Ensom. Ingen venner. Søkt meg inn på studie. Redd.

[Anonym bruker]

Jeg er 24 år gammel og har delt omsorg for et barn. Vært syk i 5 år, psykisk. Bodd i by by i 5 år. Har knapt jobbet. Har fått jobb for første gang nå, nattevakt på sykehjem, 16 %. Det er helg.. Var meningen at jeg skulle ha jobben ved siden av studiene.

 Søkt meg inn på skole på universitetet. Snittet mitt er 4.0..Fikk karakterene i dag. Men jeg ser snittet for laveste som kom inn i fjor er 4.3.
 Har søkt på barnevern med 23/5 regelen og der er snittet litt høyere enn på førstegangsopptaket. Er så redd jeg ikke kommer inn i år. Har jobbet så hardt for dette og nettopp fullført vgs hjemme som privatist. Har sett fram til å endelig begynne på livet mitt, har ventet i mange år.
Har vært syk så lenge og har gått til psykolog og vært gjennom mye. Har ingen venner og familie her jeg bor. Føler det er min tur nå. Jeg MÅ komme meg ut før jeg blir gal. Er redd hva et år hjemme skal gjøre med meg. Meg, 4 vegger og ta opp fag fra VGS for å få bedre karakterer..

Er ikke så deprimert lengre, føler meg klar. Klar til å komme inn i et studiemiljø, til å få venner, til å gjøre noe. Jeg har så lyst. 

Med hull i CV og dette arbeidsmarkedet så venter det bare 1 tungt år hjemme på meg. Jeg ser framtiden min og det neste året hvis jeg ikke kommer inn og jeg er så på overtid. Så ufattelig lei og sliten og sosialt isolert. Drømmen min er virkelig universitetet og en trygg, stabil og sosial framtid.. Bor i Stavanger. 

Vet ikke hva jeg vil med dette. Er bare så utrolig redd for å ikke komme inn. Orker ikke mer av det livet jeg lever nå.

Anonymkode: e430a...aec

[Mammafru]

Ønsker deg lykke til!💕

[Anonym bruker]

Ikke ta noen sorger på forskudd - det er jo helt unødvendig om du kommer inn Og om du ikke kommer inn på førsteopptaket så hender det jo man kommer inn likevel fordi noen tar andre studier eller ikke kan begynne likevel. Nå når det nærmer seg opptak er det naturlig at du føler som du gjør nå, fordi du ikke enda vet. Når du vet, da må du forholde deg til det konkret, og det er som regel enklere enn å ikke vite.

Hvis du mot formodning ikke skulle komme inn nå likevel, så kan du gjøre mye annet det kommende året som vil være nyttig for det kommende studiet, du kan lese studieteknikk, du kan be om å få pensumlistene og kanskje kjøpe en bok til studiet og være litt forberedt til du begynner neste år. Kanskje du kan gjøre mer sosialt som også kan være en form for trening til et mer sosialt studie. Du har allerede en liten jobb, og den skaffer deg referanser, og det kan du ev. også styrke det kommende året, om det blir nødvendig.

Du har gjort en stor jobb med å komme deg gjennom sykdommen, det viser at du har styrke. Og den styrken kan du bestemme deg for skal få deg videre også, enten du begynner på studiet i høst eller senere.

Ha troen på at det går bra

Lykke til

Anonymkode: c467a...d76

[Anonym bruker]

Har du regnet med alderspoeng? Ønsker deg lykke til 👍🏻

Anonymkode: c752c...312

[Anonym bruker]

Har regnet med alderspoeng, ja.  Takk for svar begge to.

Jeg vet at jeg burde tenke slik. Se framover uansett hva som skjer. Jeg bare vet ikke om jeg har styrke til å fortsette i dette sporet i ett år til. Jeg ligger på grensen til depresjon og er redd jeg tipper over om jeg går enda et år. Hver eneste dag uten familie, venner, sosialt, læring, jobb, studie, er en så ufattelig lang og tung dag. Rart... Opplever jeg blir mer sliten av å gå hjemme alene, enn å ha masse å gjøre. Jeg vil virkelig!! Men takk begge to for lykkeønskinger

Anonymkode: e430a...aec

[Anonym bruker]

Hva gjorde du av hobbyer før du ble dårlig? Håndball? Ridning? Speider? Liker du dyr?

Om du ikke skulle komme inn på studiet i år, så ha en "back-up" plan om å engasjere deg i noe du mestrer, setter pris på og der du kan treffe andre mennesker.

Jeg tok opp håndball igjen når jeg var 28, i elendig form etter ti år i psykiatrien, men det var virkelig gøy og deilig å gjøre noe slikt igjen. 

Om du jobber natt på sykehjem er det gode muligheter for flere vakter også. 

Om du ikke skulle komme inn, så legg en plan, gå ut å gjør noe, og ikke bare vær offer for omstendighetene. Du har en mulighet til å påvirke ditt eget liv. Bruk den muligheten! (Uten at du, eller noen andre er skyld i depresjonen!)

 

Lykke til! Jeg håper du kommer inn på studiet, men det trenger ikke å være krise om du ikke gjør det! Da gjelder det å gjøre gode valg! 

Anonymkode: 48eec...7d9

[Anonym bruker]

Jeg heier på deg!!!! 

Anonymkode: e054b...fd0

[geitemarken]

Så utrolig bra at du har søkt studier og i tillegg fått ei lita stilling ved siden av etter 5 år utenfor! Det er jo faktisk stort!!

Enig i at du ikke må ta sorgene på forskudd, det kan være det ordner seg på den ene eller den andre måten. Den lille stillingen kan være inngangen til flere vakter og til sosialt liv utenom. Forsøk å være med på ting på jobben og foreslå selv ting å gjøre: gå ut å spise, fjelltur, sykkeltur, teater etc. Jeg flyttet til ny plass og fikk ikke sosialt nettverk før jeg fikk en liten stilling. Da ordnet det meste seg for meg. Det var alltid noen som kjente noen som kunne hjelpe meg. Selv var jeg også mye på tilbudssiden og hjalp med det ene og det andre.

Husk på at selv om du tenker at ting ordner seg sosialt med studier trenger ikke det å stemme. Ofte har studenter nok med seg selv og sine studier. Kullene kan være så store at det blir veldig upersonlig. Da er det enklere på en arbeidsplass der man er mer avhengig av hverandre. Men på lang sikt gir jo studier deg kunnskap, jobben du har lyst på og mer penger. 

Håper det ordner seg for deg og at du får et positivt år ❤

[Evablaum]

Du bør ha en plan hvis du i verste fall ikke kommer inn i år.. Hva med å bli støttekontakt/ avlastning for et barn? Det vil være relatert til studiet du har søkt, du får inn litt penger og har noe å fokusere på når barnet ditt er hos sin far. Du får nok også ekstravakter på sykehjemmet hvis du ønsker det. Det å få oversikt over pensum og lese litt på egenhånd vil lette ditt evt første år på skole.. Det viktigste nå er å ikke falle helt i kjelleren hvis du ikke kommer inn, tenk på all jobben du har gjennomført for å bli frisk! 

Endret 17. juni 2017 av Evablaum

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg spør, men er barnevernet rett arbeidsplass for en psykisk syk ungdom? Hva med å studere noe som ikke slenger deg inn på samfunnets skyggesider og gir opphav til depresjon, frykt, trusler og vold..? 

Helt ærlig: å jobbe i barnevern krever en STERK psyke! 

Anonymkode: 0b57e...585

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Unnskyld at jeg spør, men er barnevernet rett arbeidsplass for en psykisk syk ungdom? Hva med å studere noe som ikke slenger deg inn på samfunnets skyggesider og gir opphav til depresjon, frykt, trusler og vold..? 

Helt ærlig: å jobbe i barnevern krever en STERK psyke! 

Anonymkode: 0b57e...585

Er 24-åring ungdom nå.. og psykisk lidelse er sjeldent kronisk. Noen vil til og med påstå at det kan være en styrke å ha gjennomgått vansker så lenge det er tilbakelagt 

Anonymkode: 7992c...287

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er 24-åring ungdom nå.. og psykisk lidelse er sjeldent kronisk. Noen vil til og med påstå at det kan være en styrke å ha gjennomgått vansker så lenge det er tilbakelagt 

Anonymkode: 7992c...287

Psykisk lidelse er vel mye oftere kronisk enn bare forbigående og tilfeldig. Denne har vart i 5 år, i hele pasientens voksne liv til nå.

Og hvordan vet man at den er tilbakelagt? Den er jo ikke det ennå, og vi er alt kommet til juni, 7 uker før studiet begynner. 

Anonymkode: 0b57e...585

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Psykisk lidelse er vel mye oftere kronisk enn bare forbigående og tilfeldig. Denne har vart i 5 år, i hele pasientens voksne liv til nå.

Og hvordan vet man at den er tilbakelagt? Den er jo ikke det ennå, og vi er alt kommet til juni, 7 uker før studiet begynner. 

Anonymkode: 0b57e...585

Så hun bør bare gi opp, mener du? Med din innstilling er det altså ikke håp for noen som har slitt over tid?

Jeg er ikke så pessimist. Alle som blir friske og kommer seg videre i livet starter et sted. Dette kan være starten for hi.

Ingen vet hva livet bringer. Bortsett fra de som aldri våger å prøve, de feiler garantert.

Anonymkode: 7992c...287

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så hun bør bare gi opp, mener du? Med din innstilling er det altså ikke håp for noen som har slitt over tid?

Jeg er ikke så pessimist. Alle som blir friske og kommer seg videre i livet starter et sted. Dette kan være starten for hi.

Ingen vet hva livet bringer. Bortsett fra de som aldri våger å prøve, de feiler garantert.

Anonymkode: 7992c...287

Gi opp? Det var dine ord. 

Velge et studium som ikke står i fare for å traumatisere henne, er mitt forslag. 

Anonymkode: 0b57e...585