Jeg er ulykkelig 😌

[Anonym bruker]

Er virkelig deprimert og kjenner at jeg bare vil forsvinne fra alt.

jobber veldig for å holde meg oppe, og  "kjører på" med jobb og sosialt, så pang er jeg nede igjen. 

Er ikke biopolar hvis noen tenkte det

Har opplevd en del traumer i livet, og i hverdagen nå en rusavhengig datter og et ulykkelig ekteskap. Vi lever på hver vår planet og mannen min behandler meg som luft, bortsett fra når han vil ha sex.

Så har jeg 2 barn til jeg tar vare på så godt som jeg bare kan, i tillegg til en krevende jobb. 

Datteren min tar mest energi, jeg er så redd for henne.

Høres jeg er et negativt offer.

Men greier snart ikke mer.

Noen som har slitt og funnet veien ut?

Noen råd ? 💕

 

Anonymkode: c21cf...7fd

[Anonym bruker]

Du må søke støtte! Bestill en time til legen din mandag. Undersøk også om kommunen eller andre har støttetilbud til pårørende til rusmisbrukere. Du må sørge for at du også får hjelp. Husk det man gjør på fly i en nødsituasjon - man må alltid ta på oksygenmasken først på seg selv, da først kan man hjelpe andre! Du må tenke at nå må du finne hva din "oksygenmaske" er og sørge for at du får den hjelpen - det er kjempeviktig for at du skal fungere som en støtte for alle barna dine, ikke bare datteren din.

Og så må du og mannen se om dere kan rydde opp og redde forholdet, eller om det er bedre at dere går fra hverandre. Ingen har godt av at du lever i et så ulykkelig forhold at du blir deprimert av det, et forhold hvor dere ikke støtter hverandre mtp. datteren heller. Da er det bedre at dere lever hver for dere og heller samarbeider ok om barna.

Sett deg ned nå og skriv en liste over ting du må gjøre for å få det bedre, f.eks.:

1. Snakk med mannen i helgen ang. parterapi.

2. Ring legen og be om en akuttime mandag.

3. Undersøk også mandag hvilket tilbud kommunen har til pårørende til rusmisbrukere.

4. Ring familievernkontoret og bestill parterapi (og gå dit enten din mann blir med eller ikke)

5. Ta kontakt med rusomsorgen i kommunen tirsdag og hør om de kan hjelpe din datter mer enn de ev. gjør.

6. Onsdag, ring en støttegruppe for pårørende til rusmisbrukere.

7. Ta kontakt med en god venninne og se om dere kan ta en god prat, kanskje gjøre noe kjekt sammen en dag eller en helg på sommeren (da har du noe å se fram til også).

Når du er der du er nå så må du stoppe litt opp og så bli veldig konstruktiv. Setter du opp lister over ting som må gjøres for å få det bedre, da er det lettere å se at du gjør noe, at det skjer noe, og det er med på å gi deg håp og også få litt følelse av kontroll over livet ditt. Nå virker det som om du bare flyter og prøver å holde nesen over vann, men du må begynne å svømme for å redde deg - og da må du gjøre konstruktive ting som kan gi deg personlig og familien støtte og hjelp.

Sender deg en varm klem <3

Anonymkode: 4ab0b...aa1

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må søke støtte! Bestill en time til legen din mandag. Undersøk også om kommunen eller andre har støttetilbud til pårørende til rusmisbrukere. Du må sørge for at du også får hjelp. Husk det man gjør på fly i en nødsituasjon - man må alltid ta på oksygenmasken først på seg selv, da først kan man hjelpe andre! Du må tenke at nå må du finne hva din "oksygenmaske" er og sørge for at du får den hjelpen - det er kjempeviktig for at du skal fungere som en støtte for alle barna dine, ikke bare datteren din.

Og så må du og mannen se om dere kan rydde opp og redde forholdet, eller om det er bedre at dere går fra hverandre. Ingen har godt av at du lever i et så ulykkelig forhold at du blir deprimert av det, et forhold hvor dere ikke støtter hverandre mtp. datteren heller. Da er det bedre at dere lever hver for dere og heller samarbeider ok om barna.

Sett deg ned nå og skriv en liste over ting du må gjøre for å få det bedre, f.eks.:

1. Snakk med mannen i helgen ang. parterapi.

2. Ring legen og be om en akuttime mandag.

3. Undersøk også mandag hvilket tilbud kommunen har til pårørende til rusmisbrukere.

4. Ring familievernkontoret og bestill parterapi (og gå dit enten din mann blir med eller ikke)

5. Ta kontakt med rusomsorgen i kommunen tirsdag og hør om de kan hjelpe din datter mer enn de ev. gjør.

6. Onsdag, ring en støttegruppe for pårørende til rusmisbrukere.

7. Ta kontakt med en god venninne og se om dere kan ta en god prat, kanskje gjøre noe kjekt sammen en dag eller en helg på sommeren (da har du noe å se fram til også).

