Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #1 Skrevet 12. juni 2017 Har vært sammen med mannen min i 18 år, gift i 10. Vi har nå kommet til et bunnpunkt i forholdet. Ungene begynner å bli store, og jeg klarer ikke lenger å kjempe for å holde god stemning hjemme. Han er i utgangspunktet utrolig negativ, dette har jeg alltid kunnet demme opp for ved å være positiv og få han i godt humør igjen. Men dette har over årene tatt så utrolig mye krefter av meg at jeg klarer det ikke lenger. Stemningen hjemme er derfor mildt sagt dårlig Nå som stemningen er dårlig og jeg har begynt å sette mer grenser for meg selv, så ser jeg jo at vi er utrolig forskjellige og at vi har helt ulike synspunkter på hvordan vi ønsker å leve. Vi kommer absolutt ingen vei, og blir ikke enige om noenting. Jeg vet jeg må ta noen grep nå, men er veldig usikker på om jeg skal kjempe for forholdet og familien eller om jeg skal gi opp. Kan man klare å komme tilbake til en aksept for slike ting? Jeg kommer aldri til å kunne møte han på hans ønsker. Og jeg tror ikke han er i stand til å møte meg på mine. Jeg har prøvd 1 gang å presse igjennom mine ønsker, og det får jeg fortsatt høre jevnlig 4 år senere Eneste alternativet er å leve sammen, men på en måte allikevel hver for seg. Men kan man klare det over tid? Anonymkode: 1cba3...18c
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #2 Skrevet 12. juni 2017 Høres ikke ut som om dere burde fortsette å holde sammen. Jeg anbefaler deg å lese Sissel Grans bok om dem som går. Her er et intervju med henne: https://www.f-b.no/debatt/samliv/kjarlighet/nar-samlivet-ryker-vi-kan-lare-av-dem-som-gar/o/5-59-394266 Anonymkode: 864af...890
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #3 Skrevet 12. juni 2017 Hvilke typer ønsker er det dere ikke kan bli enige om? Anonymkode: a29b1...5f2
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #4 Skrevet 12. juni 2017 Enig med første som svarer, også om å lese boken hun anbefaler. Om dere ikke har forsøkt parterapi så kan du vurdere om det har noen hensikt. Om ikke annet så vil mannen kanskje få større forståelse for at du ev. går, dvs. hvorfor dere ikke lenger bør leve sammen, og det kan kanskje gjøre samarbeid om barna lettere. Anonymkode: e8d76...a8e
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #5 Skrevet 12. juni 2017 27 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvilke typer ønsker er det dere ikke kan bli enige om? Anonymkode: a29b1...5f2 Egentlig alt. Mye går på ting man må bruke penger på. Vi kan ikke bli enige om hva slags møbler vi skal ha feks. Men det er også type ting som hvor man skal på ferie, hvem man skal være sammen med, drikking/festing både med og uten barn, og drøssevis av eksempler som har med barna å gjøre. Han syns for eksempel ikke det er ok å bruke 20 000 på en sofa, men har ingen problemer med å bo på hotell i hjembyen en helg/natt uten barn og svi av 10 000 på det. Han respekterer ikke mine innspill og ønsker i det hele tatt, og tar fullt og helt kontroll eller gjør ingenting. Anonymkode: 1cba3...18c
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #6 Skrevet 12. juni 2017 Kommer helt an på hva dette "koster" deg. Må du "dyrke" forskjelligheten deres, hva med å akseptere at dere er ulike, ser ulikt på ting og ikke legge så mye vekt på denne delen av livet deres. Regner med at mannen også har mange gode sider siden dere har vært sammen i mange år. Må du egentlig omvende mannen din til å bli en annen, kan du finne positivitet og engasjement hos andre? Og da mener jeg ikke utroskap, men at du får utløp for din personlighet også andre steder enn sammen med mannen. Jeg tror personlig at skilsmisser har enorme omkostninger for barn, familier og egentlig for samfunnet. Men det er ikke så lett å si hva som er riktig for deg. Anonymkode: d9aee...47d
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #7 Skrevet 12. juni 2017 Og hva slags ønsker er det han har som du aldri kan møte? Når det gjelder prioriteringer av pengebruk så er dette noe mange par sliter med. Her tror jeg dere kan få hjelp familievernkontoret. Min mann er mer nøktern enn meg, men jeg vet at jeg ville hatt problemer med å leve med en "gjerrig" mann. Anonymkode: d9aee...47d
