Hvem er du mest glad i: mann eller barn?

[Anonym bruker]

Da jeg var liten, pleide min mor iblant å si at hun og min far var aller mest glad i hverandre. Jeg pleide å synes det var litt leit at ingen var aller mest glad i meg.

Nå når jeg selv har barn, føler jeg at det ikke finnes noen sterkere kjærlighet enn den jeg har for barna mine. Og mannen min føler det også slik. Vi elsker hverandre veldig mye, men hvis huset brant er det ingen tvil om hvem vi hadde reddet ut først. I mitt hode er det slik skal være. 

Eller?

Anonymkode: 36b4e...a28

[Anonym bruker]

Enig med deg! 

Anonymkode: 5c0bc...4ef

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da jeg var liten, pleide min mor iblant å si at hun og min far var aller mest glad i hverandre. Jeg pleide å synes det var litt leit at ingen var aller mest glad i meg.

Nå når jeg selv har barn, føler jeg at det ikke finnes noen sterkere kjærlighet enn den jeg har for barna mine. Og mannen min føler det også slik. Vi elsker hverandre veldig mye, men hvis huset brant er det ingen tvil om hvem vi hadde reddet ut først. I mitt hode er det slik skal være. 

Eller?

Anonymkode: 36b4e...a28

Helt enig med deg, forøvrig meget spesielt av foreldrene dine å si det til deg.

Anonymkode: 4b860...100

[Anonym bruker]

Barna så klart, ingen kjærlighet i verden kan måle seg med morskjærligheten for min del.

Men man ser jo at ikke alle tenker det samme, det er mange som setter barna i andre rekke for å realisere egen lykke.

Anonymkode: 117b2...bf1

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg og! Det var bare min mor som sa det da. I voksen alder har jeg forstått at alt ikke var like prima hjemme som jeg tenkte. Min mor er et godt menneske, men hun er ganske selvopptatt og var i tillegg fysisk utagerende på meg ved noen anledninger. 

Godt å høre at dere elsker barna deres over alt ❤️

Anonymkode: 36b4e...a28

[Anonym bruker]

Barna. 

Helt ærlig forsvant veldig mye av følelsene for mannen da barna kom. Han er ingenting for meg sammenlignet med barna, og tror jeg kommer til å gå den dagen siste flytter ut. 

Anonymkode: 48b2f...3c7

[Anonym bruker]

Din mor sa what?!?! Mamma sa alltid at hun var like glad i oss alle sammen, bare på forskjellig måte. Sånn føler jeg det også, har ingen behov for å rangere.

Anonymkode: d9cdf...0b3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Barna. 

Helt ærlig forsvant veldig mye av følelsene for mannen da barna kom. Han er ingenting for meg sammenlignet med barna, og tror jeg kommer til å gå den dagen siste flytter ut. 

Anonymkode: 48b2f...3c7

Samme her..😌

 

Anonymkode: 0bfb3...bd6

[Evablaum]

Barna så klart! Du har jeg født selv, mannen min er det en annen kvinne som har gitt liv til. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Barna. 

Helt ærlig forsvant veldig mye av følelsene for mannen da barna kom. Han er ingenting for meg sammenlignet med barna, og tror jeg kommer til å gå den dagen siste flytter ut. 

Anonymkode: 48b2f...3c7

Hvis følelsene forsvant da barna kom, lever du i et meningsløst forhold og kan likegjerne gå først som sist. Her ble følelsene enda sterkere etter vi fikk barn og jeg så hvilken fantastisk pappa og familiemann han er.

Anonymkode: d9cdf...0b3

[TPK]

Selvsagt barna!

At din mor kunne si noe sånt (føle det inni seg en nå én ting), er helt utrolig i min verden! 

[Evablaum]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis følelsene forsvant da barna kom, lever du i et meningsløst forhold og kan likegjerne gå først som sist. Her ble følelsene enda sterkere etter vi fikk barn og jeg så hvilken fantastisk pappa og familiemann han er.

Anonymkode: d9cdf...0b3

Enig her 

[Anonym bruker]

Altså.. Det var jo bare helt ubegripelig ondskapsfullt å si til sitt eget barn 😱

Jeg mener, en ting er å føle det sånn, men å rangere kjærligheten til barnet sitt, slik at de forstår at de er "under" noen. Utrolig!

Som svar på spørsmålet ditt, så er kjærligheten til mine barn betingelsesløs. Det finnes ingen betingelser for min kjærlighet til mine barn. Det gjør det derimot med mannen. Jeg kommer til å elske de så mye at det gjør vondt, helt fram til den dagen jeg dør. Det har jeg ingen garanti for at jeg kommer til å gjøre med mannen, det kommer nemlig an på hvordan forholdet mellom oss utvikler seg.

Anonymkode: 8081e...72a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Helt enig med deg, forøvrig meget spesielt av foreldrene dine å si det til deg.

Anonymkode: 4b860...100

En syk ting å si! 

Jeg elsket min mann med hud og hår, og har sørget hver eneste fag siden han døde - men det er ikke tvil om at jeg ville ha blitt knust, og ville ha sørget enda dypere om det var ett av barna jeg hadde mistet! 

Faktisk så er det en eneste person jeg syns mer synd på enn meg selv akkurat nå, og det er min svigermor. For selv om jeg har mistet min mann, og kanskje aldri vil komme over det; så har hun mistet sitt eget barn. Og det er verre.

Anonymkode: f2f84...ba8

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

En syk ting å si! 

Jeg elsket min mann med hud og hår, og har sørget hver eneste fag siden han døde - men det er ikke tvil om at jeg ville ha blitt knust, og ville ha sørget enda dypere om det var ett av barna jeg hadde mistet! 

Faktisk så er det en eneste person jeg syns mer synd på enn meg selv akkurat nå, og det er min svigermor. For selv om jeg har mistet min mann, og kanskje aldri vil komme over det; så har hun mistet sitt eget barn. Og det er verre.

Anonymkode: f2f84...ba8

...hver eneste dag*

Anonymkode: f2f84...ba8

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg er glad for å høre at barna deres kommer aller først ❤️

Da jeg var liten trodde jeg nok at dette var normen. Men i voksen alder ser jeg jo mer og mer at min mor på noen områder ikke var så fantastisk som jeg trodde. Jeg er jo kjempeglad i henne, men har et litt anstrengt forhold til henne også. Hun har alltid vært hovedpersonen, liksom. Jeg husker veldig godt en dag hvor jeg var ganske vrang hele dagen, og min mor til slutt utbrøt: "Du er misunnelig fordi jeg skal på kino med pappa i kveld!". Jeg var vel kanskje 12-13 år da, og kunne vel knapt tenke meg noe døllere enn å gå på kino med min far. Men det sier jo litt om tankegangen hennes. Også var det alltid drama og styr. Og hun slo/sparket meg en håndfull ganger. Men likevel en omsorgsfull og kjærlig mamma, uten tvil.

Anonymkode: 36b4e...a28

[Anonym bruker]

Jeg elsker mannen min og jeg elsker barna mine. Og jeg håper jeg og mannen kommer til å være sammen resten av livet. Likevel er det ting som kan skje,ting han kan gjøre som hadde ført til at jeg hadde brutt med han. Om han f.eks er utro hadde jeg gjort det slutt med en gang.   Sånn er det ikke med barna mine, ingenting de kunne gjort hadde ført til at jeg hadde brutt med dem.

Som jeg sier til barna hver kveld; jeg elsker deg, for alltid og uansett ❤

Anonymkode: 5f53f...6f6

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar alle sammen! Jeg er glad for å høre at barna deres kommer aller først ❤️

Da jeg var liten trodde jeg nok at dette var normen. Men i voksen alder ser jeg jo mer og mer at min mor på noen områder ikke var så fantastisk som jeg trodde. Jeg er jo kjempeglad i henne, men har et litt anstrengt forhold til henne også. Hun har alltid vært hovedpersonen, liksom. Jeg husker veldig godt en dag hvor jeg var ganske vrang hele dagen, og min mor til slutt utbrøt: "Du er misunnelig fordi jeg skal på kino med pappa i kveld!". Jeg var vel kanskje 12-13 år da, og kunne vel knapt tenke meg noe døllere enn å gå på kino med min far. Men det sier jo litt om tankegangen hennes. Også var det alltid drama og styr. Og hun slo/sparket meg en håndfull ganger. Men likevel en omsorgsfull og kjærlig mamma, uten tvil.

Anonymkode: 36b4e...a28

😢❤

Anonymkode: 5f53f...6f6

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis følelsene forsvant da barna kom, lever du i et meningsløst forhold og kan likegjerne gå først som sist. Her ble følelsene enda sterkere etter vi fikk barn og jeg så hvilken fantastisk pappa og familiemann han er.

Anonymkode: d9cdf...0b3

Ok. For barnas skyld er vi fortsatt sammen. 

Anonymkode: 48b2f...3c7

[Anonym bruker]

Jeg elsker både mine barn og min mann. Jeg ønsker ikke å rangere det ene over det andre. Samtidig ser jeg jo at min kjærlighet for barna er mer betingelsesløs. De vil alltid være mine barn uansett hva de gjør.

Anonymkode: 33866...356

[Mamma til 2 søte]

Din mor kan umulig være frisk... Hørtes nesten ltt sjalu ut.

Selvfølgelig er jeg enig med deg! Noe annet er bare sykt...

[Anonym bruker]

Hadde det skjedd noe, så hadde jeg uten tvil alltid valgt ungene først. Dette vet jeg gjelder mannen min og  Hvis det skal rangeres vet jeg at jeg er nr 2 på lista mi hos mannen min og han hos meg- i de situasjonene hvor det skulle ha vært nødvendig. 

Til det daglige tenker man jo ikke på det på den måten... Men jeg hadde aldri klart å tilgitt mannen min, hvis han hadde valgt å redde meg og ikke en av ungene ut av et brennende hus eksempelvis. Dette vet jeg han tenker og. Tenker at det er naturlig, mennesker har et "instinkt" på verne om neste generasjon

Anonymkode: 548d0...541

[Anonym bruker]

ungene først alltid uansett for min del

Anonymkode: 59949...152

[Anonym bruker]

Jeg har aldri forstått dette behovet med å rangere kjærlighet i en familie. Den kjærligheten jeg har for mitt barn eller min mann vil aldri kunne sammenliknes da de er bygd på helt forskjellige grunnpilarer. Jeg er i stand til å elske fullt ut både som mamma og kone, jeg trenger ikke å forminske en av rollene. 

 

Forferdelig hvordan du har vokst opp, hi, det unner jeg ingen og jeg er veldig glad for å høre at du bevisst velger annerledes i forhold til dine barn å gi dem trygghet og visshet om at de har betingelsesløs kjærlighet hos deg  

Anonymkode: 0ec93...e91