Når du er der du er nå så må du stoppe litt opp og så bli veldig konstruktiv. Setter du opp lister over ting som må gjøres for å få det bedre, da er det lettere å se at du gjør noe, at det skjer noe, og det er med på å gi deg håp og også få litt følelse av kontroll over livet ditt. Nå virker det som om du bare flyter og prøver å holde nesen over vann, men du må begynne å svømme for å redde deg - og da må du gjøre konstruktive ting som kan gi deg personlig og familien støtte og hjelp.

Sender deg en varm klem <3

Anonymkode: 4ab0b...aa1

Tusen takk for et flott svar, kjære deg.

Jeg er i kontakt med pårørendegruppe, lege, og har gått hos psykolog. 

Alle disse årene har slitt på parforholdet - så parterapi mangler, det bør også prøves

Det er ganske mye tak i meg, men så kommer stunder som nå der alt bare er mørkt. 

Hjelper å lufte litt og takk igjen for gode råd. 

Anonymkode: c21cf...7fd

[Anonym bruker]

Har du prøvd yoga? Et lite pusterom bare for deg kan være bra i tillegg til det fine svaret du fikk fra anonym.

Anonymkode: 63496...943

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for et flott svar, kjære deg.

Jeg er i kontakt med pårørendegruppe, lege, og har gått hos psykolog. 

Alle disse årene har slitt på parforholdet - så parterapi mangler, det bør også prøves

Det er ganske mye tak i meg, men så kommer stunder som nå der alt bare er mørkt. 

Hjelper å lufte litt og takk igjen for gode råd. 

Anonymkode: c21cf...7fd

Så bra at du allerede har etablert kontakt med pårørendegruppe, lege og psykolog.

Jeg har ikke opplevd det du går gjennom selv, men noen jeg kjenner har stått i det samme som du gjør mtp. rus, så jeg har sett hvor tøft det kan være.

Bra du er villig til å prøve parterapi Det er jo som du sier, en enormt belastning for dere som foreldre også. Kanskje du og mannen må prøve å finne tilbake til kjæresteforholdet, det er gjerne gjemt et sted under alle belastningene. Hvis dere begge er villige til det så tror jeg det er mulig. Kanskje veien å få mannen med på parterapi er å ikke ta opp det med at han bare viser deg oppmerksomhet når han vil ha sex, men at du føler alle bekymringene og belastningene har ført dere fra hverandre, at du savner kjæresteforholdet og den nærheten dere hadde tidligere?

Det er lov å bli sliten og ulykkelig når du lever med et så enormt press på deg hele tiden og med de bekymringene som følger med. Jeg har en del andre store belastninger i livet, og jeg ser at som regel går det greit, jeg takler det, men innimellom kommer den "emosjonelle utmattelsen", og da trenger jeg gjerne å lufte litt som du sier, kanskje få råd fra noen som står utenfor det hele. Jeg har funnet ut at jeg har det bedre når jeg daglig forsøker å være bevisst på det som er positivt, ofte bare småting, men det hindrer meg fra å falle ned, jeg bare aksepterer at noen dager er veldig dårlige, men jeg kan likevel fokusere på å se noe positivt i dagen. Og så er det utrolig hvor mye det betyr å ha noe å se frem til. For min del kan det være hva som helst, men noe jeg gleder meg til. Jeg gikk i 2,5 år og gledet meg til en bestemt ting, det ble hele tiden forskjøvet og forskjøvet, men likevel så var det med på å holde meg oppe. Er et halvt år siden nå, men jeg lever på de to dagene fremdeles, og minner meg på de gode følelsene opplevelsen ga meg når jeg har dårligere dager. Jeg kan gå tilbake i minnene og kjenne at jeg slapper av når jeg tenker på hvordan jeg hadde det de to dagene. Kanskje det kan fungere for deg også? Jeg prøver også å ha noe å se frem til hver uke, ofte bare småting, for jeg har ikke så mange muligheter, men det hjelper også på å holde meg oppe. Og innimellom er det også greit å bare ha en drittdag og tenke bevisst at i morgen er det en ny dag, uansett hvordan den blir.

Jeg håper du og mannen din finner tilbake til nærheten slik at dere igjen kan finne støtte og glede i hverandre. Da vil det også bli lettere å kjempe videre for din datter, eller bare være pårørende. Det å ha et rusavhengig barn gjør jo også at det blir en ekstra belastning på de andre barna, så avhengig av alder på dem så kan det kanskje være lurt å få noe støtte til dem også. Kanskje noen av tilbudene på Modum Bad kan være aktuelle for deg og mannen eller for familien, f.eks. PREP-kurs for deg og mannen?

Masse lykke til videre <3

Anonymkode: 4ab0b...aa1

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så bra at du allerede har etablert kontakt med pårørendegruppe, lege og psykolog.

Jeg har ikke opplevd det du går gjennom selv, men noen jeg kjenner har stått i det samme som du gjør mtp. rus, så jeg har sett hvor tøft det kan være.

Bra du er villig til å prøve parterapi Det er jo som du sier, en enormt belastning for dere som foreldre også. Kanskje du og mannen må prøve å finne tilbake til kjæresteforholdet, det er gjerne gjemt et sted under alle belastningene. Hvis dere begge er villige til det så tror jeg det er mulig. Kanskje veien å få mannen med på parterapi er å ikke ta opp det med at han bare viser deg oppmerksomhet når han vil ha sex, men at du føler alle bekymringene og belastningene har ført dere fra hverandre, at du savner kjæresteforholdet og den nærheten dere hadde tidligere?

Det er lov å bli sliten og ulykkelig når du lever med et så enormt press på deg hele tiden og med de bekymringene som følger med. Jeg har en del andre store belastninger i livet, og jeg ser at som regel går det greit, jeg takler det, men innimellom kommer den "emosjonelle utmattelsen", og da trenger jeg gjerne å lufte litt som du sier, kanskje få råd fra noen som står utenfor det hele. Jeg har funnet ut at jeg har det bedre når jeg daglig forsøker å være bevisst på det som er positivt, ofte bare småting, men det hindrer meg fra å falle ned, jeg bare aksepterer at noen dager er veldig dårlige, men jeg kan likevel fokusere på å se noe positivt i dagen. Og så er det utrolig hvor mye det betyr å ha noe å se frem til. For min del kan det være hva som helst, men noe jeg gleder meg til. Jeg gikk i 2,5 år og gledet meg til en bestemt ting, det ble hele tiden forskjøvet og forskjøvet, men likevel så var det med på å holde meg oppe. Er et halvt år siden nå, men jeg lever på de to dagene fremdeles, og minner meg på de gode følelsene opplevelsen ga meg når jeg har dårligere dager. Jeg kan gå tilbake i minnene og kjenne at jeg slapper av når jeg tenker på hvordan jeg hadde det de to dagene. Kanskje det kan fungere for deg også? Jeg prøver også å ha noe å se frem til hver uke, ofte bare småting, for jeg har ikke så mange muligheter, men det hjelper også på å holde meg oppe. Og innimellom er det også greit å bare ha en drittdag og tenke bevisst at i morgen er det en ny dag, uansett hvordan den blir.

Jeg håper du og mannen din finner tilbake til nærheten slik at dere igjen kan finne støtte og glede i hverandre. Da vil det også bli lettere å kjempe videre for din datter, eller bare være pårørende. Det å ha et rusavhengig barn gjør jo også at det blir en ekstra belastning på de andre barna, så avhengig av alder på dem så kan det kanskje være lurt å få noe støtte til dem også. Kanskje noen av tilbudene på Modum Bad kan være aktuelle for deg og mannen eller for familien, f.eks. PREP-kurs for deg og mannen?

Masse lykke til videre <3

Anonymkode: 4ab0b...aa1

Sant det du sier, viktig å fokusere på de positive tingene man har i livet. 

Du har iallefall egenskapen til å sette ord på følelser og du utrykker deg så fint 💕

Det å leve med et rusavhengig "barn" er veldig krevende og utmattende, men viktig som du sier å stå i det, det hjelper ikke den det gjelder å knekke sammen. Hun ruser seg bare mer når hun kjenner og ser at mor er nede av alt som skjer. Ovenfor henne går det på å hjelpe og støtte, men samtidig sette klare grenser, ikke gi penger selv om alt rundt henne rakner (økonomisk bla.)

Jeg bør bare hjelpe med mat, men det er ikke alltid så enkelt, det fører ofte til husleie og strøm også, men det er ingen hjelp.

Jeg bidrar bare til mer midler til rus for henne - og er en medavgengig.. 

Hun må ha viljen til å slutte selv, den avgjørelsen er hun som må ta, på egenhånd.

Mannen min, stefar, har distansert seg helt og jeg står alene i kampen, hun har ingen far. Det sårer meg at han har lukket døren bokstavelig og mentalt - og regner med at jeg også klarer det. Hvem gir opp sitt eget barn? 

Jeg ber hver dag om at det skal gå bra, at den jævla rusen ikke skal være første prio i livet hennes, foran alt annet, alt...

 

 

 

 

 

Anonymkode: c21cf...7fd

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har du prøvd yoga? Et lite pusterom bare for deg kan være bra i tillegg til det fine svaret du fikk fra anonym.

Anonymkode: 63496...943

Yoga er veldig bra!

Har trent det en del.. 

Anonymkode: c21cf...7fd

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sant det du sier, viktig å fokusere på de positive tingene man har i livet. 

Du har iallefall egenskapen til å sette ord på følelser og du utrykker deg så fint 💕

Det å leve med et rusavhengig "barn" er veldig krevende og utmattende, men viktig som du sier å stå i det, det hjelper ikke den det gjelder å knekke sammen. Hun ruser seg bare mer når hun kjenner og ser at mor er nede av alt som skjer. Ovenfor henne går det på å hjelpe og støtte, men samtidig sette klare grenser, ikke gi penger selv om alt rundt henne rakner (økonomisk bla.)

Jeg bør bare hjelpe med mat, men det er ikke alltid så enkelt, det fører ofte til husleie og strøm også, men det er ingen hjelp.

Jeg bidrar bare til mer midler til rus for henne - og er en medavgengig.. 

Hun må ha viljen til å slutte selv, den avgjørelsen er hun som må ta, på egenhånd.

Mannen min, stefar, har distansert seg helt og jeg står alene i kampen, hun har ingen far. Det sårer meg at han har lukket døren bokstavelig og mentalt - og regner med at jeg også klarer det. Hvem gir opp sitt eget barn? 

Jeg ber hver dag om at det skal gå bra, at den jævla rusen ikke skal være første prio i livet hennes, foran alt annet, alt...

 

 

 

 

 

Anonymkode: c21cf...7fd

Jeg tror ikke du skal være tvilende til den hjelpen du gir til din datter. Lytt til dine morsinstinkt. Forskning tyder på at ingen kan tvangsavruses effektivt. De vil alltid falle tilbake til rusen, på grunn av den indre smerten de bærer på. Avrusningen er bare effektiv hvis misbrukeren selv har en indre motivasjon til å slutte. Sliter de økonomisk vil det være enda en grunn til å døyve problemene med rus, og hvordan skaffer de pengene da? Det kan bli en negativ spiral. Det er enklere å slutte å ruse seg hvis ytre faktorer rundt er så positive som mulig, og man klarer å skifte sosialt miljø. Fortsett med å være en god og kjærlig mor som du er. Kanskje du kan snakke med henne og prøve å finne den bakenforliggende årsaken til at hun ruser seg? Mulig å bestille psykologtime? 

Parterapi med mannen? 

Mulighet for sykemelding, jobbe redusert eller bytte til en mindre krevende jobb? 

Ikke vær hard mot deg selv. Du er et godt menneske. Ønsker deg alt godt!

klem

Anonymkode: d910f...c02

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror ikke du skal være tvilende til den hjelpen du gir til din datter. Lytt til dine morsinstinkt. Forskning tyder på at ingen kan tvangsavruses effektivt. De vil alltid falle tilbake til rusen, på grunn av den indre smerten de bærer på. Avrusningen er bare effektiv hvis misbrukeren selv har en indre motivasjon til å slutte. Sliter de økonomisk vil det være enda en grunn til å døyve problemene med rus, og hvordan skaffer de pengene da? Det kan bli en negativ spiral. Det er enklere å slutte å ruse seg hvis ytre faktorer rundt er så positive som mulig, og man klarer å skifte sosialt miljø. Fortsett med å være en god og kjærlig mor som du er. Kanskje du kan snakke med henne og prøve å finne den bakenforliggende årsaken til at hun ruser seg? Mulig å bestille psykologtime? 

Parterapi med mannen? 

Mulighet for sykemelding, jobbe redusert eller bytte til en mindre krevende jobb? 

Ikke vær hard mot deg selv. Du er et godt menneske. Ønsker deg alt godt!

klem

Anonymkode: d910f...c02

Blir helt rørt av deg, gode menneske 💕

Takk for råd og gode råd, det hjelper mer enn du aner.

klem 

Anonymkode: c21cf...7fd