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #8 Skrevet 12. juni 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kommer helt an på hva dette "koster" deg. Må du "dyrke" forskjelligheten deres, hva med å akseptere at dere er ulike, ser ulikt på ting og ikke legge så mye vekt på denne delen av livet deres. Regner med at mannen også har mange gode sider siden dere har vært sammen i mange år. Må du egentlig omvende mannen din til å bli en annen, kan du finne positivitet og engasjement hos andre? Og da mener jeg ikke utroskap, men at du får utløp for din personlighet også andre steder enn sammen med mannen. Jeg tror personlig at skilsmisser har enorme omkostninger for barn, familier og egentlig for samfunnet. Men det er ikke så lett å si hva som er riktig for deg. Anonymkode: d9aee...47d Dette er jo på sett og vis det jeg allerede har prøvd på. Men nå ser jeg mer og mer hva som da er igjen, og det er jo fint lite. Vi kan ikke dra på ferie eller helgetur sammen engang. Og poenget er jo nettopp det, jeg ønsker ikke å omvende han til å bli en annen. Det har jeg svært liten tro på at vil fungere, + at han da vil ende opp i den situasjonen som jeg selv har vært i de siste årene og det vil utslette han fullstendig. Det hadde vært mye bedre om han kunne finne seg en som delte hans ønsker og interesser. Jeg har allerede min positivitet og engasjement hos andre, og da snakker vi ikke om andre menn men om familie og venner. Anonymkode: 1cba3...18c
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #9 Skrevet 12. juni 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Og hva slags ønsker er det han har som du aldri kan møte? Når det gjelder prioriteringer av pengebruk så er dette noe mange par sliter med. Her tror jeg dere kan få hjelp familievernkontoret. Min mann er mer nøktern enn meg, men jeg vet at jeg ville hatt problemer med å leve med en "gjerrig" mann. Anonymkode: d9aee...47d Type ferier han ønsker å dra på, (han tror han skal bli 20 år og dra på partutur til Ibiza, liksom), hytta han ønsker seg (midt i skauen, helt uaktuelt for meg), gå på fylla å ha grisesex, nei det er bare så utrolig mye greier. Anonymkode: 1cba3...18c
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #10 Skrevet 12. juni 2017 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dette er jo på sett og vis det jeg allerede har prøvd på. Men nå ser jeg mer og mer hva som da er igjen, og det er jo fint lite. Vi kan ikke dra på ferie eller helgetur sammen engang. Og poenget er jo nettopp det, jeg ønsker ikke å omvende han til å bli en annen. Det har jeg svært liten tro på at vil fungere, + at han da vil ende opp i den situasjonen som jeg selv har vært i de siste årene og det vil utslette han fullstendig. Det hadde vært mye bedre om han kunne finne seg en som delte hans ønsker og interesser. Jeg har allerede min positivitet og engasjement hos andre, og da snakker vi ikke om andre menn men om familie og venner. Anonymkode: 1cba3...18c Ja ser den. Men er det umulig for deg å dele hans interesser og ønsker? Hadde det vært mulig at dere kunne finne noe som dere begge likte? Dere har jo barna og familien felles, det er mer enn du vil ha med en eventuell ny partner. Anonymkode: d9aee...47d
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #11 Skrevet 12. juni 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Type ferier han ønsker å dra på, (han tror han skal bli 20 år og dra på partutur til Ibiza, liksom), hytta han ønsker seg (midt i skauen, helt uaktuelt for meg), gå på fylla å ha grisesex, nei det er bare så utrolig mye greier. Anonymkode: 1cba3...18c Høres egentlig ut som om du har mistet litt respekten for mannen din. Anonymkode: d9aee...47d
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #12 Skrevet 12. juni 2017 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Høres egentlig ut som om du har mistet litt respekten for mannen din. Anonymkode: d9aee...47d Det har du helt sikkert rett i. Jeg føler jo at han ikke har forandret seg i det hele tatt siden vi ble sammen og tenker at det er veldig unaturlig. At barna og familien bare er en pause og et lite opphold i festlivet som han drømmer om å komme tilbake til. Jeg vet jo at det er jeg som har forandret meg og at det dermed er jeg som er problemet her:( Anonymkode: 1cba3...18c
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2017 #13 Skrevet 12. juni 2017 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det har du helt sikkert rett i. Jeg føler jo at han ikke har forandret seg i det hele tatt siden vi ble sammen og tenker at det er veldig unaturlig. At barna og familien bare er en pause og et lite opphold i festlivet som han drømmer om å komme tilbake til. Jeg vet jo at det er jeg som har forandret meg og at det dermed er jeg som er problemet her:( Anonymkode: 1cba3...18c Det høres kjipt ut.. Anonymkode: d9aee...47d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå