Anonym bruker Skrevet 4. juni 2017 #1 Skrevet 4. juni 2017 I dag fortalte ungdommen min på 15 at det var usikker på kjønnet sitt. Det har alltid likt både klær og aktiviteter til det andre kjønnet, men har jo også ting som det liker som er mer typisk til sitt kjønn. Barnet kjenner noen som er i prosessen med å bytte kjønn, så tenker at dette har vert med på å sette igang tankeprosessen. Dette er en ungdom som ikke ofte uttrykker følelser og tanker, og stengte seg ganske raskt etter at det var sagt. Jeg prøvde å ta det rolig, og sa at det bare er h*n som kan vite hvordan h*n føler seg innvendig, og at vi måtte ta tiden til hjelp, så h*n får tenkt seg om. Spurte om jeg skulle organisere slik at h*n fikk snakke med noen om det, men det ville h*n ikke. Sa at jeg er glad i h*n uansett og at dette skulle vi finne ut av sammen. Men det er som sagt vanskelig å snakke med h*n da h*n stenger føleser inne. H*n sa at h*n ikke visste helt, og at h*n var redd h*n ble påvirket av den andre som går gjennom prosessen, men det var noe som hadde vært i tankene en god stund. Hva gjør jeg videre? Vil så gjerne stille opp for barnet mitt, men i denne situasjonen er jeg usikker på hvordan jeg skal gå videre. Hvordan skal jeg hjelpe barnet mitt på best mulig måte? Anonymkode: 92fa7...1bd
Evablaum Skrevet 4. juni 2017 #2 Skrevet 4. juni 2017 Helsevesenet. Snakk med noen som kan mye om dette. Svært kompleks problemstilling.
Gjest Antarctica Skrevet 4. juni 2017 #3 Skrevet 4. juni 2017 Syns du gjorde rett. La tankene få lov å svinge litt hit og dit, og bare hold fast ved at du er den samme uansett.
Anonym bruker Skrevet 4. juni 2017 #4 Skrevet 4. juni 2017 Jeg synes du reagerte helt riktig! Du støttet ungdommen i at det er greit å være usikker,og å bruke den tiden man trenger, samtidig som du var tydelig påat du kom til å være der uansett. Det er vanskelig når de lukker seg. Da er det ofte lurt å prøve å legge tilrette for nye samtaler, uten at det blir noe press om å snakke. Jeg ville forsøkt å lagt inn en-til-en tid med ungdomen så ofte som mulig frammover, så det finnes anledninger til å ta det opp igjen. Selv har jeg god erfaring med bilturer, det kan ofteværelettere å snakeom vanskelige ting når man ikke trenger å ha øyekontakt, samtidig risikerer man ikke å bli forstyrret hvis man er to alene i bilen. Kanskje kan du og ungdommen ta dere en roadtrip en helg, eller noe? Hvis ungdommen ikke nevner noe mer om dette påen stund tror jeg jeg ville tatt det opp igjen selv.Men da hadde jeg ikke spurt så veldig om hva hen tenkerrundt saken, i og med at hen ikke valgte å ta det opp igjen selv så ville jeg anntatt at hen ikke hadde lyst til å dele mer med meg enda. Likevel hadde det vert viktig for meg å forsikre meg om at hen var klar over at jeg ikke har problemer med at dette blir snakket om. Anonymkode: cf783...98e
Anonym bruker Skrevet 5. juni 2017 #5 Skrevet 5. juni 2017 Tusen takk for så fine svar. Setter virkelig pris på det. H*n var helt bestemt på at h*n ikke var klar til å snakke med andre om det, så det tror jeg vi må vente med. Jeg må bare prøve å være der og støtte uansett, og så må vi bare ta tiden til hjelp. Hi Anonymkode: 92fa7...1bd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå