Er det håp? Sint far og sinte unger.

[Anonym bruker]

Jeg ga mannen et ultimatum. Slutt med kjefting og brøling eller flytt. Han klarte det ikke så nå er vi ikke sammen lenger. 

Ungene er forferdelig sinte. De hisser seg opp av ingenting og kjefter og smeller, er akkurat som faren på det området. Minste på 7 er verst. Er prikk lik. Går og mumler og er sur og kjefter og smeller og skylder på alle andre med en gang han ikke får noe til, og så tar han offerrollen. "da får jeg bare gjøre det da", og uffer og stønner mens han driver på. Hva kan jeg gjøre for at de skal slutte å være sånn? Går det over når de ikke bor med faren som er slik hver dag? Jeg pleier ikke å hisse meg opp oga filleting. Jeg vil ikke at de skal bli som ham. 😳 

Vær så snill å ikke sleng dritt nå. Jeg har prøvd så godt jeg kan å få denne familien til å fungere, har krevd sinnemestringskurs, har vært på fvk, ol. Dette med at ungene er sinte har jeg sett det siste året. Det blir bare verre og verre  

 

Anonymkode: 0989c...ba3

[Anonym bruker]

Du har krevd sinnemestringskurs - fulgte mannen det opp og fullførte det? Om han fremdeles er slike sint etter et slikt kurs ville jeg krevd at han godtok og fulgte opp foreldreveiledning i tillegg til sinnemestringskurs før han kan ha barna over tid på samvær.

Ungene ville jeg skaffet profesjonell hjelp, de er skadet av fars adferd og de trenger hjelp. Det blir verre og verre, dvs. du greier ikke hjelpe barna på egen hånd, og det er ditt ansvar å beskytte barna mot far om det er det du må.

Du og far bor ikke sammen lenger? Da er det tilbake til familievernkontoret til ny mekling ang. samvær. Kontakt også barnevernet eller andre for å få hjelp med barna. Du må ta tak i dette så fort som mulig!

Anonymkode: 17626...a5f

[Rivjernet]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har krevd sinnemestringskurs - fulgte mannen det opp og fullførte det? Om han fremdeles er slike sint etter et slikt kurs ville jeg krevd at han godtok og fulgte opp foreldreveiledning i tillegg til sinnemestringskurs før han kan ha barna over tid på samvær.

Ungene ville jeg skaffet profesjonell hjelp, de er skadet av fars adferd og de trenger hjelp. Det blir verre og verre, dvs. du greier ikke hjelpe barna på egen hånd, og det er ditt ansvar å beskytte barna mot far om det er det du må.

Du og far bor ikke sammen lenger? Da er det tilbake til familievernkontoret til ny mekling ang. samvær. Kontakt også barnevernet eller andre for å få hjelp med barna. Du må ta tak i dette så fort som mulig!

Anonymkode: 17626...a5f

Vi er jo født med ett temperament også da, så det er jo ikke sikkert at alt er faren sin skyld . Det er også litt naivt å tro at man bare kan kreve sinnemestringskurs osv, hvis far ikke vil det så er det ikke så mye mor kan gjøre med den saken. Men ellers er jeg enig!👍🏻

[Gjest Antarctica]

Gi ungene tid. De har ikke så mange verktøy. Og far har jo vist dem et reaksjonsmønster som det ikke er så lett å erstatte. Det tar tid å øve inn nye vaner. Vis dem ved ditt eget eksempel hvordan det går an å reagere mer adekvat: le litt og tøys litt, ta motgang med humor, trøst dem selv når de ikke viser "tristhet" (for deres sinte uttrykk kan også være en erstatning for tårer) og når de har overskudd: snakk om disse tingene. 

En flott film om følelser heter "Innsiden ut", den kan dere bruke som utgangspunkt for samtale!

[Rivjernet]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ga mannen et ultimatum. Slutt med kjefting og brøling eller flytt. Han klarte det ikke så nå er vi ikke sammen lenger. 

