Gå til innhold

👺Sendte en sur melding til min far og barnas bestefar.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Han bor 10min unna oss. Sist vi så han er for 3mnd siden. I sommer reiser han som alltid bort i 3-4 mnd. Jeg sendte derfor en melding hvor det sto" hvis dine små barnebarn ikke skal glemme deg bør du komme innom oftere. Det er 3mnd siden sist og straks reiser du vekk i 3-4mnd minst. Hvis du vil at de skal huske deg bør du komme innom litt oftere. Du bor 10min unna og er pensjonist så 1t innimellom bør du klare".

Flere med besteforeldre som gir litt f i barnebarna? 

Anonymkode: 66084...e65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva med å oppsøke han, ta en prat med han å høre om det er noe som ligger bak? 

Med den barnslige meldingen der opp når du hvertfall ikke god dialog.

Anonymkode: 6598e...9ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her spør de ofte hvordan det går, men vi må omtrent tvinge dem på besøk følker jeg. De kommer, men det er ikke spesielt hyggelig når jeg føler det er påtvunget 

Anonymkode: 2e3df...894

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å oppsøke han, ta en prat med han å høre om det er noe som ligger bak? 

Med den barnslige meldingen der opp når du hvertfall ikke god dialog.

Anonymkode: 6598e...9ac

Han er sånn. Han har kommet og gått i livet mitt siden jeg ble født. Plutselig kunne han forsvinne i 6mnd. Reiste rundt på jobb og drev med sine tidkrevende hobbyer. Han har fått seg kjæreste men hun er ikke skyld i dette. Han har alltid hjulpet kamerater og alle andre først. Nå bor han imidlertid nærmere så jeg forventer ett kort besøk noe oftere for barnebarnas skyld.

Anonymkode: 66084...e65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er sånn. Han har kommet og gått i livet mitt siden jeg ble født. Plutselig kunne han forsvinne i 6mnd. Reiste rundt på jobb og drev med sine tidkrevende hobbyer. Han har fått seg kjæreste men hun er ikke skyld i dette. Han har alltid hjulpet kamerater og alle andre først. Nå bor han imidlertid nærmere så jeg forventer ett kort besøk noe oftere for barnebarnas skyld.

Anonymkode: 66084...e65

Hvis han bor så nærme kan vel dere dra til ham? Hadde elsket å ha besteforeldre 10 min unna! 

Anonymkode: 09d45...72f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg fått den meldingen hadde jeg svart:

Vil gjerne se barnebarna mer og 10 minutter er like kort den andre veien, altså fra dere. Så det er bare å komme på besøk. Jeg er pensjonist og mye hjemme, så bare kom når det passer dere best.

Anonymkode: 78e1b...e80

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vet ikke om jeg hadde følt det som en hyggelig invitasjon hadde jeg fått en slik sms....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er like kort andre veien. Men ofte er det mer kurrant å få besøk. For det kan være røyking, lite å gjøre, trangt, ting som ikke skal røres osv hos besteforeldre. 

Du må invitere da, lyst å komme på middag i dag? Vi skal på lekeplassen nå, vil du være med? Osv..

om han ikkje er intr, er det bare å avskrive han. Kjipt, men sånn er det. 

Her er svigerfar sånn, men vi bryr oss ikke lengre. Hans tap.. 

Anonymkode: 9dc88...a59

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en mor hvor alt skal skje på hennes premisser. Hun kan reise utenlands i 4-6mnd hvert år, og ellers er det "venninefester" og "selskaper" stadig vekk. Når hun endelig bestemmer seg for at nå har hun tid, feks overnatting en helg, da kanskje det ikke passer oss (barnebursdag eller andre avtaler vi har lagt) -og da blir hun super fornærmet 😏 

Føler at jeg stadig må unskylde henne ovenfor barna, at hun er så opptatt, og feks passe på at jeg aldri sier til de at de skal dit eller hun hit før jeg er 1000% sikker på at avtalen er i boks (hun kan plutselig forandre). Det er slitsom å stadig skjerme barna. Men de er veldig glad i henne, og hun er med de 100% når hun først har tid. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg ikke giddet å ha mer kontakt. 

Min far er typen som ringer en gang hver 2-3mnd, og kommer aldri innom utenom bursdager eller invitasjon. Men jeg vet at jeg kunne ha tatt mer initiativ selv, og dratt dit. Jeg tror han bare er konfliktsky og i sin egen verden, så jeg tar det ikke personlig.

Begge bor ca 45 min unna. 

Gidder ikke å bruke energi på dette. Det er hva det er. :) 

Anonymkode: d6f47...dfd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Anonym bruker said:

 Hvis han bor så nærme kan vel dere dra til ham? Hadde elsket å ha besteforeldre 10 min unna! 

