Anonym bruker Skrevet 17. juni 2017 #1 Skrevet 17. juni 2017 I natt hadde jeg ikke sovet særlig og var trette. Han var sen hjem og sov lenge. Når han kom med spurte jeg om han kunne ta barna mens jeg dusja. Jeg får sjelden fred på badet. Han kom traskende inn etter 10 min og lurte på når jeg var ferdig! Jeg ble irritert og sa jeg vil være alene og at jeg kommer så fort jeg kan. Han hadde også snakket med en venn om å gi bort en gjenstand vi har uten å snakke med meg først! Han hadde sagt til vennen"må bare snakke med kona først" jeg hater når han gjør det pga da vet de at JEG evt er kjip og sier nei. Han hadde kjøpt ny ting nesten lik den han ville gi bort! Jeg påpekte dette + at sønnen var på terassen uten å være smurt. Han blir da fryktelig sint og slår hart tilbake. Kommenterer ting som ligger på gulvet, går rundt å leter etter en ting og sier "jeg blir så skuffet over at (barnet) ikke har kontroll- akkurat som en annen jeg kjenner. Jeg kommenterte tutten i munnen på barnet. "Ja mamma vil gjøre deg til en tuttegutt. Altså... masse kritikk om helt vanlige ting som han eller ikke nevner med mindre han skal "ta" meg. Jeg sliter natt og dag og er så sliten!! Jeg får ikke lov å ha en dårlig sag og si noe skjevt før han skal ta tilbake mye hardere og gå direkte der det sårer meg. Han takler ikke kritikk eller at jeg er litt kvass.Da blir han så slem med meg. Måtte bare få det ut et sted. Er så lei meg. Anonymkode: 68b55...704
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2017 #2 Skrevet 17. juni 2017 Det høres ut som dere har skyld begge to. Hvorfor skal han tåle at du er kvass? Det synes jeg var mye å forvente. Anonymkode: 3ae84...00e
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2017 #3 Skrevet 17. juni 2017 Det er greit at man er to i et forhold, men det betyr også at man skal være to om å ta ansvar, to om å vise hverandre respekt, to om å vise hverandre omtanke. Derfor tror jeg du skal hoppe over det den første som svarte skrev, Hi. Dere har tydeligvis ganske store problemer i forholdet når det kommer til kommunikasjon og arbeidsfordeling, Hi. Hvis dere ikke tar tak i dette og får rettet på det, så mener jeg du ikke bør bo med ham. En ting er hans kritikk og krasshet mot deg, men noe helt annet er når han prøver å nærmest hevne seg på deg ved å ta det ut på et så lite barn. Det kan du ikke akseptere. Det er du og han som ikke fungerer og får frem dette i hverandre, og der må dere begynne. Snakk med ham om at du er bekymret for fremtiden deres hvis dere ikke lærer dere å kommunisere bedre og være litt mer grei med hverandre, og at du derfor foreslår at dere går til samtaleterapi. Jeg ville også foreslått foreldreveiledningskurs for dere, for det er helt tydelig at mannen din ikke forstår hva han gjør mot barnet slik han snakker med/om det. Du kan like gjerne hoppe i det og sette i gang denne prosessen, for når det er så ille som det er så vil det ikke bli bedre fremover om dere ikke legger kursen drastisk om! Snakk med ham i kveld eller i helgen og si at du uansett ringer familievernkontoret mandag, og at du håper han blir med. Hvis han ikke vil være med så sier jo det også mye om hans vilje til å skape en god familie og bevare familien. Vil han ikke være med så går du dit alene og får diskutert forholdet der alene før du bestemmer deg for hva du gjør videre. Anonymkode: 81eae...91a
Gjest Antarctica Skrevet 17. juni 2017 #4 Skrevet 17. juni 2017 Syns mannen din ligner en kjempebaby. Gud så ferdig jeg er med sånne...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå