Kunne du ha blitt i et forhold der...

[Anonym bruker]

Alt er bra bortsett fra at dere kun har sex ca. hver tredje måned og det ikke er noe som endrer seg? Der du alltid må ta insjativ men stort sett får avslag?

Anonymkode: 2b5bd...e8f

[Anonym bruker]

Ja det kunne jeg. 

Tidligere var jeg i ett forhold hvor det var mye sex, men alt annet var dårlig. 

Nå er jeg i ett forhold med lite sex (4-6 ganger pr mnd), men alt annet er bra. Får mye kos og omsorg. 

Har det mye bedre nå i dette forholdet med lite sex. Vil aldri bytte ut mannen min. 

Anonymkode: deace...cd5

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke at jeg hadde greid i lengden. Eneste unntaket er om det er sykdom hos partneren som er årsaken.

Jeg tenker at man er to i et forhold, og det som gjør et forhold forskjellig fra platonisk vennskap er det seksuelle. For meg er det seksuelle viktig. Skulle jeg leve med en partner som hele tiden avviste meg så ville det til slutt gå utover mitt selvbilde som kvinne. Sex og nok hudkontakt er noe som er veldig viktig for å opprettholde nærheten i forholdet, det er hormonelt, hudkontakt og sex gjør at vi produserer mer av tilknytningshormonet. Det vil også si, jo mindre hudkontakt og sex man har, jo mindre tilknytning vil man mest trolig føle etterhvert.

Hvis den sterkt reduserte sexlysten hadde kommet uti forholdet så hadde jeg forventet av mannen at han tok seg en tur til lege for å sjekke om noe er galt fysisk. Hvis han hadde psykiske problemer som ødela lysten ville jeg forventet at han skaffet seg hjelp for det. Hvis det var stress, dårlig livsstil, dårlig kosthold/røyking/alkohol eller minimalt med trening som var årsaken ville jeg forventet at han gjorde noe med det. Var det problemer i forholdet som var årsaken til manglende sexlyst ville jeg forventet at vi gikk til parterapi, og ev. sexolog for å finne tilbake til tidligere sexliv vi hadde hatt sammen. Om mannen var uvillig til å gjøre noe med årsakene til manglende sexlyst, da ville jeg sett på det som veldig respektløst og da hadde nok veien til å gå vært kort!

Anonymkode: fa453...c63

[Anonym bruker]

Jeg var i et slikt. Samboer var en flott pappa, hadde fast arbeid osv.

Men sexmangelen gikk hånd i hånd med en større eksistensiell mangel for meg. Å elske er et ord som kan bety to ting: noe emosjonelt og noe fysisk. For meg ble forholdet en langsom sultedød.

Siden han så sjelden ønsket sex, var han også litt redd for å komme med en utilsiktet "invitt". Derfor trakk han seg fra det meste av fysisk nærhet. Da ble det enda verre. I frykt for at jeg skulle bli kåt og klengete, og legge press på ham, avsto han fra kyssing og klining, så fra å holde omkring meg i senga før vi sovnet, og deretter skar han jammen ned på klemmene, og trakk hånda til seg når jeg prøvde å leie ham.

Det ble nesten tragikomisk, og voldsomt symbolmettet. Avvisningen var så total. Jeg kunne nesten ha levd med null sex hvis jeg i det minste hadde fått kyss, klapp og klem, men da hele kontakten tørket inn, ble vi helt fremmedgjorte for hverandre.

Anonymkode: 137b6...2e3

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det kunne jeg. 

Tidligere var jeg i ett forhold hvor det var mye sex, men alt annet var dårlig. 

Nå er jeg i ett forhold med lite sex (4-6 ganger pr mnd), men alt annet er bra. Får mye kos og omsorg. 

Har det mye bedre nå i dette forholdet med lite sex. Vil aldri bytte ut mannen min. 

Anonymkode: deace...cd5

4-6 ganger pr mnd kan vel ikke akkurat sammenlignes med en gang hver tredje måned.

Anonymkode: dce55...24c

[beef sister]

Ja, jeg kunne nok ha gjort det, men en forutsetning for det ville ha vært at jeg stod fritt til å ha sex med andre. Men jeg hadde neppe holdt ut i lengden, for et forhold bør være mer enn et godt vennskap.