Ungene er forferdelig sinte. De hisser seg opp av ingenting og kjefter og smeller, er akkurat som faren på det området. Minste på 7 er verst. Er prikk lik. Går og mumler og er sur og kjefter og smeller og skylder på alle andre med en gang han ikke får noe til, og så tar han offerrollen. "da får jeg bare gjøre det da", og uffer og stønner mens han driver på. Hva kan jeg gjøre for at de skal slutte å være sånn? Går det over når de ikke bor med faren som er slik hver dag? Jeg pleier ikke å hisse meg opp oga filleting. Jeg vil ikke at de skal bli som ham. 😳 

Vær så snill å ikke sleng dritt nå. Jeg har prøvd så godt jeg kan å få denne familien til å fungere, har krevd sinnemestringskurs, har vært på fvk, ol. Dette med at ungene er sinte har jeg sett det siste året. Det blir bare verre og verre  

 

Anonymkode: 0989c...ba3

Det tar nok litt tid før du ser noen effekt av bruddet på barna dine, men det høres ut som du har gjort det riktige her. Du har satt barnas beste først. Så det syns jeg du skal kjenne litt på. Mange lar ting skure og gå alt for lenge, i frykt for å bli alene .

Dette høres nok litt hardt ut,men; mitt råd er å kutte diskusjonen når barnet ditt bikker over til å bli sintere enn det som er rimelig ift situasjonen . Da ville jeg sagt at "nå merket jeg at du begynner å bli veldig sint, vi tar en pause slik at du får roet deg ned. Du vil bli hørt ,men bare når vi kan snakke sammen på en skikkelig måte."

Det vil nok ta tid å snu dette, og gutten din vil muligens alltid ha temperament, men det er viktig å lære han metoder han kan bruke for å klare å roe seg ned. Jeg er en hissigpropp av dimensjoner selv, og det å ta en pause i en opphetet situasjon er det aller beste rådet jeg kan gi. Min erfaring er at det er det som fungerer best.

 

Endret 30. juni 2017 av Stinkerbelle

[Anonym bruker]

Ungene er født med et temperament. Å bare avfeie og tro at ingenting ligger i genene og alt i oppdragelse blir dessverre feil. Kanskje har de fars temperament. Og kanskje er det noe du først og fremst må akseptere før du forsøker å finne ut hvordan du skal håndtere det?

Det virker som du mener din personlighet og måte å håndtere ting på er "fasiten" og den aller beste?

Temperament behøver ikke være negativt. Tvert imot. Men hvis du utstråler til dine barn at deres temperament er negativt gir du ungene dine følelsen av å være "feil" og ikke bra nok i mors øyne. 

Regner med at du avfeier innlegget mitt. Mennesker er som regel slik innrettet at vi går i forsvarsposisjon når vi leser noe som sier at vi må se innover i oss selv i stedet for å skylde på andre. Men det er kun opp til deg. Du kan ikke endre andre enn deg selv. 

Anonymkode: 89bf5...9e6

[Anonym bruker]

Sinnet kan og ligge i genene. Gikk selv fra en sint mann. Dette er flere år siden. Og ser at sønnen min på 8 år begynner å få det samme sinnet, også sjalusien til faren sin. Når han blir sjalu blir han veldig hevngjerrig. Og dette har han ikke sett faren gjøre. Så ja personlighet kan arves.

Min sønn kan være verdens snilleste og også ekstremt sint. Prøver å fokusere så mye som mulig på de positive sidene hans, også også rettlede han til hva som er rett og galt. Føler at det hjelper en del. Og han får lov til å føle sinne, men ikke eksplodere på den måten han kan gjøre. 

Anonymkode: 56524...559

[Gjest Antarctica]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ungene er født med et temperament. Å bare avfeie og tro at ingenting ligger i genene og alt i oppdragelse blir dessverre feil. Kanskje har de fars temperament. Og kanskje er det noe du først og fremst må akseptere før du forsøker å finne ut hvordan du skal håndtere det?

Det virker som du mener din personlighet og måte å håndtere ting på er "fasiten" og den aller beste?

Temperament behøver ikke være negativt. Tvert imot. Men hvis du utstråler til dine barn at deres temperament er negativt gir du ungene dine følelsen av å være "feil" og ikke bra nok i mors øyne. 

Regner med at du avfeier innlegget mitt. Mennesker er som regel slik innrettet at vi går i forsvarsposisjon når vi leser noe som sier at vi må se innover i oss selv i stedet for å skylde på andre. Men det er kun opp til deg. Du kan ikke endre andre enn deg selv. 

Anonymkode: 89bf5...9e6

Jeg er født med et kjempetemperament, så jeg tror deg. Men å utsette andre for kjefting og brøling er likevel ikke greit. For man vet ikke hva DE er født med - kanskje med en masse frykt, som blir trigget av andres roping? Så selv om du ikke syns det er så farlig med litt sinne, betyr ikke det at andre føler det noe ålreit å være hoggestabbe.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Jeg vet vi er født med forskjellig temperament, men det er uansett ikke lov til å kjefte og skjelle ut andre mennesker. 

 

Anonymkode: 0989c...ba3