Anonymkode: 09d45...72f

Du forutsetter da at de er interessert. Mine foreldre bor nært, men det hjelper ikke når de ikke har særlig interesse av å være sammen med oss verken hos oss eller hos dem.. Jeg hadde elsket å ha en interessert mor/bestemor.

Anonymkode: f9822...7d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han bor så nærme kan vel dere dra til ham? 

Anonymkode: 09d45...72f

Nøyaktig det samme kan jo sies til his far! 

Mellommenneskelige forhold der kun én part bidrar til kontakt og at man sees fungerer jo ikke. Men i kjent DIB-ånd er det barnemor som må tilrettelegge og sørge for at familien holdes samlet, i ekte dørmatte-ånd skal ikke hun forvente at andre i familien verken skal måtte tenke selv eller bruke av egne kalorier til å se barnebarna.

Hi, nå har du sagt hva du mener og det er op til bestefar å følge opp, dersom han vil. Vil han ikke, er det hans tap. Trist hvis barna ikke får noen god kontakt med bestefar, men det ansvaret er faktisk ikke ditt.

Anonymkode: f69dd...412

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jeg jeg. Hvorfor skal jeg invitere hele tiden? Hvorfor skal jeg reise dit til ett møkkete innrøyket hus? Nei vet du hva. Hvorfor skal jeg alltid måtte ta initiativet? Fra jeg var 10år er det jeg som ringte han for å spørre om vi skulle ses. Var det riktig også? Stakkars han som har barn som ønsker og treffe han og barnebarn som ønsker å se han. Huff så leit! Hvorfor er det alltid slik at damene skal tilrettelegge for sløve mannfolk? Jeg jobber 100%, det samme gjør mannen. Ungene er små og det er tydeligvis for mye å forvente at barnas BESTEFAR tar turen innom? Er det sant? Helgene bruker jeg på folk som er like interessert i å tilbringe helgen med meg som jeg er med dem.

 

enkekte av dere DIB folk må faen meg komme dere ut av huset og bort fra NAV! Dere har for mye fritid.

 

takk og farvel 

Anonymkode: 66084...e65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vil du virkelig ha så mye kontakt med ham?

Hva med å ikke invitere ham på feks 3mnd og se hva som skjer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jeg jeg. Hvorfor skal jeg invitere hele tiden? Hvorfor skal jeg reise dit til ett møkkete innrøyket hus? Nei vet du hva. Hvorfor skal jeg alltid måtte ta initiativet? Fra jeg var 10år er det jeg som ringte han for å spørre om vi skulle ses. Var det riktig også? Stakkars han som har barn som ønsker og treffe han og barnebarn som ønsker å se han. Huff så leit! Hvorfor er det alltid slik at damene skal tilrettelegge for sløve mannfolk? Jeg jobber 100%, det samme gjør mannen. Ungene er små og det er tydeligvis for mye å forvente at barnas BESTEFAR tar turen innom? Er det sant? Helgene bruker jeg på folk som er like interessert i å tilbringe helgen med meg som jeg er med dem.

 

enkekte av dere DIB folk må faen meg komme dere ut av huset og bort fra NAV! Dere har for mye fritid.

 

takk og farvel 

Anonymkode: 66084...e65

Det er din far du er forbanna på, Hi - ikke oss her.

Spørsmålet om hvorfor du ikke besøker din far var helt på sin plass ut fra den informasjonen du ga i hovedinnlegget. Hadde du gitt den informasjonen du gir nå, så tror jeg du ville fått helt andre svar, fordi mange av de som har svart ville sett helheten fremfor bare en enkeltepisode. Jeg tror du også blir trigget fordi flere legger det på deg å ha kontakt fordi du trolig det meste av ditt livet, helt siden du var barn, er den som har tatt initiativ for å møtes med din far - du startet denne tråden, og plutselig så fikk du (pga. ufullstendige opplysninger) også det kravet av flere her.

Du har tydelig en hel masse ubearbeidede følelser fra din oppvekst og din fars avvisning. Dette kommer opp igjen når han nå også viser at han ikke bryr seg om dine barn. Da blir det lett at du prøver å gjøre det for dine barn som du selv ønsket da du var lita.

Jeg har en far som er slik selv. Det nest beste jeg har gjort for meg selv er å gå til psykolog for å få snakket om de vonde følelsene som har ligget i den avvisningen som blir i en slik fars oppførsel og de valgene han tar. Det aller beste jeg har gjort for meg selv - men det tok meg flere år - det var å fullt ut akseptere at min far er som han er, og dermed slutte å ha noen som helst forventinger til ham på noe som helst måte. Jeg forventer ingenting av ham, og da kan han ikke lenger såre meg.

Du ønsker det som er naturlig, Hi - at din far oppfører seg som en god far, en som bryr seg om deg og om sine barnebarn. Men din far har aldri hatt dette i seg. Han vet ikke hvordan han skal forholde seg til deg og dine barn, kanskje er han selv på et eller annet vis skadet av sin oppvekst og derfor ikke greier å vise følelser eller at han bryr seg. Jeg var sint og forbanna på min far i årevis. Men sinnet var jo egentlig en sorg over den avvisningen jeg følte og sorgen over å ikke ha en god far. Det er mange år siden jeg tok en runde hos psykolog for å sortere mine egne tanker og følelser rundt min far, og det tok enda noen få år før jeg fullt ut greide å akseptere at min far er som han er. Jeg er glad i min far slik jeg var glad i ham da jeg var barn, men jeg trenger ham ikke i livet mitt for å ha det bra. Og når han velger å ikke være en del av mitt liv, så taper jeg egentlig ikke noe om han enda en gang svikter. Jeg vet at min far på sitt vis er glad i meg også, men han evner ikke å forholde seg til det følelsesmessige. Jeg har kommet dit at jeg har akseptert fullt ut og jeg har ingen forventninger til min far, men kanskje mer enn noe annet så synes jeg synd i ham som mangler det som skal til for å ha et godt forhold til sine barn, jeg synes synd på ham som går glipp av så mye fordi han velger å holde seg unna.

Slike udugelige fedre kan dessverre gjøre at man ikke bare føler på mye sinne, men også en form for ensomhet. Det kan gå utover selvbildet også fordi man dessverre stiller spørsmål til seg selv om man ikke er bra nok til å bli elsket. Så jeg tror du med denne tråden egentlig bare ønsket å høre at du ikke er ensom, at du ikke er unormal, at det er normalt å være både skuffet og sint når man opplever en slik avvisning. Om du lar din far få ødelegge for deg fremover, det er opp til deg. Jeg sier ikke det er lett eller gjort over natta - men det er verdt å bruke litt tid på deg selv for å få satt ting i perspektiv og finne måter å takle din far. Han kommer trolig aldri til å endre seg, skal du gå rundt og håpe hele tiden så sliter du deg selv ut, og du bygger deg selv ned. Så mitt råd er at du tar en runde hos en psykolog for å få sortert tankene og følelsene dine slik at du i fremtiden ikke lar din fars oppførsel gå så inn på deg. Du er såret nå, ikke egentlig av noen her inne selv om du nok føler det, men av din far. Du ser at det går mye inn på deg av den usaklige og ufine kommentaren din helt til slutt i det du skriver her. Det er unødvendig, og det viser bare at du har behov for å få bearbeidet alle de såre følelsene du har for din far.

Du har skrevet melding til ham, og nå mens du venter på et svar du ikke en gang vet om kommer, du vet ikke om han vil komme på besøk før han drar eller ei - og da ligger følelsene dine nesten utenpå huden, tror jeg. Jeg kan i hvert fall kjenne igjen måten din å reagere på her, Hi, og tro meg, du får det bedre om du får hjelp til å bearbeide ting og få måter å takle din far på i fremtiden.

Aksepter at du ikke kan endre ham, HI. Ja, du fortjener en bedre far. Men han har vært en dårlig far i alle år, han kommer trolig ikke til å endre seg. Aksepter det. Kom deg gjennom den sorgen som ligger i deg over den faren han aldri har vært og trolig ikke kommer til å bli. Få hjelp til å ikke ta hans stadige avvisninger innover deg. Det er ikke din feil at han er som han er, noe gjør at han ikke greier å være en bedre far, og det problemet ligger i ham. Det er ikke din feil, du kan ikke endre ham. Du er mer enn god nok!

Anonymkode: cdb60...5ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det sånn at hvis man må sende melding og spørre om noen kan komme på besøk, er det ikke verdt det. Å ha barnebarna og omgås dem bør være noe besteforeldre tar initiativ til. Gjør de ikke det, så blir det liksom ikke hyggelig heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde jeg fått den meldingen hadde jeg svart:

Vil gjerne se barnebarna mer og 10 minutter er like kort den andre veien, altså fra dere. Så det er bare å komme på besøk. Jeg er pensjonist og mye hjemme, så bare kom når det passer dere best.

Anonymkode: 78e1b...e80

:klappe:

Anonymkode: f1acb...1b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette bør jo gå begge veier synes jeg. besteforeldrene her er kjempe flnke, har han ofte på besøk og overnatting og tar han med på turer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...