anmeldt for seksuelle overgrep, ambulanselogg osv. Hjelp?

[Anonym bruker]

Her er saken: 

Jeg er 24. Har hatt en vanskelig barndom med mye omsorgssvikt, fyll, foreldrevold, rus osv. 
Har en sak gående mot kommunen sammen med advokat. Har blitt sviktet av helsetjeneste, kommune og barnevern og skole.

Jeg vet min mor ble andmeldt når jeg var rundt 15-16 år for seksuelle overgrep mot et barn. Dette hørte jeg av en slektning. Fikk ikke vite hvem som anmeldte, hvorfor, eller hva som skjedde. Saken henlagt.

Jeg tok for en stund siden og ba om innsyn i barnevernsmappen min og fikk tilsendt en del papirer. I mine barnvernspapirer på rundt 200 sider står det i referat av samtale mellom pappa og barnevernet -  pappa blir spurt av barnevernet om han tror mamma kan ha tatt seksuelle bilder av meg. Pappa svarer nei. 
Dette er det ENESTE stedet i mine det er nevnt i alt av barnevernspapirer av alt av referater, vedtak, notater osv.

Jeg har aldri koblet dette før. Jeg har mange, mange traumer fra barndommen, men jeg har aldri kunne forestilt meg at min mor kunne gjort noe slik. Jeg vet at mamma selv fikk betalt for å bli tatt bilder av en gang av en mann. Men aldri kunne jeg tenkt det.

Har fått fullmakt av min mor som er psykisk syk til å innhente informasjon fra politi, helse, skole osv. Jeg er spent på hva som står. Jeg har aldri koblet dette før, men plutselig må jeg stille meg spørsmålet. Det er meg det handler om..? Mamma ble andmeldt og saken henlagt + det som ble nevnt i barnevernet.


Jeg lurer på hvorfor ingen snakket med oss om det? Er barnevernet pliktig til å ha samtale med meg som var barn da om dette? Og er det sannsynlig at politiet har varslet barnevernet da? Hvorfor fikk jeg ikke noen papirer på barnevernet om dette? Jeg ba om innsyn i alt, og føler barnevernet har unnlat å gi meg mye. Hvordan kan jeg på nytt henvende meg og hva kan jeg si for å virkelig få alt denne gangen? Advokaten min føler også det skurrer. Det gir ikke mening. Det er jo som tatt ut av blå himmel det med at mamma skulle ha tatt seksuelle bilder av meg, ettersom det kun er nevnt i et liten setning eller to i samtale mellom pappa og barnevern.. Hjelp meg, hva tenker dere når dere leser det jeg skriver?

Har også tenkt å henvende meg til ambulansen ettersom jeg var tilstede når foreldrene mine sloss og mamma skulle skyte pappan min. Dette skjedde ikke, og natten endte med at pappa la seg og mamma tok overdose - mamma ble innlagt på sykehus og jeg ringte ambulansen selv. Jeg var ca 9 år.  Ringer jeg AMK? Ambulansen i den kommunen jeg er oppvokst? UNN Tromsø? Virker som ambulansen er underlagt universitetssykehusene.. 

Jeg henter inn denne dokumentasjonen selv for å spare advokaten for tid og meg for penger og timer. Hvor mener dere det er best å ringe og hva kan jeg si? Kan dere sjekke loggen deres? Se i arkivet..? Og kan dette ligge lagret så lenge? Jeg trenger virkelig dokumentasjon på den uttrykningen.

Håper noen kan komme med noen innspill. Takk.

Anonymkode: 65887...77b

[Østerdølen]

Jeg tror det kan bli vanskelig å få ut noen AMK-logg,da jeg regner med at dette er en del år tilbake,er det ikke?

Jeg tror du burde begynne med å ringe AMK-sentralen,der hendelsen skjedde,og så kan de eventuelt sende deg videre.Men det spørs om du må sende bekreftelsen fra din mor først,før AMK er villig til å sende loggen,om de fortsatt har den.

Hadde din mor blitt anmeldt for seksuelt missbruk av deg,hadde du blitt tatt inn til forklaring,så jeg skal nesten garantere deg at den saken ikke omhandler deg,og da er nok muligheten liten for at du får vite hvem dette barnet var,pga taushetsplikt ovenfor dette barnet.  

Lykke til med videre granskning.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke nok om dette, men "tenker litt høyt" med deg...

Om du ringte legevakten den gangen så er den kommunal, da ville jeg startet i kommunen, kanskje kontaktet kommunelegen. Om du ringte sykehuset eller eller nødnummer så tror jeg det kommer under fylket/staten, så da ville jeg ringt sykehuset og spurt på sentralbordet hvem du kan henvende deg til for å ev. få ut journalen.

Uansett så er jeg litt redd for at det kan bli et problem at det er ganske mange år siden dette skjedde, det er ikke sikkert journalene på dette lenger finnes, det kommer vel an på hvor mange år det er siden og hvilke rutiner de har på det stedet for å ev. slette gammel informasjon. Men du vet aldri, det er absolutt verdt å forsøke. Jeg hadde for noen år tilbake behov for å så ut noe fra sykehuset der jeg bodde som barn, en undersøkelse med røntgenbilder som ble tatt den gang. Først sa de at det var så lenge siden at det skulle være slettet. Jeg spurte om de var sikker på om det var slettet, eller om de kunne sjekke i arkivet sitt. Da viste det seg at bildene var destruert, men beskrivelsene av bildene og konklusjonen av undersøkelsen hadde de fremdeles - det var 20 år etter undersøkelsen.

Det du skriver om at du føler noe informasjon holdes tilbake fra deg... Helsevesenet og andre kan i visse tilfeller holde tilbake informasjon for deg. Jeg husker ikke akkurat hvordan loven sier det, men det går på at de har rett til å holde tilbake informasjon som de tror kan være skadelig for deg å få i dag. Hvis noe er holdt tilbake så mener jeg atl advokaten din likevel bør få det ut likevel siden det kan være relevant for saken din. Problemet er da kanskje å finne ut om de faktisk holder noe tilbake eller ikke.

Jeg vet ikke om de kan hjelpe deg, men overfor helsevesenet så kan ofte Pasientombudet hjelpe med en god del. De er gode på det lovmessige, hva man har rett på osv., så kan hende du kan få noen tips om du ringer Pasientombudet i fylket du bor i. Mulig de kan hjelpe med spørsmål rundt ambulanse-episoden også.

Politiet burde kunne gi deg svar på om anmeldelsen av din mor da du var 15-16 år gjaldt deg eller noen andre. Se også på hvor gammel du var da barnevernet spurte din far om han trodde din mor kunne tatt seksuelle bilder av deg. Det som jeg reagerer på ang. det spørsmålet er at det er et spørsmål de må ha stilt av en bestemt årsak, for det er så spesifikt. Hvorfor hadde barnevernet mistanke om at din mor gjorde slikt? Hadde de fått tips? Et eller annet sted burde det stå noe om hvorfor barnevernet mistenkte noe så spesifikt - spesielt hvis dette var noe de spurte din far om før din mor ble anmeldt for det! Om personen som snakket med din far den gangen fremdeles jobber der eller er i live, så er kanskje en annen mulighet å snakke med vedkommende. Det er jo mange år siden, så om vedkommende husker det, det er jo ikke sikkert. En annen ting er jo at hvis denne personen har hatt en mangelfull journalføring så er kanskje ikke vedkommende villig til å innrømme noe.

Men overfor barnevernet ville jeg først spurt om du har fått ut absolutt all informasjon de har på deg. Det kan også være verdt å spørre om de har en egen mappe på din mor der. Og også om de holder tilbake informasjon med begrunnelsen "til ditt beste". Sjekk ut hvor gammel du var da din far fikk spørsmål om din mor kunne tatt seksuelle bilder av deg og sammenlign det med når hun ble anmeldt. Uansett så bør barnevernet kunne forklare hvorfor de kom med så spesifikke spørsmål, for det vil jeg tro de må ha hatt en spesifikk mistanke om. Det burde også vært interessant for politiet å vite, for det ville jo vært med på å underbygge den saken din mor ble anmeldt for.

Ønsker deg masse lykke til videre med saken, og ikke minst med livet videre!

Klem <3

 

Anonymkode: 2f9f9...fae

[Anonym bruker]

Takk for svar.  Jeg har snakket med de. Har som sagt fullmakt fra min mor, sender den i morgen, så skulle de gå gjennom og sende dokumentasjonen til meg

Det er jo det jeg stusser over, og lurer på om barnevernet har sviktet, evt også politiet. Hvorfor ellers er det et spørsmål i barnevernsmappen min der barnevernet spør min far om han tror hun kan ha tatt seksuelle bilder av meg..? Ut av det blå..? Dette var i samme tidsrom som min mor ble anmeldt.. Jeg tror selv politiet har kontaktet barnevernet etter anmeldelsen og at det er derfor det står i papirene. Det er andre ting også som gjør at jeg er rimelig sikker på at barnet det gjaldt var meg. Jeg vet jo ikke alle fakta enda, og er glad for innspill. Barnevernet har sviktet på veldig mange andre ting, blandt annet ikke fulgt opp bekymringsmeldinger som går på vold i hjemmet. Så jeg tviler ikke på at de kan ha sviktet her og. Er det noen som vet noe om hvordan det er vanlig å gjøre det? Og om jeg da hadde rett på å vite det, om barnet var meg? Om ikke barnevernet burde tstt eg inn til samtale om dette? 

Anonymkode: 65887...77b

[Anonym bruker]

Jeg tipper de spurte din far om det fordi din mor var anmeldt av noen andre. Da må de jo sjekke om hun også misbruker sine egne barn. 

Hadde saken gjaldt deg ville du blitt kalt inn til avhør den gangen. Barn blir avhørt på barnehuset eller av spesialister på å avhøre barn, men i saker med overgrep mot barn blir de avhørt altså.

Anonymkode: 31ddc...806

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg tipper de spurte din far om det fordi din mor var anmeldt av noen andre. Da må de jo sjekke om hun også misbruker sine egne barn. 

Hadde saken gjaldt deg ville du blitt kalt inn til avhør den gangen. Barn blir avhørt på barnehuset eller av spesialister på å avhøre barn, men i saker med overgrep mot barn blir de avhørt altså.

Anonymkode: 31ddc...806

Og jeg vet dette fordi lillesøsteren min ble utsatt for overgrep. Selv om hun bare var barnehagebarn ble hun avhørt.

Anonymkode: 31ddc...806

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke nok om dette, men "tenker litt høyt" med deg...

Om du ringte legevakten den gangen så er den kommunal, da ville jeg startet i kommunen, kanskje kontaktet kommunelegen. Om du ringte sykehuset eller eller nødnummer så tror jeg det kommer under fylket/staten, så da ville jeg ringt sykehuset og spurt på sentralbordet hvem du kan henvende deg til for å ev. få ut journalen.

Uansett så er jeg litt redd for at det kan bli et problem at det er ganske mange år siden dette skjedde, det er ikke sikkert journalene på dette lenger finnes, det kommer vel an på hvor mange år det er siden og hvilke rutiner de har på det stedet for å ev. slette gammel informasjon. Men du vet aldri, det er absolutt verdt å forsøke. Jeg hadde for noen år tilbake behov for å så ut noe fra sykehuset der jeg bodde som barn, en undersøkelse med røntgenbilder som ble tatt den gang. Først sa de at det var så lenge siden at det skulle være slettet. Jeg spurte om de var sikker på om det var slettet, eller om de kunne sjekke i arkivet sitt. Da viste det seg at bildene var destruert, men beskrivelsene av bildene og konklusjonen av undersøkelsen hadde de fremdeles - det var 20 år etter undersøkelsen.

Det du skriver om at du føler noe informasjon holdes tilbake fra deg... Helsevesenet og andre kan i visse tilfeller holde tilbake informasjon for deg. Jeg husker ikke akkurat hvordan loven sier det, men det går på at de har rett til å holde tilbake informasjon som de tror kan være skadelig for deg å få i dag. Hvis noe er holdt tilbake så mener jeg atl advokaten din likevel bør få det ut likevel siden det kan være relevant for saken din. Problemet er da kanskje å finne ut om de faktisk holder noe tilbake eller ikke.

Jeg vet ikke om de kan hjelpe deg, men overfor helsevesenet så kan ofte Pasientombudet hjelpe med en god del. De er gode på det lovmessige, hva man har rett på osv., så kan hende du kan få noen tips om du ringer Pasientombudet i fylket du bor i. Mulig de kan hjelpe med spørsmål rundt ambulanse-episoden også.

Politiet burde kunne gi deg svar på om anmeldelsen av din mor da du var 15-16 år gjaldt deg eller noen andre. Se også på hvor gammel du var da barnevernet spurte din far om han trodde din mor kunne tatt seksuelle bilder av deg. Det som jeg reagerer på ang. det spørsmålet er at det er et spørsmål de må ha stilt av en bestemt årsak, for det er så spesifikt. Hvorfor hadde barnevernet mistanke om at din mor gjorde slikt? Hadde de fått tips? Et eller annet sted burde det stå noe om hvorfor barnevernet mistenkte noe så spesifikt - spesielt hvis dette var noe de spurte din far om før din mor ble anmeldt for det! Om personen som snakket med din far den gangen fremdeles jobber der eller er i live, så er kanskje en annen mulighet å snakke med vedkommende. Det er jo mange år siden, så om vedkommende husker det, det er jo ikke sikkert. En annen ting er jo at hvis denne personen har hatt en mangelfull journalføring så er kanskje ikke vedkommende villig til å innrømme noe.

Men overfor barnevernet ville jeg først spurt om du har fått ut absolutt all informasjon de har på deg. Det kan også være verdt å spørre om de har en egen mappe på din mor der. Og også om de holder tilbake informasjon med begrunnelsen "til ditt beste". Sjekk ut hvor gammel du var da din far fikk spørsmål om din mor kunne tatt seksuelle bilder av deg og sammenlign det med når hun ble anmeldt. Uansett så bør barnevernet kunne forklare hvorfor de kom med så spesifikke spørsmål, for det vil jeg tro de må ha hatt en spesifikk mistanke om. Det burde også vært interessant for politiet å vite, for det ville jo vært med på å underbygge den saken din mor ble anmeldt for.

Ønsker deg masse lykke til videre med saken, og ikke minst med livet videre!

Klem <3

 

Anonymkode: 2f9f9...fae

Hei! Takk for langt og godt svar. Jeg tar deg opp på tipset ditt og skal ringe pasientombudet. 

Jeg tenker også som deg, det må være en årsak.. Det kan ikke være tatt ut fra løse luften det med bildene. Skjønner virkelig ikke hvem som kan ha sendt inn bekymringsmelding om noe slikt. I hodet mitt er det eneste logiske at politiet har kontaktet barnevernet pga den anmeldelsen. Det gir mening.. Men da er det så rart at barnevernet ikke har snakket med meg. Enda en svikt? Hm. 

Og jeg klarer ikke finne ut nøyaktig når de to episodene skjedde, men jeg vet at begge deler skjedde når jeg var 15-16 år. Jeg har heldigvis fått fullmakt av moren min til å hente ut informasjon fra politiet og ambulanse osv, så jeg er spent på hva som står, og hva barnevernet evt "ikke har gitt meg". Håper jeg får alt. Jeg stoler virkelig ikke på barnevernet i kommunen jeg er vokst opp. Det har vært så mye sykt i oppveksten min uten at de grep inn, i vitende om mye av det som foregikk. Alle kjenner alle, og barnets beste virker ikke å ha vært i fokus den gang, heller viktig å ikke komme på feil fot med foreldrene mine som var bekjente av de som jobbet i barnevernet.. 

Men. I hvert fall. Masse takk for at du deler tankene dine med meg, det hjelper å sortere litt i mine. 

Ha en fin helg  

Anonymkode: 65887...77b

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tipper de spurte din far om det fordi din mor var anmeldt av noen andre. Da må de jo sjekke om hun også misbruker sine egne barn. 

Hadde saken gjaldt deg ville du blitt kalt inn til avhør den gangen. Barn blir avhørt på barnehuset eller av spesialister på å avhøre barn, men i saker med overgrep mot barn blir de avhørt altså.

Anonymkode: 31ddc...806

Ja, det er jo sant.. Det var en god tanke. Det kan jo godt hende.

Min mormor har litt psykopatiske trekk og har aldri vært særlig grei med meg. Kjeftet alltid på meg når jeg var barn fordi jeg ikke tok godt nok vare på mamma som var psykisk syk. Drakk mye, voldelig mot min mor.. Og elsker drama! Det var henne som delte dette med anmeldelsen med meg. Fordi hun deler alt med oss og har alltid lagt mye ansvar på oss når vi var barn. Og hun elsker drama og klarer ikke holde noe for seg selv. Når denne anmeldelsen kom delte hun det selvsagt med meg. Sa at hun hadde blitt anmeldt for å ha misbrukt noen barn. Spurte på den tiden (og i voksen alder) hvem dette gjaldt og hvem som sendte inn anmeldelsen. Da sa hun at "hun husker ikke helt, hun har revet anmeldelsen i stykker"...  Det er enda en ting som får meg til å tro at det kan ha gjaldt meg. At behovet for å sladre og dele dette er der, men at hun ikke ville si hvem, fordi det faktisk gjaldt meg.. Men jeg vet jo ikke.. Blir gal. 

Anonymkode: 65887...77b

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tipper de spurte din far om det fordi din mor var anmeldt av noen andre. Da må de jo sjekke om hun også misbruker sine egne barn. 

Hadde saken gjaldt deg ville du blitt kalt inn til avhør den gangen. Barn blir avhørt på barnehuset eller av spesialister på å avhøre barn, men i saker med overgrep mot barn blir de avhørt altså.

Anonymkode: 31ddc...806

Det er jo slik det skal gjøres, men feil skjer, og det skjedde nok enda oftere tidligere. Og siden det er en del år siden dette skjedde så er det større sjanse for at det ble gjort feil, så i en så spesiell sak bør man ikke være skråsikker. Det bør uansett være en smal sak for politiet å bekrefte eller avkrefte at anmeldelsen av moren den gangen gjaldt Hi.

Siden det tydeligvis er gjort en del alvorlige feil i denne saken så kan man ikke automatisk gå ut fra at de har fulgt retningslinjene når det gjelder det med beskyldning om overgrep. Det har dessverre også vært litt for mange eksempler på at ting ikke har gått riktig for seg pga. bekjentskaper, små lokalsamfunn osv. Så Hi gjør lurt i å være åpen skeptisk, selv om hun selvfølgelig ikke skal bikke over og tro det verste om alt. Konstruktive og kritiske spørsmål er det bare smart av henne å stille.

Jeg svarte over her, Hi. Det virker som om du er klar over det, men du bør søke skriftlig om all informasjon du vil ha ut med kopi av fullmakter.

Vet ikke hvor gammel du er, Hi, men er du under 25 så kan det være Barnas Jurist kan hjelpe deg. http://barnasjurist.no/#velkommen

Om ikke annet så kan de kanskje hjelpe deg med noe slik at du får litt mindre utgifter til advokaten din. Er du over 25 år så utgår det.

Anonymkode: 2f9f9...fae

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg vet dette fordi lillesøsteren min ble utsatt for overgrep. Selv om hun bare var barnehagebarn ble hun avhørt.

Anonymkode: 31ddc...806

Trist å høre om lillesøsteren din. Var det sånn selv for 15-20 år siden også, at man blir kalt inn av politiet - uansett?  Eller kan det være mulig at det er en svikt der og saken kun endte hos barnevernet? Jeg vet at mamma i en periode hun var veldig syk og drakk mye, lot en mann ta seksuelle bilder av henne mot penger. Samme mannen som gjorde dette viste disse bildene til min mormor! (alle kjenner alle, liten bygd) Herregud, hele greia er syk. Og selv om jeg ikke klarer å tenke slik om min mor og ikke kan huske noe, så klarer jeg ikke la være når jeg ser alle trådene å lure på om jeg kan ha fortrengt noe? Er det mulig at jeg kan ha glemt noe? Kan samme mannen ha tatt bilder av meg mot at mamma fikk penger? Ja, jeg vet ikke. Jeg blir helt sprø av å prøve å tenke. 

Anonymkode: 65887...77b

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo slik det skal gjøres, men feil skjer, og det skjedde nok enda oftere tidligere. Og siden det er en del år siden dette skjedde så er det større sjanse for at det ble gjort feil, så i en så spesiell sak bør man ikke være skråsikker. Det bør uansett være en smal sak for politiet å bekrefte eller avkrefte at anmeldelsen av moren den gangen gjaldt Hi.

Siden det tydeligvis er gjort en del alvorlige feil i denne saken så kan man ikke automatisk gå ut fra at de har fulgt retningslinjene når det gjelder det med beskyldning om overgrep. Det har dessverre også vært litt for mange eksempler på at ting ikke har gått riktig for seg pga. bekjentskaper, små lokalsamfunn osv. Så Hi gjør lurt i å være åpen skeptisk, selv om hun selvfølgelig ikke skal bikke over og tro det verste om alt. Konstruktive og kritiske spørsmål er det bare smart av henne å stille.

Jeg svarte over her, Hi. Det virker som om du er klar over det, men du bør søke skriftlig om all informasjon du vil ha ut med kopi av fullmakter.

Vet ikke hvor gammel du er, Hi, men er du under 25 så kan det være Barnas Jurist kan hjelpe deg. http://barnasjurist.no/#velkommen

Om ikke annet så kan de kanskje hjelpe deg med noe slik at du får litt mindre utgifter til advokaten din. Er du over 25 år så utgår det.

Anonymkode: 2f9f9...fae

Jeg er 24. Jeg har fått fullmakt av mamma, så jeg har sendt brev til politiet for to dager siden og spurt. Beklager at jeg plager dere med dette, jeg vet det tar tid før jeg evt får svar fra politiet og går rundt og grubler konstant i mellomtiden og trengte å lufte tankene litt og høre hva dere kanskje tenker. Bekymringen min lå mest på barnevernet og om de holder tilbake informasjon og hva jeg kan gjøre for å få vite om de har gitt meg alt eller ikke. Slik det er nå er det bare masse løse tråder og null tillit til barnevernet. Forstår ikke hvorfor barnevernet aldri snakket med meg. Jeg visste ikke før nylig at det var et spørsmål om mamma kunne ha tatt seksuelle bilder av meg. 

Anonymkode: 65887...77b

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er 24. Jeg har fått fullmakt av mamma, så jeg har sendt brev til politiet for to dager siden og spurt. Beklager at jeg plager dere med dette, jeg vet det tar tid før jeg evt får svar fra politiet og går rundt og grubler konstant i mellomtiden og trengte å lufte tankene litt og høre hva dere kanskje tenker. Bekymringen min lå mest på barnevernet og om de holder tilbake informasjon og hva jeg kan gjøre for å få vite om de har gitt meg alt eller ikke. Slik det er nå er det bare masse løse tråder og null tillit til barnevernet. Forstår ikke hvorfor barnevernet aldri snakket med meg. Jeg visste ikke før nylig at det var et spørsmål om mamma kunne ha tatt seksuelle bilder av meg. 

Anonymkode: 65887...77b

Og igjen - tusen takk for svarene dine.

Anonymkode: 65887...77b

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trist å høre om lillesøsteren din. Var det sånn selv for 15-20 år siden også, at man blir kalt inn av politiet - uansett?  Eller kan det være mulig at det er en svikt der og saken kun endte hos barnevernet? Jeg vet at mamma i en periode hun var veldig syk og drakk mye, lot en mann ta seksuelle bilder av henne mot penger. Samme mannen som gjorde dette viste disse bildene til min mormor! (alle kjenner alle, liten bygd) Herregud, hele greia er syk. Og selv om jeg ikke klarer å tenke slik om min mor og ikke kan huske noe, så klarer jeg ikke la være når jeg ser alle trådene å lure på om jeg kan ha fortrengt noe? Er det mulig at jeg kan ha glemt noe? Kan samme mannen ha tatt bilder av meg mot at mamma fikk penger? Ja, jeg vet ikke. Jeg blir helt sprø av å prøve å tenke. 

Anonymkode: 65887...77b

Søsteren min var som sagt under skolealder, og dette er ca 25 år siden. Hun var i flere avhør, da av spesialist på å avhøre barn så hun ble avhørt i et "lekerom" med en speilvegg og opptaksutstyr. Så hun opplevde det ikke som avhør i den forstand, hun lekte bare med en snill dame som snakket med henne om det som hadde skjedd...

 

Anonymkode: 31ddc...806

[Anonym bruker]

Jeg googlet litt mer for deg, Hi. Om du ser på denne siden fra Barneombudet så kan også voksne ta kontakt med dem. De prioriterer barn og unge, men siden dette er viktig ang. din barndom og oppvekst, så kan det være de kan hjelpe deg med noen tips også? Vet ikke om det kan være til hjelp for deg, men ofte er det jo slik at man får et tips som fører til at noen sier noe eller stiller et nytt spørsmål som så kan få deg videre i saken.

http://barneombudet.no/kontakt/

Se under "Voksne som ønsker svar fra oss".

Får du noen annen hjelp for det du har gått gjennom, Hi? En psykolog kan kanskje hjelpe deg. Det er vondt å gå og gruble slik du gjør nå, og ikke vite. Det er jo noen som fortrenger krenkende hendelser helt (jeg har en i familien selv om først fikk tilbake minnene om overgrep i veldig godt voksen alder, og fikk det da bekreftet at det stemte), og da kan en psykolog hjelpe. Ikke for å få opp ev. minner, men for å hjelpe deg til å takle det du vet ikke var som det skulle og usikkerheten resten har gitt deg. En psykolog kan også hjelpe deg å forholde deg til det å ev. ikke vite sikkert, at det ikke trenger å påvirke livet ditt for mye i dag og videre. Det å gå gjennom en sak slik du gjør nå er utrolig tøft, og det kan uansett være godt å ha noen å støtte seg på i prosessen.

Uansett - stå på videre! God helg til deg også

Anonymkode: 2f9f9...fae

[Anonym bruker]

Det som er så rart er at i voksen alder har jeg slitt med å ha sex med mennesker jeg er glad i. Psykologen min sier jeg har problemer med nære relasjoner. Og jeg er redd for å være sårbar og blir flau og kvalm når noen ser meg under sexen. Jeg har hatt flere one night stand, og det er liksom greit, men jeg får alltid et problem når personen kjenner meg for godt. Har lurt på om dette er fordi.. Vel. Bare fordi jeg er så "ødelagt" på grunn av traumer og generelt hele oppveksten. Men hele livet mitt har jeg alltid sagt til bestevennen min "det er som om noen har misbrukt meg. Men det er jo ikke det. Men tenk om det er det og jeg bare ikke husker det?" .. Dette har jeg sagt mest på spør fordi jeg ikke forstår hvorfor jeg er sånn som jeg er med sex.

En annen gang når mamma var full (alkoholikker) så spurte hun om vi skulle ha sex. Jeg var ca 8 år. Jeg husker det enda - jeg ble kvalm, flau, lei meg. Sleit med å konsentrere meg på skolen lenge etterpå. Hun var sørpe drita og forandret seg alltid når hun drakk. Og jeg kan ikke huske en eneste gang å ha hørt henne si noe slikt eller gjøre noe som helst med meg edru, eller noen gang, bortsett fra dette. Jeg svarte nei, og hun sa "okei". 

Disse to tingene, sammen med de andre løse trådene og mormoren min, barnevernet og alt.. Får meg bare til å lure.. Jeg sitter som et spørsmålstegn og føler at mye er på vei fram i lyset, samtidig som det er så mye jeg ikke forstår. Jeg er glad i mamma og har egentlig alltid hatt problemer med å forstå at hun kunne ha gjort dette. Hun har gjort mye jævlig når hun har drukket, men jeg har aldri tenkt slik om henne. Men alt er så rart. Ingenting stemmer..

Anonymkode: 65887...77b

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg googlet litt mer for deg, Hi. Om du ser på denne siden fra Barneombudet så kan også voksne ta kontakt med dem. De prioriterer barn og unge, men siden dette er viktig ang. din barndom og oppvekst, så kan det være de kan hjelpe deg med noen tips også? Vet ikke om det kan være til hjelp for deg, men ofte er det jo slik at man får et tips som fører til at noen sier noe eller stiller et nytt spørsmål som så kan få deg videre i saken.

http://barneombudet.no/kontakt/

Se under "Voksne som ønsker svar fra oss".

Får du noen annen hjelp for det du har gått gjennom, Hi? En psykolog kan kanskje hjelpe deg. Det er vondt å gå og gruble slik du gjør nå, og ikke vite. Det er jo noen som fortrenger krenkende hendelser helt (jeg har en i familien selv om først fikk tilbake minnene om overgrep i veldig godt voksen alder, og fikk det da bekreftet at det stemte), og da kan en psykolog hjelpe. Ikke for å få opp ev. minner, men for å hjelpe deg til å takle det du vet ikke var som det skulle og usikkerheten resten har gitt deg. En psykolog kan også hjelpe deg å forholde deg til det å ev. ikke vite sikkert, at det ikke trenger å påvirke livet ditt for mye i dag og videre. Det å gå gjennom en sak slik du gjør nå er utrolig tøft, og det kan uansett være godt å ha noen å støtte seg på i prosessen.

Uansett - stå på videre! God helg til deg også

Anonymkode: 2f9f9...fae

Jeg har en psykolog som jeg går til en gang i måneden nå. Skal sjekke ut siden du linket til og mulig jeg sender en melding til de. Har vært litt rådvill og ikke visst hvor jeg skal henvende meg eller hvem som kan svare på noen spørsmålene mine. Takk igjen  

Anonymkode: 65887...77b

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det som er så rart er at i voksen alder har jeg slitt med å ha sex med mennesker jeg er glad i. Psykologen min sier jeg har problemer med nære relasjoner. Og jeg er redd for å være sårbar og blir flau og kvalm når noen ser meg under sexen. Jeg har hatt flere one night stand, og det er liksom greit, men jeg får alltid et problem når personen kjenner meg for godt. Har lurt på om dette er fordi.. Vel. Bare fordi jeg er så "ødelagt" på grunn av traumer og generelt hele oppveksten. Men hele livet mitt har jeg alltid sagt til bestevennen min "det er som om noen har misbrukt meg. Men det er jo ikke det. Men tenk om det er det og jeg bare ikke husker det?" .. Dette har jeg sagt mest på spør fordi jeg ikke forstår hvorfor jeg er sånn som jeg er med sex.

En annen gang når mamma var full (alkoholikker) så spurte hun om vi skulle ha sex. Jeg var ca 8 år. Jeg husker det enda - jeg ble kvalm, flau, lei meg. Sleit med å konsentrere meg på skolen lenge etterpå. Hun var sørpe drita og forandret seg alltid når hun drakk. Og jeg kan ikke huske en eneste gang å ha hørt henne si noe slikt eller gjøre noe som helst med meg edru, eller noen gang, bortsett fra dette. Jeg svarte nei, og hun sa "okei". 

Disse to tingene, sammen med de andre løse trådene og mormoren min, barnevernet og alt.. Får meg bare til å lure.. Jeg sitter som et spørsmålstegn og føler at mye er på vei fram i lyset, samtidig som det er så mye jeg ikke forstår. Jeg er glad i mamma og har egentlig alltid hatt problemer med å forstå at hun kunne ha gjort dette. Hun har gjort mye jævlig når hun har drukket, men jeg har aldri tenkt slik om henne. Men alt er så rart. Ingenting stemmer..

Anonymkode: 65887...77b

En ting til, HI. Du har tydeligvis et såpass ok forhold til din mor at hun har gitt deg fullmakt til å innhente informasjonen du trenger. Dvs. på sitt vis bryr hun seg om deg og ønsker det beste for deg, selv om hun ikke har greid å gjøre det beste for deg. Har du vurdert å spørre henne rett ut om hun har tatt bilder av deg, om hun har overgrepet seg på deg eller latt andre gjøre det? Den i min familie som fant ut som godt voksen at hun var blitt misbrukt som barn, hun hadde en del lignende problemer som deg når det kom til det seksuelle, og fikk etter noen år hos psykolog (de diskuterte ikke ev. misbruk, for hun hadde ingen mistanker om det) en del kroppslige minner som hun så tok opp med psykologen. Etterhvert anbefalte psykologen henne å spørre den som ev. kunne bekrefte eller avkrefte ev. misbruk direkte (overgriper var død, men en annen person som i så fall måtte ha vært klar over det). Hun spurte helt direkte, og fikk en bekreftelse på at det stemte, hun var blitt misbrukt. Det blir jo litt forskjellig fra din situasjon, for din mor er det jo en viss risiko ved å innrømme et eventuelt misbruk, så det er langt fra sikkert at du får sannheten av henne. Men om jeg var deg så ville jeg snakket med psykologen din om dette, og også om det å ev. spørre din mor rett ut om hun misbrukte deg eller medvirket til at andre kunne misbruke deg da du var lita. Diskuter det med din psykolog, vurder risikoen med det. Kanskje er det bedre å ikke spørre henne siden hun er så syk, eller kanskje er det bedre å vente til du har innhentet all informasjon du må ha hennes samtykke for å få ut? Jeg vet ikke, tenker litt høyt igjen. Snakk med psykologen din om det. Hvis du ev. skal spørre din mor om det så kan det kanskje også være at du bør informere hennes behandler om det, fortelle at du skal spørre om det, slik at hun får hjelp om hun trenger det etterpå.

Jeg synes du er tøff som tar tak i alt dette. Jeg har en venninne som har gått gjennom noe av det samme, hun har aldri orket å ta tak i det, selv om det der er helt klare bevis for alvorlige brudd hos barnevern og andre. Jeg synes det er synd, for jeg ser at hun hadde hatt et behov for en form for avslutning av den saken, for hun påvirkes mer av det enn hun vil innrømme. Så det at du tar saken nå mens du fremdeles er forholdsvis ung, det tror jeg vil gjøre at du på sikt vil greie å la det som har skjedd deg ligge i fortiden og forhåpentligvis ikke la det få påvirke livet ditt for mye i fremtiden.

<3

Anonymkode: 2f9f9...fae

[Anonym bruker]

Helt ærlig: er du sikker på at det vil hjelpe deg å "få alt"? 

Jeg ble misbrukt som barn og ungdom. Og det vi konkluderer med nå (psykologen og jeg) er at det faktisk ikke er et stort poeng å få "alt opp i dagen". Det vil egentlig bare påføre meg skade en ekstra gang. I stedet skal jeg fokusere på at de som skremte meg i barndommen ikke kan skade meg her og nå, og finne måter for å leve godt med min fortid.

Anonymkode: ba888...efe

[Anonym bruker]

Problemer med nære relasjoner og intimitet for den saks skyld kan skyldes også omsorgssvikt i varierende grad, uten direkte overgrep.

Jeg skjønner at du lurer, men mange svarer at de ikke tror det, og det virker som du argumenterer for at det skal ha skjedd misbruk/overgrep. Vil du grave mer? HVIS det har skjedd og du har fortrengt det så vil jeg anbefale deg å la det komme av seg selv, ikke tving det frem eller lag dine egne ideer om hva som har skjedd og ikke. Jeg er overbevist om at fortrengte minner kommer når du er klar for å takle det. Det er en grunn til at kroppen stenger det ute i første omgang. Jeg fikk flashbacks i en alder av 19, hadde da fortrengt minner i 14 år. Og jeg skulle så veldig gjerne vært foruten de. Jeg hadde nok av annen bagasje som jeg nesten hadde jobbet meg helt igjennom.

Anonymkode: be984...d63

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Helt ærlig: er du sikker på at det vil hjelpe deg å "få alt"? 

Jeg ble misbrukt som barn og ungdom. Og det vi konkluderer med nå (psykologen og jeg) er at det faktisk ikke er et stort poeng å få "alt opp i dagen". Det vil egentlig bare påføre meg skade en ekstra gang. I stedet skal jeg fokusere på at de som skremte meg i barndommen ikke kan skade meg her og nå, og finne måter for å leve godt med min fortid.

Anonymkode: ba888...efe

Seksuelt misbruk? For jeg ble også seksuelt misbrukt av nært familie medlem og jeg syns det er vanskelig og tenke at jeg bare skal leve godt ned fortida. Slipper du å forholde deg til den som misbrukte deg? Jeg har ikke kontakt men mange andre som har og da slipper jeg ikke helt unna uansett.

 

Hvordan lever du med at andre har kontakt osv? Viss det er tilfelle. Veit andre rundt Deg? Vanskelig her for ikke alle veit. 

Anonymkode: d035d...3a6

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Seksuelt misbruk? For jeg ble også seksuelt misbrukt av nært familie medlem og jeg syns det er vanskelig og tenke at jeg bare skal leve godt ned fortida. Slipper du å forholde deg til den som misbrukte deg? Jeg har ikke kontakt men mange andre som har og da slipper jeg ikke helt unna uansett.

 

Hvordan lever du med at andre har kontakt osv? Viss det er tilfelle. Veit andre rundt Deg? Vanskelig her for ikke alle veit. 

Anonymkode: d035d...3a6

Ja, seksuelt misbruk. Andre rundt meg er ikke informert. 

Jeg lever godt med fortida av flere grunner: jeg har fått en unnskyldning, og jeg har bestemt meg for at det er jeg selv som har makt i mitt liv. Jeg er ingens offer, og går ikke med på at et visst antall handlinger i barndommen skal få lov å definere meg. Jeg er ikke nødt til å la det ødelegge livet mitt.

Anonymkode: ba888...efe

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, seksuelt misbruk. Andre rundt meg er ikke informert. 

Jeg lever godt med fortida av flere grunner: jeg har fått en unnskyldning, og jeg har bestemt meg for at det er jeg selv som har makt i mitt liv. Jeg er ingens offer, og går ikke med på at et visst antall handlinger i barndommen skal få lov å definere meg. Jeg er ikke nødt til å la det ødelegge livet mitt.

Anonymkode: ba888...efe

Håper jeg kan klare det samme om deg... Men vanskelig når det har vært så mange år og den som burde ha elska meg og passa på meg. Har du unnskyldt og har fortsatt kontakt? Alle søskene mine har kontakt men de veit heller ikke hva som har skjedd. Du er tøff som har klart og komme seg videre. Gir meg håp. 

Anonymkode: d035d...3a6

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Håper jeg kan klare det samme om deg... Men vanskelig når det har vært så mange år og den som burde ha elska meg og passa på meg. Har du unnskyldt og har fortsatt kontakt? Alle søskene mine har kontakt men de veit heller ikke hva som har skjedd. Du er tøff som har klart og komme seg videre. Gir meg håp. 

Anonymkode: d035d...3a6

Behold håpet! Der var et vippepunkt da det på en måte sa "klikk" - da bestemte jeg meg for at offerrollen ikke er min identitet. Hva som har vært inne i skjeden min er ikke avgjørende for hva mitt liv skal bli. 

Nylig leste jeg denne artikkelen; den sier litt av det samme: https://www.information.dk/kultur/2017/06/forventer-naesten-kvinder-liv-oedelagt-voldtaegt

Anonymkode: ba888...efe

[Anonym bruker]

Hei hovedinnlegger, 

Er du sikker på at det gjør deg godt å grave i dette? Jeg er nemlig redd for at det kan gjøre mer skade for deg. 

Jeg har full forståelse for at du er preget av en vanskelig oppvekst, men jeg tror ikke at svaret ligger i å grave i ting du på et eller annet tidspunkt (potensielt) kan ha fortrengt. Det å fortrenge minner er en slags mekaniske man bruker for å komme seg videre i livet, og hvorfor rippe opp i ting når det allerede er begravd? 

Min oppvekst har ikke bare vært bra, og det preger meg en del i voksenlivet. Allikevel har jeg vært veldig bevisst på å ikke lage egne teorier på hva som kan og ikke kan ha skjedd. Jeg har også hatt mange sexpartnere, vært notorisk utro, trukket meg unna folk når følelsene for dem har blitt intense og slik fortsetter det. Jeg skjønner at det har sammenheng med ting som har skjedd i oppveksten min, men det viktigste er vel å være klar over problemet, for så å kunne jobbe med det? Istedenfor å gi seg selv flere sorger ved å undersøke og avdekke årsakene. Det har i hvert fall vært viktig for meg. Jeg vet ikke akkurat hvorfor jeg for eksempel aldri er trofast mot noen av mine partnere, men jeg trenger altså ikke å vite det for å jobbe med mine utfordringer. 

Den siste tiden har jeg fått tilbake en del minner jeg har fortrengt, noen av dem knyttet til en voldtekt jeg ble utsatt for i tidlig tenårene, som jeg aldri fikk lov til å snakke om, og noen av dem knyttet til en del seksualisert atferd fra en stefar. Og hvis det er en ting jeg er sikker på, så er det at det i hvert fall ikke har hjulpet meg i prosessen mot å akseptere min virkelighet. Det har bare lagt sten til byrden. 

Jeg håper at du får den hjelpen du trenger for å finne fred, men jeg anbefaler deg å heller forsøke å jobbe problemene du står overfor i hverdagen, for du vet jo hva de er.  Fremfor å grave frem ting som potensielt kan forverre situasjonen for deg selv, som heller ikke vil gjøre det enklere å jobbe med utfordringene dine. Lykke til! 

Anonymkode: 6cfff...51b

[Anonym bruker]

Jeg jobber i kommunalt barnevern.

Det kan selvsagt tenkes at dokumenter har forsvunnet underveis. Rutiner for dette er i stadig forbedring, og jeg vil anta at man i hvert fall tidlig på nittitallet i mindre grad hadde digitaliserte arkiver etc. I midlertid har du rett på alt som er knyttet til din egen barnevernssak, med unntak av ting som inneholder helseopplysninger e.l. om andre (som oftest foreldre) og ikke er relevante for vurderingene knyttet til din omsorg. Dersom noe slikt unntas, skal det ligge et vedtak i saken.

Det som høres mest sannsynlig ut, er at det har vært en sak knyttet til et annet barn. Derfor finnes ikke dokumentene i saken din, samtidig som det har blitt spurt om dette med seksualiserte bilder fordi det har vært tema i det andre barnets sak. Her har du ingen innsynsrett.

Med din mors skriftlige samtykke, vil du i midlertid kunne hente ut dokumentasjon fra politiet. De har normalt sett oversikt over alle siktelser. Usikker på hva som skal til for at privatpersoner får tilgang på disse, men det bør advokaten din ha oversikt over.

Anonymkode: 20d6c...0b8