Gå til innhold

Helt greit at graviditet ikke er en sykdom,


Anbefalte innlegg

Skrevet

men det er en tilstand som kan gjøre deg redusert. Noen er heldige og er i topp form ut svagerskapet og noen er i rævva form fra før de finner ut at det er på grunn av graviditet. 

Har hatt et svangerskap det alt var gull og grønne skoger, et det jeg spydde bare jeg tenkte på å røre meg den første tiden og et der bekkendet har vært en pine fra uke 10. 

Er så dritt lei av å få høre at graviditet ikke er en sykdom. Har ikke sakt at det var det. Klager heller ikke, men får ikke jobbe og går meget merkelig. Da er det vist lov å hakke på meg. 

Dagens utblåsning. Måtte bare ha det ut en plass 😂

Anonymkode: fbcfd...e55

Videoannonse
Annonse
Skrevet

De som sier at graviditet ikke er sykdom har ikke vært gravide elelr så har de hatt enkle graviditeter. Nei, me n er jo ikke syk, men man får plager som kan likstilles med sykdom.

Jeg har og hatt svangerskap der formen har vært på topp fra ende til annen. Så et der formen var dårlig mer eller mindre hele svangerskapet. Og så et tilslutt hvor formen var bra til ca uke 30, da takka bekkenet for seg. Ved det siste svangerskapet hadde jeg en lege som selv var gravid med sitt første barn og hun hadde ingen forståelse for at jeg hadde trøbbel med bekkenet, hun ga meg til slutt sykemelding under tvil, først bare 30%, så 50% to uker senere og til slutt 100(selv om hun mente jeg burde ta 70%, som egentlig var en vits, da det omtrent ville betydd at jeg måtte snudd i døra på jobb, jobbet i butikk med liten mulighet for tilrettelegging).

Men bortsett fra den legen, så har jeg ikke møtt så mye negativt rundt det å være i dårlig form i graviditet.

Anonymkode: 7dd37...988

Skrevet

Jeg er syk, ikke av graviditet eller relaterte plager, men noe som som regel er usynlig for andre. I de periodene kraftige nevrologiske symptom var veldig synlig, da var det veldig populært å si at jeg bare hadde psykiske problemer og det bare var å ta seg sammen. Når jeg ble kvitt de synlige nevrologiske symptomene som var synlige, da fikk jeg umiddelbart spørsmål om jeg nå ikke snart skulle komme meg ut i jobb. Er jeg innimellom dum nok til å prøve å forklare hva som feiler meg da får jeg høre at det bare er å gå til doktoren og få noen medisiner (har i årevis vært i utredning av spesialister som vet hva symptomene skyldes, men ikke finner årsaken bak det igjen). Selv de som har blitt forklart problemet kan plutselig komme til å si slike helt ulogiske ting, selv om de vet det ikke er mulig eller ikke stemmer.

Så jeg har kommet dit at jeg ikke gidder si så mye. Og ikke hisse meg opp over slike kommentarer, ser for meg at jeg har en super regnjakke på meg og alt bare preller av ;) Ofte er det jo bare manglende kunnskaper som ligger bak, og da tenker jeg at jeg skal heve meg over det.

Folk som vil det finner alltid noe å hakke på, vil tro det får dem til å føle seg bedre, stakkars små ;)

Det er lov å være lei og lov å bli irritert og lov å blåse ut. Trøst deg med at du har det som du har det for en god sak, og symptomene går over etterhvert. Håper du ikke har lenge igjen før mini skal ut :)

Anonymkode: 85aa6...ccb

Skrevet

Det er sant. Det er ikke en sykdom, men det fører ofte til en rekke sykdomssymptomer. Kastet opp hver dag gjennom hele svangerskapet og var plaget med mye annet, men det er ikke det samme som å være syk likevel. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan være sykemeldt, utslitt, lei og ha det skikkelig kjipt. 

Anonymkode: 3a6e5...e55

Skrevet

Den siste av mine tre graviditeter var definitivt verst. Jeg fikk ekstreme bekkenplager, svangerskapsmigrene og måtte opereres for blindtarmbetennelse i uke 25;( 

i tillegg til alt dette hadde jeg en me tilstand gjennom hele graviditeten som var som ett slør over hele meg. Jeg greide ingenting og 90% av graviditeten ble tilbragt på soverommet. Jeg var til slutt deprimert og helt ut av meg. Det er virkelig noe av det verste jeg har vert igjennom. Sekundet etter babyen var ute føltes det som om ett slør ble løftet av kroppen og hodet mitt og jeg var "megselv" igjen. Alle de fordommene jeg fikk mot alt dette, det var nesten det verste😰

Anonymkode: 5fce0...c66

Skrevet

Glemte å si at jeg var 100% sykemeldt fra uke 10! Og noe annet hadde jeg ikke greid. Jeg var så dårlig at nav! Valgte å ikke holde møte med meg for jeg hadde vert igjennom nok.. det sier vel det meste. Men skulle virkelig ønsket meg barn nr4 men dessverre tørr jeg rett og slett ikke:(

Anonymkode: 5fce0...c66

Skrevet

Åååå skjønner deg såå utrolig godt! Har selv 2 svangerskap som har vært helt forskjellig. I tillegg så har samboer hatt sine plager i det siste og slitt mye der som har gått på meg psykisk (påkjenning når din kjære ikke har det bra :(

Og har fått høre hele veien av en nær i familie at eg må kjerpe meg og at det ikke er noe sykdom at det er en tilstand i 9 mnd og at eg har valgt det selv.. fåt forklart om hvordan hun hadde det i sine 3 svangerskap (som forklares som lette) 

Men nå når en annen i nær familie er blitt gravid så er det såååå stakar liten for hun er jo gravid! Må bæres på gullstol!

Hadde forstått det om eg klagde hele tiden men sier ikke en drit helst! Men når jeg får spørsmål om hvordan det går så sier jeg som det er at jeg er sliten og kroppen er trøtt! Men skal vist ikke få være det :D

Anonymkode: 8893e...608

Skrevet

Graviditet i seg selv er ingen sykdom, det vet vi jo. Men hypermesis, bekkenløsning, svangerskapskløe osv er absolutt sykdommer, selv om de er svangerskapsrelaterte og går over. 

Jeg har aldri vært så syk som i svangerskapene og hadde noen kommet med den frasen hadde jeg sparket dem på leggen - hvis jeg orket

God bedring til deg, håper du snart blir bedre 

Skrevet

Den frasen der er så lite gjennomtenkt at jeg får fnatt. Og spesielt fra folk som tror de er ekspert på alle andres gravidideter bare fordi de har vært gravide selv. 🙄🙄🙄

Anonymkode: 66dd9...eb6

Skrevet

Jeg har også fått høre det. For det meste fra leger, og det er synd at det er legene som sier slikt. I mitt andre svangerskap, da jeg hadde hyperemesis og raste ned i vekt og var dehydrert og satt hos legen og gråt og skalv, fikk jeg høre dette. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte ta meg sammen og slutte å kaste opp. Han sa dessverre ikke noe om hvordan jeg skulle klare det...

Så det ble å karre seg på jobb selv om jeg stort sett tilbrakte dagen med hodet ned i do. Det igjen gikk jo utover kollegene mine som ikke fikk noen vikar for meg. Jeg var jo ikke sykmeldt. Det gikk jo selvsagt også ut over meg. Jeg endte med å svime av hos jordmor, takk og pris for jordmorkontrollene! Da løp hun inn til legen og tvang ham til å skrive sykmelding. Jeg tror hun reddet livet mitt, det føltes slik der og da. 

Noen ganger så tenker jeg: Hvis du har så vondt at du nesten ikke klarer å gå, da vil helsevesenet hjelpe deg og du får sykmelding. Hvis du spyr så det føles som om innvollene vrenges ut av deg, du raser ned i vekt og er dehydrert, da får du hjelp. Men ikke hvis du er gravid. Hvis disse plagene skyldes graviditet da skal man ta seg sammen og fungere akkurat like bra som ellers, helst litt bedre. Og trene og jobbe og smile. 

Skrevet

Fikk høre det innimellom og... men ignorerte det, eller tiltet avhengig av humøret ;) 

Heldigvis hadde jeg en forståelsesfull lege, jeg tror det kom av at kona hans var gravid samtidig som meg. Fikk sykemelding kjapt, og full oppfølging. :)

Skrevet

Nei, det er ingen sykdom. Men man kan bli syk av å være gravid... Ikke alle kropper som tåler det like godt dessverre.

Skrevet

Jotakk! Har hørt det der jeg også!

Dessverre trodde mannen min på det med det resultat at jeg bare kunne gi opp å be om hjelp eller avlastning eller forståelse for at jeg var ekstra sliten. Jeg var jo ikke syk! Det eneste var jo at han kunne skjønne at det ikke var så greit å plukke ting opp fra gulvet når jeg var høygravid for han kunne jo se at magen var i veien. Men ut over det ble han ganske irritert om jeg ikke maktet det jeg pleide eller trengte å bli tatt litt hensyn til. Jeg var jo ikke syk!

Man er jo ikke nødvendigvis syk. Man kan bli det. Men det er krevende for kroppen å sørge for det voksende fosteret i livmoren selv når man ikke er syk og kroppen fungerer aldeles ikke som den vanlige ikke-gravide kroppen. Noen får fantastiske svangerskap. Andre opplever mye plager. Å si at "du er jo ikke syk!" Tar bort respekten og forståelsen for hva som foregår.

Anonymkode: 3d03a...53b

Skrevet

Men det er jo sant da, graviditet er ikke en sykdom, så er SÅ LEI folk som klager over det... jeg var kvalm fra uke 5 til jeg var ferdig, sutret ikke for det, og jobbet så lenge jeg kunne

Anonymkode: 03d7a...1da

Skrevet

er frivillig og være gravid og heller ikke en menneskerett og få barn

Anonymkode: 03d7a...1da

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

er frivillig og være gravid og heller ikke en menneskerett og få barn

Anonymkode: 03d7a...1da

Så dermed skal man bare late som om kroppen er som vanlig og holde kjeft? For en trist verden det blir! På samme måte er det jo mange valg i livet som kan føre til at man har det vanskelig. Man valgte selv å gifte seg f eks. Skal man da holde munn når han slår? Man valgte det jo selv! Osv.

Vi mennesker er sosiale vesener og når ting er tungt/vanskelig så trenger vi ofte å prate om det for å holde ut/få det bedre. Vi kan ha bruk for at noen viser omsorg for oss. Det behovet forsvinner ikke fordi andre mennesker opplever andre trasige ting i livet sitt. De må få prate om sitt  vi må få prate om vårt. Det ene menneske er like viktig som det andre selvom problemene ikke er de samme.

Anonymkode: 3d03a...53b

Skrevet
47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo sant da, graviditet er ikke en sykdom, så er SÅ LEI folk som klager over det... jeg var kvalm fra uke 5 til jeg var ferdig, sutret ikke for det, og jobbet så lenge jeg kunne

Anonymkode: 03d7a...1da

 

Oioioi! Hun er bare sååååå flink, alle sammen. La oss ta oss to minutter til bare å beundre denne fantastiske dama, dere. 👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏

Anonymkode: 66dd9...eb6

Skrevet
52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo sant da, graviditet er ikke en sykdom, så er SÅ LEI folk som klager over det... jeg var kvalm fra uke 5 til jeg var ferdig, sutret ikke for det, og jobbet så lenge jeg kunne

Anonymkode: 03d7a...1da

Jeg var også kvalm, innlagt med hyperemesis store deler av første trimester, og hadde antakelig ikke overlevd uten behandling. Er SÅ LEI av folk som tror de har fasiten på hvordan det er å være gravid! (Og nei, jeg sutret ikke. Hadde ikke overskudd til det). 

Anonymkode: c21ee...4d9

Skrevet
54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

er frivillig og være gravid og heller ikke en menneskerett og få barn

Anonymkode: 03d7a...1da

Det er ikke en menneskerett å leve i en velferdsstat heller, med helsevesen og pensjonsutbetalinger. Blir lite orden på de tingene hvis folk slutter å få barn. 

Anonymkode: c21ee...4d9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...