Anonym bruker Skrevet 26. juni 2017 #1 Skrevet 26. juni 2017 Og; Hvilke tanker får dere om far/ fars omsorgsevne? Vi har nettopp vært i retten. Gutten vår er straks 2 år. Far fikk følgende samværsavtale: Samvær x1 per uke (kun dagsamvær) Fra og med sønnen vår fyller 2 år skal han ha han på overnatting x1 per måned. Men da får han ikke ta han med seg hjem til leiligheten sin, men han må ta med seg sønnen vår og overnatte hos mormoren sin. Fra og med januar 2018 skal han ha med seg sønnen vår på overnatting hos mormoren sin annen hver lørdag. Og det var det. Ingen ekstra uker i ferie. Ikke annen hver jul, nyttår o.l. Kun dagsamvær noen timer én dag i uken, så overnatting én gang i måneden og så annen hver lørdag. Alt skal foregå hos fars mormor. "Vanlige" fedre ville vel hatt én ettermiddag i uken og annen hver helg, fredag-mandag. Samt flere uker i ferien, annen hver jul/ nyttår o.l. Anonymkode: cd20c...cb1
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2017 #2 Skrevet 26. juni 2017 Tenker at faren ikke er mye til far når retten dømmer så lite samvær. Er du skuffet? Skjønner du på hvilken bakgrunn far får så lite samvær? Anonymkode: a58da...bb8
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2017 #3 Skrevet 26. juni 2017 22 minutter siden, Anonym bruker skrev: Tenker at faren ikke er mye til far når retten dømmer så lite samvær. Er du skuffet? Skjønner du på hvilken bakgrunn far får så lite samvær? Anonymkode: a58da...bb8 Jeg er ikke skuffet. Jeg er veldig fornøyd! Jeg mener at far ikke håndterer mer enn det samværet han fikk. Har aldri troen på at overnatting annen hver lørdag fra og med januar vil la seg gjøre heller. Vi hadde en hovedforhandling, men kom likevel frem til en avtale. Altså det ble ingen dom. Så jeg fikk aldri vite hvorfor han fikk så lite samvær. Er derfor jeg lurer på hva andre tenker når han fikk så lite samvær. Anonymkode: cd20c...cb1
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2017 #4 Skrevet 26. juni 2017 Hvis faren er kapabel til samvær synes jeg det er for lite. Så sjeldent kan ikke være bra for barnet. Både i forhold til å bli kjent med får og for å kunne kjenne seg trygg på et kjent sted. Er ikke faren kapabel til samvær burde han ikke fått noe før situasjonen hans er bedre. Men at du heller er flink til å dra på besøk eller invitere for å skape relasjon. Husk samvær er for barnet, ikke foreldrene. Anonymkode: fea21...a54
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2017 #5 Skrevet 26. juni 2017 10 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvis faren er kapabel til samvær synes jeg det er for lite. Så sjeldent kan ikke være bra for barnet. Både i forhold til å bli kjent med får og for å kunne kjenne seg trygg på et kjent sted. Er ikke faren kapabel til samvær burde han ikke fått noe før situasjonen hans er bedre. Men at du heller er flink til å dra på besøk eller invitere for å skape relasjon. Husk samvær er for barnet, ikke foreldrene. Anonymkode: fea21...a54 Det er dessverre ikke slik at retten praktiserer å holde x antall saker gående i årevis, for å avvente og se om fedre/ mødre kan bedre seg. Det er ikke slik det fungerer i praksis. Man har tre rettsforberedende møter, og så en hovedforhandling. Hva retten tenker om far og hans omsorgsevne aner jeg som sagt ikke, da vi aldri fikk en direkte dom. Men jeg er 100 % sikker på at far har en eller flere personlighetsforstyrrelser, han har traumer fra sin egen barndom, er ekstremt umoden for alderen og har hatt et alvorlig rusmisbruk for noen år tilbake, som jeg mistenker foregår i helgene fortsatt. Derfor er jeg ekstremt glad for at han fikk så lite som han fikk. Jeg mener at jevne, men korte dagsamvær er det beste her, ettersom at far ikke har frustrasjonstoleranse og fordi jeg er bekymret for at sønnen vår kan lide overlast hos faren. Det er dessverre ikke aktuelt at jeg besøker far på noen som helst måte, da vi skal i retten til høsten igjen. Han er anmeldt av meg for voldtekt. Så som du sikkert forstår er konfliktnivået skyhøyt. Forholdet med han har vært et rent helvete, og jeg behøver å ha minst mulig kontakt med han for å leve livet videre uten forstyrrelser fra han. Jeg opplever det som svært krevende å kommunisere med han, og da er det beste for BARNET at jeg får slippe. Mitt barn behøver en mor som kan fokusere på barnet, og ikke på konfliktene med far. Anonymkode: cd20c...cb1
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2017 #6 Skrevet 26. juni 2017 43 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er dessverre ikke slik at retten praktiserer å holde x antall saker gående i årevis, for å avvente og se om fedre/ mødre kan bedre seg. Det er ikke slik det fungerer i praksis. Man har tre rettsforberedende møter, og så en hovedforhandling. Hva retten tenker om far og hans omsorgsevne aner jeg som sagt ikke, da vi aldri fikk en direkte dom. Men jeg er 100 % sikker på at far har en eller flere personlighetsforstyrrelser, han har traumer fra sin egen barndom, er ekstremt umoden for alderen og har hatt et alvorlig rusmisbruk for noen år tilbake, som jeg mistenker foregår i helgene fortsatt. Derfor er jeg ekstremt glad for at han fikk så lite som han fikk. Jeg mener at jevne, men korte dagsamvær er det beste her, ettersom at far ikke har frustrasjonstoleranse og fordi jeg er bekymret for at sønnen vår kan lide overlast hos faren. Det er dessverre ikke aktuelt at jeg besøker far på noen som helst måte, da vi skal i retten til høsten igjen. Han er anmeldt av meg for voldtekt. Så som du sikkert forstår er konfliktnivået skyhøyt. Forholdet med han har vært et rent helvete, og jeg behøver å ha minst mulig kontakt med han for å leve livet videre uten forstyrrelser fra han. Jeg opplever det som svært krevende å kommunisere med han, og da er det beste for BARNET at jeg får slippe. Mitt barn behøver en mor som kan fokusere på barnet, og ikke på konfliktene med far. Anonymkode: cd20c...cb1 Du spurte om hva vi syntes, og du ss heller ingenting om dette i hovedinnlegget. Så lite samvær kan umulig skape trygghet hos et barn, og ut ifra det du skriver blir han jo da den andre kategorien jeg skrev. Du spurte og jeg svarte utfra hva jeg mener og ut ifra at samvær er for barnet. Anonymkode: fea21...a54
Anonym bruker Skrevet 26. juni 2017 #7 Skrevet 26. juni 2017 Nå vet ikke jeg noe om saken, men tenker det er trist for barnet. Det beste for barnet er jo to foreldre som stiller opp. Har to voksne jenter som nesten ikke har hatt samvær med sin far. I vår sak var det p.g.a. lang avstand da han flyttet, og han var rett og slett ikke interessert. Det har preget begge veldig. I dag har de knapt kontakt. Faren er mer opptatt av sin nye kjæreste... Anonymkode: df38a...827
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå