at hun trenger avlastning, da må hun sørge for å få avlastning på en måte som trygger barnet hennes. Hvis hun sender barnet til en person hun strengt tatt vet lite om og barnet ikke kjenner, da er det en form for omsorgssvikt. Hadde far og barn møttes flere ganger, da hadde det vært noe annet.

Det er bekymringsverdig at denne moren tar så lite hensyn til datterens følelser og følelse av trygghet! Forhåpentligvis går det bra hvis far er en fornuftig mann, men om det ikke gjør det så er det mors skyld at jenta tar skade.

Om mor ikke har andre valg for avlastning enn å kontakte barnevernet, da er det det hun må velge. Også da brukes det normalt tid på at barnet skal bli kjent og trygg på de som skal avlaste foreldrene. At mor driter i den biten viser at hun i øyeblikket ikke gir barnet en god nok omsorg.

Vi vet ingenting om denne faren, men ja, det er mulig at han er en bedre omsorgsperson (hvis han får muligheten) enn mor. Kanskje er han det, kanskje egner han seg ikke som omsorgsperson for barn. Poenget er at vi vet ikke, men vi vet at moren i dette tilfellet sender barnet sitt til en person som for barnet er så godt som helt fremmed, til en annen del av landet, for to uker. Da viser hun ingen god omsorgsevne for barnet, og da er det på sin plass å stille spørsmål om hvordan fars omsorgsevne er. For alt vi vet har ikke far fått ha samvær med barnet. Eller kanskje han har valgt det bort selv. Om han selv har valgt bort samvær med barnet er det enda dårligere omsorgsevne fra mors side å sende barnet til ham uten at barnet kjenner faren eller mor vet nok om hvordan far fungerer i dag. Du bør sette deg litt mer inn i hvordan det kan påvirke barn å bli sendt bort til fremmede uten mulighet for å bli hentet, uten mulighet for å påvirke egen situasjon. Noen barn tåler det, andre barn blir merket for livet.

Anonymkode: 108cf...f60

Blir følelsen av trygghet ivaretatt ved å flytte et barn til den vilt fremmede?

Anonymkode: 2fbb7...c52

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun har vel vært kjæresten hans. Det er neppe en donor fra Storken..?

Anonymkode: 2fbb7...c52

Hi sier at hun har møtt han en gang. Hva får deg til å tro at de har vært kjærester?

Anonymkode: 2139b...707

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du vet veldig lite om denne situasjonen. Samme med meg.

Men, at folk tror man bare kan ringe barnevernet fordi man er utslitt og få hjelp, vel, det kan man ikke. Det man får er en undersøkelse og masse stress. Hvis mor her vet mer om far enn som så, kjente han kanskje fra før, kjenner kanskje til familien hans. Hvis mor trenger hjelp og avlastning er det uansett ukjente.. barnevernet eller ei. Og hvorfor blande inn barnevern hvis man kan ordne det selv?

Som sagt allerede, barnevern er ikke alltid til hjelp..

Anonymkode: 41b9f...54a

Men det er vel ingen som foreslår å kontakte barnevernet fordi mor er utslitt? De foreslår å kontakte barnevernet fordi mor viser dårlig vurderingsevne når hun sender barnet sitt til en person som barnet ikke kjenner.  Å sende barnet til en fremmed person er ingen grei måte å ordne det selv på

Anonymkode: 2139b...707

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir følelsen av trygghet ivaretatt ved å flytte et barn til den vilt fremmede?

Anonymkode: 2fbb7...c52

Nei, det er fordi mor driter i barnets trygghet og sender barnet til en vilt fremmed at hennes omsorgsevne bør vurderes av barnevernet. Vi vet ingenting om fars omsorgsevne, men det er kanskje på høy tid far får lov eller velger å være mer tilstede i barnets liv. Er han en bedre omsorgsperson så kan det være bedre for barnet på sikt å bo mest hos far, siden mor tydeligvis ikke takler å ha barnet sitt mer og derfor tar slike elendige avgjørelser for barnet. Jeg håper denne faren ser hva mor gjør her og tar tak i saken, for den eneste her det er synd på er barnet som nå risikerer å bli skadet for livet. Jeg håper HI varsler barnevernet om denne saken!

Anonymkode: 108cf...f60