Barn som "hater" å reise på ferie

[Anonym bruker]

Hva gjør man? Igjen går 14-åringen etter meg, dagen før vi skal på tur. Hun hyler og griner som en overtrøtt 2-åring i trassalderen!

Hun har i flere år krisemaksimere i forkant av turer tenkt på alt fra døden til å bli matforgiftet. Nå er det veggdyr som står i hodet på henne. Vi har forklart og forklart, noen ganger er tolmodigheten blitt brukt opp. Da har vi blitt sinte. Faktisk (og frustrerende nok) er det å bli sint på henne, det som hjelper mest. Hun kan rett og slett være skikkelig ufordragelig!

Mannen er bekymret fordi hun er helt lik moren hans på det området med ferie. Svigermor har aldri likt å reise, hun legger heller ikke skjul på dette. Han er redd for at vår datter blir en kopi av hans mor. Svigermor har tidvis vært rett og slett stygg mot min mann i oppveksten, så han er redd jenta vår skal bli lik henne...

Jeg tenker at det er vanskelig å si om jenta vår sin oppførsel er psykiske betinget, eller om hun er bortskjemt. Vi har to gutter, en eldre og en yngre, som har en helt annerledes personlighet. De er mye lettere å ha med å gjøre!

Så til mitt spørsmål: Hva gjør vi? Skal vi være kjempestrenge med henne? Si at hun må slutte å bekymre seg, samtidig som vi prøver å ta frykten på alvor? Skal hun få lov å bli hjemme fra ferie? Ikke alene, men hos familie?? (Da har vi jo dilemmaet med svigermors negative påvirkning, så det er ikke et alternativ det heller...)

Anonymkode: 9a0f3...5f5

[Anonym bruker]

Hadde sagt at da fikk hun være hjemme hos besteforeldre, passet på at hun kjedet seg veldig, og så dratt på en liten helgetur og hatt det skikkelig gøy, sendt masse bilder hjem, før den skikkelige ferien. Og så håpt på at hun finner ut at det er bedre å være med  

Anonymkode: 0e5eb...a68

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde sagt at da fikk hun være hjemme hos besteforeldre, passet på at hun kjedet seg veldig, og så dratt på en liten helgetur og hatt det skikkelig gøy, sendt masse bilder hjem, før den skikkelige ferien. Og så håpt på at hun finner ut at det er bedre å være med  

Anonymkode: 0e5eb...a68

Du, det tror jeg jammenmeg at jeg skal gjøre en annen gang😜!

Det ironiske er at hun har VELDIG lyst til London! All terroren i det siste har (faktisk) ikke gjort henne hysterisk. Hun har vært i London flere ganger før, og da klager hun ikke i forkant. Derfor vi tenker at hele "angsten" er noe selvpålagt, om dere skjønner? Men utrolig slitsomt er det..!

Anonymkode: 9a0f3...5f5

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke noe glad i å reise, men jeg er ikke ufordragelig for det.. 

Skjønner ikke helt at det skal være noen sammenheng mellom det 😉

Jeg har barn på samme alder, og det kan jo være litt drama og hormoner i sving. Jeg har to på 13 og 16 hvor den ene er veldig rolig og sindig, den andre skikkelig dramaqueen, er jo snakk om personlighet her også 

Jeg personlig reiser på ferie en gang i året med et påklistret smil for å glede familien min. Jeg gruer på på forhånd, kommer meg greit gjennom det og er glad når vi er hjemme igjen. Det mener jeg du kan forlange av en 14-åring også 

Jeg ville også tilbudt henne å bestille time hos lege og kanskje få henvisning til en psykolog. 

"Du vet at nesten alle du kjenner reiser på ferie, og det går helt fint. Sjansen for å bli matforgiftet eller få med veggdyr i kofferten hjem er liten. Skulle det mot formodning likevel skje, så takler vi det, det tar ikke livet av oss. Om denne angsten din blir så stor at den ødelegger hele ferien så må vi kanskje få hjelp, finne noen du kan snakke med så du lærer deg å takle dette bedre"

Jeg mener at angst som hindrer deg i å leve et normalt liv må tas tak i. Man må riktignok ikke reise for å ha et godt liv, men datteren din er ung, og angst har det med å balle på seg om det ikke blir tatt tak i. 

Å slippe har jeg liten tro på, da blir det en terskel som vokser seg høyere og høyere og det blir vanskeligere og vanskeligere å forsere den. Eneste som hjelper ved angst et å prøve og prøve helt til det ikke er skummelt lenger. 

Hun må trygges, og selvfølgelig må engstelsen hennes tas på alvor. Men det må ikke dilles og bygges oppunder. Vær sikker og tydelig når du sier at du skjønner hennes engstelse, men det kommer til å gå bra. Dere spiser bare gjennomstekt mat og drikker ikke vannet i springen, dere holder dere nok friske. Veggdyr finnes i hele verden, også i Norge. Man kan ikke begrense livet sitt av frykt for dem. Sjansen er liten for å få de i bagasjen, men skulle det skje har vi skadedyrfirmaer, det ordner seg. 

Anonymkode: 49b2e...a08

[Anonym bruker]

Det er jo ikke noe galt i st hun misliker å reise. Kanskje dere alle sammen hadde hatt godt av å bruke en hel ferie hjemme. Det er det faktisk en del ungdommer som aldri har forsøkt.

Anonymkode: a5d17...e3e

[Anonym bruker]

Kan det være hun lager drama fordi hun ikke vil dit dere skal? 

Anonymkode: cd989...799

[Anonym bruker]

Sånn er nevøen min med Asperger også. Takler svært dårlig nye steder, men vil gjerne dra tilbake steder han har besøkt tidligere. Alt nytt er skummelt. Er det flere ting som skurrer ved hennes oppførsel? 

Hadde ikke gått så mye i diskusjon egentlig, bare gjennomført. Sørg for en balanse, at alle barna i familien får føle at de har medbestemmelsesrett i noe av det dere skal foreta dere i løpet av hele ferien, rett og slett redusere reisingen litt.

Anonymkode: d9591...59b