Hvorfor blir alenemødre sett ned på?

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men kvinner som drar til Storken produserer jo ikke skilsmissebarn da det aldri har vært verken giftemål eller skilsmisse mellom barnets mor og far. Ergo omfatter statistikken ikke disse kvinnene. Og ikke alle barn av alenemødre mangler farsfigur. Mange av dem jeg kjenner, inkludert meg selv, har en mann i livet til barna som fungerer som far. Far til mine eldste er død, og mannen har steppet inn i rollen som far - han drar på fisketurer og fotballkamper med barna, lærer dem å skru på bil, prater med dem om alt mulig og tilbringer kvalitetstid med dem. Du snakker videre om at mor får hovedomsorgen etter skilsmissen på grunn av morpresumsjonen - der er jeg ikke helt enig. I svært mange tilfeller gir fedre faen i å se ungene sine og ønsker SELV ikke mer samvær.

Anonymkode: 40441...4d2

Undersøkelsene viser til at barna klarer seg rett og slett ræva for både skillsmissebarn og alenemødre. Ja, de som drar til storken har aldri blitt skilt. Ordkløveriet ditt ser ikke ut til å hjelpe barnas resultater på den norske eller amerikanske statistikken. Barn av alenemødre eller skillsmissebarn. 

Flott at baret ditt har en farsfigur og de høres ut som om han kan være far til din yngste. Da er du vel ikke lenger alenemor eller en del av statistikken. Det gjør ikke at statistikken er feil av den grunn bare fordi du ikke lenger er en del av den. 

"I svært mange tilfeller gir fedre faen i å se ungene sine og ønsker SELV ikke mer samvær."

Det tror jeg ikke noe på. Dokumenter påstanden din.

Anonymkode: 44e2f...d88

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Undersøkelsene viser til at barna klarer seg rett og slett ræva for både skillsmissebarn og alenemødre. Ja, de som drar til storken har aldri blitt skilt. Ordkløveriet ditt ser ikke ut til å hjelpe barnas resultater på den norske eller amerikanske statistikken. Barn av alenemødre eller skillsmissebarn. 

Flott at baret ditt har en farsfigur og de høres ut som om han kan være far til din yngste. Da er du vel ikke lenger alenemor eller en del av statistikken. Det gjør ikke at statistikken er feil av den grunn bare fordi du ikke lenger er en del av den. 

"I svært mange tilfeller gir fedre faen i å se ungene sine og ønsker SELV ikke mer samvær."

Det tror jeg ikke noe på. Dokumenter påstanden din.

Anonymkode: 44e2f...d88

Vel, jeg kan ikke fremlegge opptak av telefonsamtaler med søsters mann og far til hennes barn, der han "straffer" henne for å ha forlatt ham ved å kutte samvær med barna. Søk opp utallige tråder på DiB der far saboterer samværet, prioriterer ny kjæreste fremfor barna og så videre. Og "undersøkelsene viser til at barna klarer seg rett og slett ræva for både skilsmissebarn og alenemødre" er ikke en sann påstand. Statistikken viser at barn av alenemødre har høyere RISIKO for å klare seg dårligere - det betyr ikke at ALLE barn av alenemødre gjør det. Lær deg å lese statistikk, er du snill. Hele innlegget ditt, og forrige innlegg oser av "pro-far"-holdning, der du mener at alle fedre ønsker masse samvær med barna sine og det er alltid mor sin skyld at familien er brutt opp. Ikke mulig å ha en saklig diskusjon med noen som har slik standpunkt.

Anonymkode: 40441...4d2

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg kan ikke fremlegge opptak av telefonsamtaler med søsters mann og far til hennes barn, der han "straffer" henne for å ha forlatt ham ved å kutte samvær med barna. Søk opp utallige tråder på DiB der far saboterer samværet, prioriterer ny kjæreste fremfor barna og så videre. Og "undersøkelsene viser til at barna klarer seg rett og slett ræva for både skilsmissebarn og alenemødre" er ikke en sann påstand. Statistikken viser at barn av alenemødre har høyere RISIKO for å klare seg dårligere - det betyr ikke at ALLE barn av alenemødre gjør det. Lær deg å lese statistikk, er du snill. Hele innlegget ditt, og forrige innlegg oser av "pro-far"-holdning, der du mener at alle fedre ønsker masse samvær med barna sine og det er alltid mor sin skyld at familien er brutt opp. Ikke mulig å ha en saklig diskusjon med noen som har slik standpunkt.

Anonymkode: 40441...4d2

Amerikansk statistikk er for øvrig mye basert på økonomiske vanskeligheter for alenemødre. De som drar til Storken fordi ingen menn vil lage barn med dem, eller at de ikke har funnet en stabil far til barn de ønsker å få, må betale dyrt for å bli befruktet, slik at de bør ha økonomi til dette. De fleste kvinner i Norge har mulighet til å jobbe 100 % for anstendig lønn og ha forsørgerevne overfor seg selv og barna sine.

Anonymkode: 40441...4d2

[Anonym bruker]

1 time siden, Stinkerbelle skrev:

Jeg lurer på hva du egentlig tror alenemødre får av stønader, egentlig? Ja vi er heldige i dette landet, men det er ikke så lukrativt at det å være alenemor er noe å strebe etter.

• Overgangsstønad (17500 pr mdn ca)
• Stønad til barnetilsyn
• Barnetrygd for ett barn ekstra
• Barnebidrag

Gir fort mellom 25 000 og 30 000 i mnd.

Jeg sa ikke at det var noe å strebe etter. Men de som er der liker å surve over hvor fælt det er og hvor synd det er på dem. De som jobber og forsørger seg selv er langt mindre opptatt av "offer-rollen":

Anonymkode: da83f...cd7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg kan ikke fremlegge opptak av telefonsamtaler med søsters mann og far til hennes barn, der han "straffer" henne for å ha forlatt ham ved å kutte samvær med barna. Søk opp utallige tråder på DiB der far saboterer samværet, prioriterer ny kjæreste fremfor barna og så videre. Og "undersøkelsene viser til at barna klarer seg rett og slett ræva for både skilsmissebarn og alenemødre" er ikke en sann påstand. Statistikken viser at barn av alenemødre har høyere RISIKO for å klare seg dårligere - det betyr ikke at ALLE barn av alenemødre gjør det. Lær deg å lese statistikk, er du snill. Hele innlegget ditt, og forrige innlegg oser av "pro-far"-holdning, der du mener at alle fedre ønsker masse samvær med barna sine og det er alltid mor sin skyld at familien er brutt opp. Ikke mulig å ha en saklig diskusjon med noen som har slik standpunkt.

Anonymkode: 40441...4d2

Dine personlige erfaringer er uinteressante. Din påstand var at "I svært mange tilfeller gir fedre faen i å se ungene sine og ønsker SELV ikke mer samvær." Dersom du mener at det i svært mange tilfeller prosentvis i Norge er fedre som gir faen, så får du dokumentere det eller la være å skrive det.

Ja, risikoen er betydelig høyere og det gir seg utslag i at akkurat den prosenten som er angitt får det utfallet. "Alle" er aldri noe som brukes i statistikk. Hva skal man med statistikk der alle er med. Det er like uinteressant som dine personlige telefonsamtaler. 

"forrige innlegg oser av "pro-far"-holdning, der du mener at alle fedre ønsker masse samvær med barna sine og det er alltid mor sin skyld at familien er brutt opp. "

Det er riktig at jeg mener at det er mange fedre som vil, men blir nektet omsorg med sine barn. Det motsatte kan vel ikke sies når mødre ender med samvær i 90% av tilfellene i Norge. Da bør det ve si seg selv at pro-mor holdninger er noe vi trenger mye mindre av. Det er ved tanke på det som er best for barna. På dette området er det knapt noe likestilling. Taperne er barna og økonomisk er det fedrene. Hørt om mødre som betaler barnebidrag? 

Dersom du mener at jeg har sagt at det alltid er mødre sin skyld at familien er brutt opp, så får du sitere ett av mine innlegg. Jeg har ikke skrevet noe slikt. 

Anonymkode: 44e2f...d88

[Rivjernet]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

• Overgangsstønad (17500 pr mdn ca)
• Stønad til barnetilsyn
• Barnetrygd for ett barn ekstra
• Barnebidrag

Gir fort mellom 25 000 og 30 000 i mnd.

Jeg sa ikke at det var noe å strebe etter. Men de som er der liker å surve over hvor fælt det er og hvor synd det er på dem. De som jobber og forsørger seg selv er langt mindre opptatt av "offer-rollen":

Anonymkode: da83f...cd7

At overgangsstønaden er så høy ante jeg ikke, men den er uansett en stønad man får i 3 år. Etter barnet blir 1 år stilles det krav om arbeid/skole og da kuttes den ned etter hvor mye man tjener. Dette er en stønad som er laget slik at man skal slippe å holde sammen av økonomiske årsaker. Er du imot denne ordningen? Hvis svaret ditt er nei på det spm burde du heller ikke holde det imot noen, at de mottar denne stønaden.

Offerrolle? Jeg vet ikke hvem du kjenner , men de alenemødrene jeg omgås ( meg selv inkludert ) er ståpå-damer. Som svelger kameler på langs, og på tvers . Som tar støyten for fedre som ikke stiller opp. Som bruker alle pengene sine på bolig, og på at barna skal ha det de trenger. Som setter seg selv sist, alltid! 

Det er noe helt annet å være alene. Man har ingen skulder å lene seg på når man er sliten. Det siste man trenger i en slik situasjon er fordømmelse fra andre.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Dine personlige erfaringer er uinteressante. Din påstand var at "I svært mange tilfeller gir fedre faen i å se ungene sine og ønsker SELV ikke mer samvær." Dersom du mener at det i svært mange tilfeller prosentvis i Norge er fedre som gir faen, så får du dokumentere det eller la være å skrive det.

Ja, risikoen er betydelig høyere og det gir seg utslag i at akkurat den prosenten som er angitt får det utfallet. "Alle" er aldri noe som brukes i statistikk. Hva skal man med statistikk der alle er med. Det er like uinteressant som dine personlige telefonsamtaler. 

"forrige innlegg oser av "pro-far"-holdning, der du mener at alle fedre ønsker masse samvær med barna sine og det er alltid mor sin skyld at familien er brutt opp. "

Det er riktig at jeg mener at det er mange fedre som vil, men blir nektet omsorg med sine barn. Det motsatte kan vel ikke sies når mødre ender med samvær i 90% av tilfellene i Norge. Da bør det ve si seg selv at pro-mor holdninger er noe vi trenger mye mindre av. Det er ved tanke på det som er best for barna. På dette området er det knapt noe likestilling. Taperne er barna og økonomisk er det fedrene. Hørt om mødre som betaler barnebidrag? 

Dersom du mener at jeg har sagt at det alltid er mødre sin skyld at familien er brutt opp, så får du sitere ett av mine innlegg. Jeg har ikke skrevet noe slikt. 

Anonymkode: 44e2f...d88

Ja, jeg jobber sammen med to mødre som betaler barnebidrag - de har barna hhv. 50/50 og 40/60 med far og tjener bedre enn far. Kjenner også en familie der mor er kronisk syk og har samvær annenhver helg og en ettermiddag i uka pluss halve ferier. Der er mor svært god omsorgsperson, men ønsker at far som er fysisk frisk har barna mest, slik at de får med seg friluftsliv, blir med på mer og har en mer opplagt omsorgsperson i hverdagen. Kjenner også flere fedre som stakk før/under/etter graviditeten og ikke ønsker samvær. Inkludert min søsters eks som i klare ordelag fortalte meg og min mor at hvis min søster ikke tar ham tilbake, kutter han ut barna. Hun nektet å ta ham tilbake, og han har ikke sett dem på 4 år nå. Han har heller ikke sendt julegave, ringt eller forsøkt å ta kontakt med barna på annen måte. Eldste barnet har egen Facebook og Skype, slik at det ikke er mulig for mor å sile ut henvendelser fra far for å sabotere.

Igjen, du leser statistikk feil. RISIKO for noe betyr ikke at det skjer. Det betyr nettopp det - risiko. På samme måte som alle som soler seg ikke får hudkreft, men har RISIKO for å få det som er større sammenlignet med folk som ikke soler seg, er det veldig mange barn av alenemødre som klarer seg bra, tar utdanning, klarer å holde på jobb, stifte familie osv. Halvparten i Norge skiller seg, antall samlivsbrudd etter samboerskap er enda høyere, og det er en del barn som blir født utenfor fast forhold i tillegg. Jeg nekter å tro at over halvparten av alle barn i Norge får et "ræva" liv. Men de har større risiko for enkelte ting som gjør at de kan få det litt mer vanskelig her i livet.

Du sier jeg må dokumentere at mange fedre ikke ønsker kontakt med barna sine. Da må du dokumentere at mange mødre saboterer samvær. Det finnes faktisk ikke statistikk på dette, fordi det ofte er ord mot ord og basert på PERSONLIGE ERFARINGER til folk. Så hvis alle sine personlige erfaringer er uinteressante, kan man ikke lage statistikk over hvor mye sabotasje og manglende interesse for barna sine det er ute og går.

Anonymkode: 40441...4d2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg jobber sammen med to mødre som betaler barnebidrag - de har barna hhv. 50/50 og 40/60 med far og tjener bedre enn far. Kjenner også en familie der mor er kronisk syk og har samvær annenhver helg og en ettermiddag i uka pluss halve ferier. Der er mor svært god omsorgsperson, men ønsker at far som er fysisk frisk har barna mest, slik at de får med seg friluftsliv, blir med på mer og har en mer opplagt omsorgsperson i hverdagen. Kjenner også flere fedre som stakk før/under/etter graviditeten og ikke ønsker samvær. Inkludert min søsters eks som i klare ordelag fortalte meg og min mor at hvis min søster ikke tar ham tilbake, kutter han ut barna. Hun nektet å ta ham tilbake, og han har ikke sett dem på 4 år nå. Han har heller ikke sendt julegave, ringt eller forsøkt å ta kontakt med barna på annen måte. Eldste barnet har egen Facebook og Skype, slik at det ikke er mulig for mor å sile ut henvendelser fra far for å sabotere.

Igjen, du leser statistikk feil. RISIKO for noe betyr ikke at det skjer. Det betyr nettopp det - risiko. På samme måte som alle som soler seg ikke får hudkreft, men har RISIKO for å få det som er større sammenlignet med folk som ikke soler seg, er det veldig mange barn av alenemødre som klarer seg bra, tar utdanning, klarer å holde på jobb, stifte familie osv. Halvparten i Norge skiller seg, antall samlivsbrudd etter samboerskap er enda høyere, og det er en del barn som blir født utenfor fast forhold i tillegg. Jeg nekter å tro at over halvparten av alle barn i Norge får et "ræva" liv. Men de har større risiko for enkelte ting som gjør at de kan få det litt mer vanskelig her i livet.

Du sier jeg må dokumentere at mange fedre ikke ønsker kontakt med barna sine. Da må du dokumentere at mange mødre saboterer samvær. Det finnes faktisk ikke statistikk på dette, fordi det ofte er ord mot ord og basert på PERSONLIGE ERFARINGER til folk. Så hvis alle sine personlige erfaringer er uinteressante, kan man ikke lage statistikk over hvor mye sabotasje og manglende interesse for barna sine det er ute og går.

Anonymkode: 40441...4d2

Du kan jo for øvrig se statistikk over hvor mange menn i Norge som hvert år blir pålagt å avgi DNA-prøve i farsskapssak. Når en far nekter å ta DNA-test, betyr det at han ikke har noe interesse av å finne ut om barnet er hans. Hvis denne faren ønsket å se barnet, ville han fortere en svint finne ut om barnet virkelig er hans, og krevd samvær umiddelbart etter positiv DNA-test.

Anonymkode: 40441...4d2

[Gjest Antarctica]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo Pascal du kom frem til følgende uten å begrunne påstanden 

"Så det er ikke mangelen på far som skader ungene, men mangelen på penger og på omsorgsgivere." Du konkluderer. 

Videre kommenterer du ikke de norske studiene som kommer frem til det samme i Norge med norske barn og vårt velferdssystem. Her er det igjen. Skilsmissebarn kommer dårlig ut i en rekke type undersøkelser som kriminalitet. Fra før av er det kjent at skilsmissebarn er mest uføre, dårligere karakterer, blir oftere skilt selv, oftere forsøker å begå selvmord, drikker mer, og oftere tester narkotika. 

Hva er du ikke forstår med at dette er Norge? Har du skilsmissebarn og bare nekter å se fakta i øynene? Klikk på linkene da vel. 

Anonymkode: 44e2f...d88

Ok, da sier vi det sånn. Norge og USA er to helt identiske samfunn med helt identiske tradisjoner og identiske sosiale ordninger, og det som går galt i USA vil gå helt likedan i Norge. Ferdig med det.

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

• Overgangsstønad (17500 pr mdn ca)
• Stønad til barnetilsyn
• Barnetrygd for ett barn ekstra
• Barnebidrag

Gir fort mellom 25 000 og 30 000 i mnd.

Jeg sa ikke at det var noe å strebe etter. Men de som er der liker å surve over hvor fælt det er og hvor synd det er på dem. De som jobber og forsørger seg selv er langt mindre opptatt av "offer-rollen":

Anonymkode: da83f...cd7

De to første ordningene der gjelder bare hvis du har lav eller ingen inntekt fra før. OS reduseres også suksessivt hvis du begynner å tjene mer. 

Og "barnetrygd for ett barn ekstra" fins ikke lenger, men man kan søke om utvidet barnetrygd - som også behovsprøves. Bidraget er avhengig av fars inntekt, og har han liten inntekt får man ingen ting, men kan søke bidragsforskudd (som er rundt tusenlappen.) 

Så at disse ytelsene "fort" gir  30.000 kr, er optimistisk.

Endret 29. juni 2017 av Pashla

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Pashla skrev:

De to første ordningene der gjelder bare hvis du har lav eller ingen inntekt fra før. OS reduseres også suksessivt hvis du begynner å tjene mer. 

Og "barnetrygd for ett barn ekstra" fins ikke lenger, men man kan søke om utvidet barnetrygd - som også behovsprøves. Bidraget er avhengig av fars inntekt, og har han liten inntekt får man ingen ting, men kan søke bidragsforskudd (som er rundt tusenlappen.) 

Så at disse ytelsene "fort" gir  30.000 kr, er optimistisk.

Jeg er for det meste enig med deg Pashla, men akkurat når det kommer til barnetrygd for et ekstra barn så er ikke det behovsprøvd (hvis det ikke har kommet nye regler de siste tre årene, og hvis så er tilfelle så sier jeg unnskyld for at jeg påstår at du tok feil).

Når det kommer til alenemødre så er ikke mitt inntrykk at alle ser ned på alenemødre, men det er også en realitet at mange alenemødre (eller alenefedre) har dårlig økonomi pga liten fleksibilitet I forhold til når og hvor man kan jobbe, og de har en mer krevende hverdag enn hva en mor eller far i en velfungerende kjernefamilie har.

Selv er jeg alenemor og har en eksmann som ble psykisk syk, og som valgte å bryte familielivet fordi han hadde mer enn nok med seg selv. Jeg kjempet lenge for at vi skulle forbli en familie, men noen ganger er det ikke mulig og til slutt så måtte jeg se at min mann flyttet ut. Det var et stort nederlag for både han og meg, men vi samarbeider godt for å opprettholde kontakten så godt som mulig mellom vår datter og far. Han har barnet annenhver helg, og utover det så legger jeg til rette for at han kan se henne når han klarer. Jeg er også på tilbudssiden I forhold til at han kan ha henne mer, men det er han ikke istand til pr. dags dato. Når det kommer til barnebidrag så er ikke han bidragsdyktig da han går på aap (lav sats), men jeg er så heldig å ha en veldig godt betalt jobb og har utbetalt over 95.000 kr I måneden. For å lette livet til min eksmann og for at min datter skal ha det ok når hun er hos han betaler jeg han 10.000 kr I bidrag i måneden. Det er ikke noe jeg er pålagt, men jeg ser ikke behovet for at jeg skal sitte igjen med 55.000 kr I måneden etter at alt er betalt, mens han skal sitte igjen med 4000 kr etter faste utgifter.

Når det kommer til å få hverdagen til å fungere så er det helt klart en utfordring når man er alene med barn, men der igjen er jeg heldig da jeg økonomisk har mulighet til å kjøpe tjenester. Jeg har vaskehjelp 2 ganger pr uken, jeg setter bort alt av vedlikehold på huset, og jeg har en som klipper plenen og ordner I hagen 1 gang pr uken. Det eneste jeg egentlig må gjøre er å jobbe, ta vare på min datter, lage mat og rydde. Jeg er fullstendig klar over at jeg er meget heldig og at veldig mange ikke har det som meg, men jeg kjenner en del alenemødre fra alle samfunnslag og jeg ser iallefall ikke ned på noen uansett hvor mye de sliter økonomisk eller hvor lite faren til disse har barna bare fordi de innehar statusen alenemødre. Når det er sagt så er jeg fullstendig klar over at det finnes mødre som gir far så lite omsorg som mulig pga bidrag og I disse tilfellene frykter jeg at barna blir kun et middle I kampen om pengene og de barna er jeg oppriktig bekymret for.

 

Anonymkode: 73c3d...4a1

[Anonym bruker]

4 timer siden, Stinkerbelle skrev:

At overgangsstønaden er så høy ante jeg ikke, men den er uansett en stønad man får i 3 år. Etter barnet blir 1 år stilles det krav om arbeid/skole og da kuttes den ned etter hvor mye man tjener. Dette er en stønad som er laget slik at man skal slippe å holde sammen av økonomiske årsaker. Er du imot denne ordningen? Hvis svaret ditt er nei på det spm burde du heller ikke holde det imot noen, at de mottar denne stønaden.

Offerrolle? Jeg vet ikke hvem du kjenner , men de alenemødrene jeg omgås ( meg selv inkludert ) er ståpå-damer. Som svelger kameler på langs, og på tvers . Som tar støyten for fedre som ikke stiller opp. Som bruker alle pengene sine på bolig, og på at barna skal ha det de trenger. Som setter seg selv sist, alltid! 

Det er noe helt annet å være alene. Man har ingen skulder å lene seg på når man er sliten. Det siste man trenger i en slik situasjon er fordømmelse fra andre.

Er virkelig overgangsstønaden så høy? Jeg fikk det i 2012, og da var det ca 12 000 minus skatt, noe som ga en utbetaling på ca 9000 pr mnd. Fikk ikke bidrag, men en ekstra barnetrygd.

 

Må si det er mye bedre nå. Er i full jobb og tjener godt. Får fortsatt en ekstra barnetrygd da, men ellers ingenting. Synes ikke det var økonomisk gunstig "å leve på nav" i det hele tatt, men måtte ha overgangsstønad ett år for å fullføre utdanning.

Anonymkode: 364ca...469

[Gjest Antarctica]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er for det meste enig med deg Pashla, men akkurat når det kommer til barnetrygd for et ekstra barn så er ikke det behovsprøvd (hvis det ikke har kommet nye regler de siste tre årene, og hvis så er tilfelle så sier jeg unnskyld for at jeg påstår at du tok feil).

Når det kommer til alenemødre så er ikke mitt inntrykk at alle ser ned på alenemødre, men det er også en realitet at mange alenemødre (eller alenefedre) har dårlig økonomi pga liten fleksibilitet I forhold til når og hvor man kan jobbe, og de har en mer krevende hverdag enn hva en mor eller far i en velfungerende kjernefamilie har.

Selv er jeg alenemor og har en eksmann som ble psykisk syk, og som valgte å bryte familielivet fordi han hadde mer enn nok med seg selv. Jeg kjempet lenge for at vi skulle forbli en familie, men noen ganger er det ikke mulig og til slutt så måtte jeg se at min mann flyttet ut. Det var et stort nederlag for både han og meg, men vi samarbeider godt for å opprettholde kontakten så godt som mulig mellom vår datter og far. Han har barnet annenhver helg, og utover det så legger jeg til rette for at han kan se henne når han klarer. Jeg er også på tilbudssiden I forhold til at han kan ha henne mer, men det er han ikke istand til pr. dags dato. Når det kommer til barnebidrag så er ikke han bidragsdyktig da han går på aap (lav sats), men jeg er så heldig å ha en veldig godt betalt jobb og har utbetalt over 95.000 kr I måneden. For å lette livet til min eksmann og for at min datter skal ha det ok når hun er hos han betaler jeg han 10.000 kr I bidrag i måneden. Det er ikke noe jeg er pålagt, men jeg ser ikke behovet for at jeg skal sitte igjen med 55.000 kr I måneden etter at alt er betalt, mens han skal sitte igjen med 4000 kr etter faste utgifter.

Når det kommer til å få hverdagen til å fungere så er det helt klart en utfordring når man er alene med barn, men der igjen er jeg heldig da jeg økonomisk har mulighet til å kjøpe tjenester. Jeg har vaskehjelp 2 ganger pr uken, jeg setter bort alt av vedlikehold på huset, og jeg har en som klipper plenen og ordner I hagen 1 gang pr uken. Det eneste jeg egentlig må gjøre er å jobbe, ta vare på min datter, lage mat og rydde. Jeg er fullstendig klar over at jeg er meget heldig og at veldig mange ikke har det som meg, men jeg kjenner en del alenemødre fra alle samfunnslag og jeg ser iallefall ikke ned på noen uansett hvor mye de sliter økonomisk eller hvor lite faren til disse har barna bare fordi de innehar statusen alenemødre. Når det er sagt så er jeg fullstendig klar over at det finnes mødre som gir far så lite omsorg som mulig pga bidrag og I disse tilfellene frykter jeg at barna blir kun et middle I kampen om pengene og de barna er jeg oppriktig bekymret for.

 

Anonymkode: 73c3d...4a1

Bare til det ene der: Behovsprøvd er selvsagt feil ord. Mente inntektsjustert. (Det fins ulike satser, og de tilsvarer en eller annen grense for hva du kan tjene.)

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Pashla skrev:

Bare til det ene der: Behovsprøvd er selvsagt feil ord. Mente inntektsjustert. (Det fins ulike satser, og de tilsvarer en eller annen grense for hva du kan tjene.)

Men når det gjelder 1 ekstra barnetrygd til aleneforelder får alle det uansett inntekt, alle andre stønader er inntektsjustert.

Anonymkode: 73c3d...4a1

[Gjest Antarctica]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men når det gjelder 1 ekstra barnetrygd til aleneforelder får alle det uansett inntekt, alle andre stønader er inntektsjustert.

Anonymkode: 73c3d...4a1

Da er det jeg som ikke følger med. Trodde den bare heter "utvidet sats", eller noe. Skal ikke gjøre meg mer klok på det.

[Chl85]

På 27.6.2017 den 17.02, Anonym bruker skrev:

Jeg har skrevet over her. Alle vennene min beundrer meg over alt jeg klarer å få til, men jeg er fremdeles alene og blir aldri invitert hvis det mennene til venninne mine blir invitert i tillegg. 

Det er ganske ensomt å være alenemor faktisk når man har veldig lite samvær. 

Det å bli sett ned på er sikkert forskjellig fra sted til sted i landet og. Sørlandet som jeg bor er veldig konservative. 

Anonymkode: 08ca5...383

 

Hmm det er ikke fordi de tror at du vil kjede livet av deg på en "parkveld" da? Selv har jeg hatt et par venninner som er single og de har tjata om hvor dølt det er å være på fest/sammenkomst med bare par. Hun ene følte også at det da ble så veldig tydelig hvor singel hun var, noe jeg ikke helt skjønner  Men da de ikke ble bedt de sjeldent gangene gubbene var med, var det galt også... Noen ganger føler jeg at folk setter seg selv i bås uten at de rundt har tenkt tanken en gang  

 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Pashla skrev:

Ok, da sier vi det sånn. Norge og USA er to helt identiske samfunn med helt identiske tradisjoner og identiske sosiale ordninger, og det som går galt i USA vil gå helt likedan i Norge. Ferdig med det.

Norge og USA er jo totalt forskjellig. Konsekvenser av å være alenemoren i ett land er nok positivt, mens det er negativt i et annet. De snakker jo ikke samme språk en gang og kan ikke sammenlignes. Barn som vokser opp i fosterhjem pleier f.eks å ende opp med Dr. Grad i dette landet. La oss bare si det sånn. 

Anonymkode: 44e2f...d88

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kan jo for øvrig se statistikk over hvor mange menn i Norge som hvert år blir pålagt å avgi DNA-prøve i farsskapssak. Når en far nekter å ta DNA-test, betyr det at han ikke har noe interesse av å finne ut om barnet er hans. Hvis denne faren ønsket å se barnet, ville han fortere en svint finne ut om barnet virkelig er hans, og krevd samvær umiddelbart etter positiv DNA-test.

Anonymkode: 40441...4d2

Jeg kan se den statistikken sier du? Hvor da? Det er litt vanskeligere å finne statistikken over kvinner som både "glemmer" å ta p-piller og lyver om at de tar dem for å få det barnet de ønsker, for å så få samværsretten, egne advokater betalt av statens mens mannen må betale egne regninger og siden bidrag til tross for loven om å erverve til eget opphold i dette landet.

Det er lettere å dokumentere antall farskapssaker enn motivasjon for å bli gravid. Dette til tross for at du faktisk ikke gjør det.

Anonymkode: 44e2f...d88

[Anonym bruker]

På 27.6.2017 den 18.31, Anonym bruker skrev:

Alenemødre er ofte lavlønnede, lav utdannelse og har ofte flere barn med ulike pappaer. Toppen er de som får flere barn til tross for at de er alene. 

 

Anonymkode: c9623...2c1

Oi... Kan du vise til faktaopplysninger her?

Anonymkode: d9b70...ff4

[Anonym bruker]

Ikke lest hele tråden her.  Men jeg opplever det ofte omvendt. Alenemødre blir ofte sett på som veldig sterke. 

Jeg selv er alenemor, til to barn. 

Ble som ung, mor, og har hatt barnet mitt helt alene i 10 år. Fikk sparken under lærlingtid pga graviditeten. Måtte etter permisjon begynne å jobbe fra bunnen. Fikk så kjæreste etter 5 år. Vi kjøpte hus sammen. Jeg startet på skole igjen for å få generell studiekompetanse for å kunne få utdannelse. Ble så gravid og måtte slutte på skolen da jeg fikk nr to. Så tvunget til å gå fra barnefar pga utroskap m.m. Deretter satt jeg da alene med to barn, et hus og uten utdannelse. 

Gikk tilbake til 100% skole, 100% unger, hus å ta meg av ++ alt ble gjort alene. Venner og fritid hadde jeg ca 3 ganger i året. Men jeg klarte det. 

Og for å være ærlig men uten å mene noe frekt, så mener jeg det står større respekt av å klare alt alene enn å være to om alt. Akkurat denne holdningen er den jeg har sett fra andre og.

Anonymkode: b07ca...f63

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det derfor god grunn til å se ned på alenemødre for at de sine barn oftest blir uføre, skilt, dårligere karakterer osv? 

Tenkte det var heller en god grunn til å støtte opp om de som var Alene med barn. 

Og som en sa over her, de som er alenefedre blir sett på som helter eller far i det hele tatt blir sett på som helt bare han løfter lillefingeren for ungene sine. 

Anonymkode: 08ca5...383

Samtidig viste jo forskningen at det på gruppenivå ikke var noen statistisk forskjell om far døde på hvor bra det gikk med barna, mens det gikk markant dårligere om mor døde. Det burde vel egentlig ha medført at mødrenes bidrag ble anerkjent og gitt høyere status til alenemødre, men slik er det ikke.

Anonymkode: d71d8...b5a

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg jobber sammen med to mødre som betaler barnebidrag - de har barna hhv. 50/50 og 40/60 med far og tjener bedre enn far. Kjenner også en familie der mor er kronisk syk og har samvær annenhver helg og en ettermiddag i uka pluss halve ferier. Der er mor svært god omsorgsperson, men ønsker at far som er fysisk frisk har barna mest, slik at de får med seg friluftsliv, blir med på mer og har en mer opplagt omsorgsperson i hverdagen. Kjenner også flere fedre som stakk før/under/etter graviditeten og ikke ønsker samvær. Inkludert min søsters eks som i klare ordelag fortalte meg og min mor at hvis min søster ikke tar ham tilbake, kutter han ut barna. Hun nektet å ta ham tilbake, og han har ikke sett dem på 4 år nå. Han har heller ikke sendt julegave, ringt eller forsøkt å ta kontakt med barna på annen måte. Eldste barnet har egen Facebook og Skype, slik at det ikke er mulig for mor å sile ut henvendelser fra far for å sabotere.

Igjen, du leser statistikk feil. RISIKO for noe betyr ikke at det skjer. Det betyr nettopp det - risiko. På samme måte som alle som soler seg ikke får hudkreft, men har RISIKO for å få det som er større sammenlignet med folk som ikke soler seg, er det veldig mange barn av alenemødre som klarer seg bra, tar utdanning, klarer å holde på jobb, stifte familie osv. Halvparten i Norge skiller seg, antall samlivsbrudd etter samboerskap er enda høyere, og det er en del barn som blir født utenfor fast forhold i tillegg. Jeg nekter å tro at over halvparten av alle barn i Norge får et "ræva" liv. Men de har større risiko for enkelte ting som gjør at de kan få det litt mer vanskelig her i livet.

Du sier jeg må dokumentere at mange fedre ikke ønsker kontakt med barna sine. Da må du dokumentere at mange mødre saboterer samvær. Det finnes faktisk ikke statistikk på dette, fordi det ofte er ord mot ord og basert på PERSONLIGE ERFARINGER til folk. Så hvis alle sine personlige erfaringer er uinteressante, kan man ikke lage statistikk over hvor mye sabotasje og manglende interesse for barna sine det er ute og går.

Anonymkode: 40441...4d2

Antall kvinner som betaler bidrag kontra menn er forsvinnende liten fordi A: Menn tjener mer enn kvinner og har høyere utdanning STATISTISK SETT. Dette regnes i prosent. Jeg er lei av å høre om de du kjenner. De er 1 av 5 millioner nordmenn. og B: Siden kvinner ender med å ha samværsretten i 90% av tilfellene. Da kan vel ikke bidragene gå fra mor til far ofte. 

Jeg tror faktisk du missforstår noe med risiko og sannsynlighet. Dersom man finner ut at halvparten av barn av gifte blir kriminelle og 70% av barn av skilte blir kriminelle (bare eksempler). Så er det slik at de har funnet ut av risikoen på bakgrunn av faktiske resultater. Det er ikke slik at 7 av 10 har risiko for å  bli kriminelle, men kan godt ende med 0 av 10. Det er ikke slik at risikoen ikke treffer noen. Derfor kan man måle om det å bli skilt har en positiv negativ påvirkning på barn og hvor stor i prosent. Det er alle foreldres ønskedrøm at barna ender opp med å være de 3 av 10 på alle områder som rus, vold, kriminalitet etc, men det er det ikke noe hold i. Det er statistisk umulig. 

Nei, jeg har ikke tall på sabotører, jeg sier at det er merkelig av kvinner å snakke høyt om likestilling og selv være fornøyd med at 90% av kvinner får omsorgsretten. Er ikke spillefeltet likt? Burde det ikke endt opp i nærheten av 50/50? Er 90% av menn udugelige eller ikke ønsker samvær? Dette er en skjevdelinig i kvinners favør som ellers taler om likestilling, men virker mer som kvinnekamp. De som taper på dette er barna og fedrene er en god nr.2. Dette er ikke en kjønnskamp som vinnes av et kjønn hvis hverken menn eller kvinner får omsorgsretten i 100% av tilfellene. 

Anonymkode: 44e2f...d88

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Antall kvinner som betaler bidrag kontra menn er forsvinnende liten fordi A: Menn tjener mer enn kvinner og har høyere utdanning STATISTISK SETT. Dette regnes i prosent. Jeg er lei av å høre om de du kjenner. De er 1 av 5 millioner nordmenn. og B: Siden kvinner ender med å ha samværsretten i 90% av tilfellene. Da kan vel ikke bidragene gå fra mor til far ofte. 

Jeg tror faktisk du missforstår noe med risiko og sannsynlighet. Dersom man finner ut at halvparten av barn av gifte blir kriminelle og 70% av barn av skilte blir kriminelle (bare eksempler). Så er det slik at de har funnet ut av risikoen på bakgrunn av faktiske resultater. Det er ikke slik at 7 av 10 har risiko for å  bli kriminelle, men kan godt ende med 0 av 10. Det er ikke slik at risikoen ikke treffer noen. Derfor kan man måle om det å bli skilt har en positiv negativ påvirkning på barn og hvor stor i prosent. Det er alle foreldres ønskedrøm at barna ender opp med å være de 3 av 10 på alle områder som rus, vold, kriminalitet etc, men det er det ikke noe hold i. Det er statistisk umulig. 

Nei, jeg har ikke tall på sabotører, jeg sier at det er merkelig av kvinner å snakke høyt om likestilling og selv være fornøyd med at 90% av kvinner får omsorgsretten. Er ikke spillefeltet likt? Burde det ikke endt opp i nærheten av 50/50? Er 90% av menn udugelige eller ikke ønsker samvær? Dette er en skjevdelinig i kvinners favør som ellers taler om likestilling, men virker mer som kvinnekamp. De som taper på dette er barna og fedrene er en god nr.2. Dette er ikke en kjønnskamp som vinnes av et kjønn hvis hverken menn eller kvinner får omsorgsretten i 100% av tilfellene. 

Anonymkode: 44e2f...d88

Det er da strengt tatt kvinnene som bærer frem barna, kvinnene som føder barna, og kvinner som 'før' barna i opptil 2 år etter fødsel!! At kvinner bør ha barna mer enn far er faktisk Helt på sin plass, og det var slik det var tenkt fra naturens side også!  Den dagen menn gjør det samme som kvinner ifht barna, kan de ha like mye 'rett'.

Blir direkte uvel av å se alle disse 'buhu, likestilling, 50/50...piss å vas.' I de fleste tilfeller er det ikke det beste for barnet en gang, det kan potensielt være skadelig for barnet å måtte leve i koffert!!

Anonymkode: b07ca...f63

[Anonym bruker]

På 28.6.2017 den 14.36, Anonym bruker skrev:

Interessant. Jeg har ikke sett statistikk på dette. Gjerne link. Høres ut som om damene klarer seg mye bedre enn gjennomsnittet. Rart ingen rører dem med ild tang. 

Jeg bør ikke ta statistikk på øyemål. De jeg kjenner som har reist for å bli kunstig befruktet, snakker åpenlyst om sine diagnoser. Disse har påvirket tidligere forhold i stor grad. En annen ble gravid med en cabana boy som leide ut solsenger i varmere strøk. Han får ikke oppholdstillatelse. Det var det med dømmekraft.

"Mange i forhold blir gravide på prevensjon, for å redde ekteskapet.." starter du en setning med. Vet ikke hvor mange du sikter til. Det høres ut som om du antyder at disse har ting på stell oftere enn resten, selv om du ikke har skrevet det. Barn har også veldig godt av 2 foreldre hjemme. Vet jeg tråkker på en del tær her. 

Én av fire av alle over 25 år har opplevd at de selv eller partneren er blitt gravide uten at det var planlagt. I aldersgruppen 30-44 er har hver tredje blitt uplanlagt gravide minst en gang i livet, eller har opplevd at partneren er blitt det. De fleste barn er både ønsket og planlagt.

Se på amerikansk statistikk selv om den ikke kan overføres til Norge. Ser ikke ut til å være fordelaktig å være barn av en alenemor. Selvfølgelig er noe av dette tilfelle for Norge også. Det er ikke slik at alt dette forsvinner i andre land.

Children from single-mother households, compared to children of two-parent households, 

are more likely to go to prison by 8 times, 
to commit suicide by 5 times, 
to have behavioral problems by 20 times, 
to become rapists by 20 times, 
to run away by 32 times, 
to abuse chemical substances by 10 times, 
to drop out of high school by 9 times, 
to be seriously abused by 33 times, 
to be fatally abused by 73 times, 
to be one tenth as likely to get A's in school, 
to have a 72% lower standard of living, 
and to be 10 times as likely as children from single-father households to be in juvenile prisons. 

 

Anonymkode: 44e2f...d88

Den statistikken din er IKKE representativ for Norge!!! Her i Norge får man støtte som alenemor. Støtte til utdanning, overgangsstønad etc.

Slik er det IKKE i USA. Der alenemødre ofte må jobbe 2-3 jobber for å få det til å gå rundt.

Anonymkode: a7f08...16e

[Gjest Antarctica]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dine personlige erfaringer er uinteressante. Din påstand var at "I svært mange tilfeller gir fedre faen i å se ungene sine og ønsker SELV ikke mer samvær." Dersom du mener at det i svært mange tilfeller prosentvis i Norge er fedre som gir faen, så får du dokumentere det eller la være å skrive det.

Ja, risikoen er betydelig høyere og det gir seg utslag i at akkurat den prosenten som er angitt får det utfallet. "Alle" er aldri noe som brukes i statistikk. Hva skal man med statistikk der alle er med. Det er like uinteressant som dine personlige telefonsamtaler. 

"forrige innlegg oser av "pro-far"-holdning, der du mener at alle fedre ønsker masse samvær med barna sine og det er alltid mor sin skyld at familien er brutt opp. "

Det er riktig at jeg mener at det er mange fedre som vil, men blir nektet omsorg med sine barn. Det motsatte kan vel ikke sies når mødre ender med samvær i 90% av tilfellene i Norge. Da bør det ve si seg selv at pro-mor holdninger er noe vi trenger mye mindre av. Det er ved tanke på det som er best for barna. På dette området er det knapt noe likestilling. Taperne er barna og økonomisk er det fedrene. Hørt om mødre som betaler barnebidrag? 

Dersom du mener at jeg har sagt at det alltid er mødre sin skyld at familien er brutt opp, så får du sitere ett av mine innlegg. Jeg har ikke skrevet noe slikt. 

Anonymkode: 44e2f...d88

Vi kan i alle fall konkludere med at alenemødre er sett ned på - av DEG. Og om det fortsatt ikke skulle gjelde hele samfunnet, så gjør du en kjempeinnsats for å spre budskapet.