Anonym bruker Skrevet 2. juli 2017 #1 Skrevet 2. juli 2017 Han er så uforsvarlig og i mine øyne gjør han så mye drøyt. Eks: kan drikke seg brisen + med barn (5 og 1 år) alene hjemme. Tydelig påvirket når jeg kommer hjem fra aftenvakt i helger ca 22.30(noe av grunnen til at jeg ikke orker han mer). Han mener det er helt ok å la barn som da ca 9-10 mnd gråte litt alene... fordi han kanskje da ble mer selvstendig? Han mener baby kan være utspekulert og gråte kun fordi han er blitt bortskjemt(Han mangler kunnskap og normal vurderingsevne og empati her mener jeg). Han kjefter ofte og høyt og urimelig på 5 åringen. Han lar sitt dårlige humør påvirke kommunikasjonen med barnet i stor grad. Når hun gråter eller får raserianfall, kan han si ting som: åh slutt å sutre, skal du gråte igjen nå, hva er det nåååå da? Han parter sjelden med henne om årsak. Han sender hebne på rommet og ber hennne komme ned når hun er ferdig å være sint eller gråte. Han prøver ikke å finne grunn og prate om ting. Han tror også hun gjør dette for å plage oss. Jeg blir bekymret for at hun føler seg krenket av han og føler jeg må være på vakt ila dagen for å reparere.... har pratet med han... han sier bare at jeg tar feil, er hønemor, hysterisk, at jeg skjemmer den ut med å kose og digge for mye med dem. (Jeg er også streng, men føler selv jeg er rettferdig. Koser mye- ja.) en annen og stor ting for meg er at han lar baby gråte seg i søvn når han er vant med at jeg sitter hos han til han sovner. Er jeg på kveldsvakt er baby helt utkjørt på morgenen dagen etter fordi pappa har latt han gråte seg i søvn. Han går innom innimellom. Jeg har prøvd denne metoden og ser tydelig at gutten synes det er veldig ubehagelig og han ser redd ut, han sovner fort når jeg synger eller klapper han litt. Dette nekter mannen å høre fordi han skal lære gutten å sove selv og at pappa ikke koser med han til han sovner. Jeg kjenner på hele meg at denne metoden er feil og at baby ikke får noe godt ut av dette. Pappa nekter å respektere meg og sier bare at "dette får vel jeg fikse da, som med nr 1". Som om min metode er helt feil. Jeg gjør bare det som kjennes rett og som jeg føler med hele meg er det rette for sønnen vår akkurat nå. Om jeg må går fra han.. har jeg ingen kontroll på alkoholforbruk, kjefting, urettferdige handlinger, uforsvarlighet i mine øyne... en annen grunn til at jeg nå vil dra er den totale mangelen for respekt for meg, og et språk som jeg ikke kan la barna være vitne til lenger. Han håner og er rett og slett slem. Hva gjør jeg?! Det er jo mine meninger mot hans... han mener han har full kontroll med en 6 pk innabords, at strenghet og kjeft er det beste for å få respekt, at barnet trenger å sovne selv uansett om han ikke liker det og virker uvel av det. Jeg er rett og slett veldig redd for hvordan barna vil ha det på samvær. Evt 50/50 for største................. hva tror dete sjansen er for at han får barna 50/50 når de er 5 og snart 1 år?? Jeg vet han vil gjøre alt for å ødelegge for meg, og få delt omsorg. Noen råd? Anonymkode: 631f3...978
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2017 #2 Skrevet 2. juli 2017 Du oppfostrer Generasjon Krenk ja😂 Anonymkode: a1a12...88a
Gjest Antarctica Skrevet 2. juli 2017 #3 Skrevet 2. juli 2017 Du har skrevet om dette før. Slutt å skrive her, få mannen din på et foreldrekurs og bestill mekling i samme slengen. Og kutt ut den der unnskyldningen om "hva hvis han får 50% omsorg". Det er ingen som "får" noe som helst, det er foreldrene som blir enige, og blir de det ikke må de ta det til retten. Din manns atferd er skadelig for barn, og det ser ikke ut til at han liker dem noe særlig heller. Ta konsekvensen av det, og ta ansvar for dine barns utvikling.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå