Samboeren min mangler empati

[Anonym bruker]

Han klarer inne å sette seg inn i når jeg blir lei meg.... etter min mormors begravelse vaf det første han kom med kritikk for en eller annen filleting når jeg kom hjem. Ikke spørsmål om hvordan det gikk. Heller ikke når hun døde: "det ser jo ut som det ikke går bra med deg?!" 🙄 Når jeg gråter sier han ting som "hva sipper du for nå då"? Jeg føler meg så alene i dette forholdet pga dette.. når jeg trenger han som mest, er han iskald. Føler denne mangelen på empati bare har økt med årene, og spesielt etter vi fikk tvillingene våre  Bør jeg bare bryte? 

Anonymkode: fd09e...270

[Eliseflisa]

Det kan være at han håndterer dårlig at du er lei deg rett og slett. Det er mange som synes det er vanskelig å håndtere andres følelser. Spørsmålet er jo om han er slik i alle sammenhenger. Hvordan er han ovenfor barna deres?

[Gjest Antarctica]

Jeg hadde ikke orket. Hadde også sannsynligvis sagt til ham i rene ord at man feiler noe seriøst oppe i hodet hvis man ikke klarer å skjønne at folk gråter når de er i sorg.

[Anonym bruker]

Var han ikke med i din mormors begravelse?

Anonymkode: 923c4...b7a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Var han ikke med i din mormors begravelse?

Anonymkode: 923c4...b7a

Nei. Vi hadde fått baby for kort tid siden og jeg tok en dagstur med fly. Hadde blitt så kaos å ta baby med, vogn. Bilstol. Osv.

Anonymkode: fd09e...270

[Anonym bruker]

En så uempatisk mann hadde heller ikke jeg kastet bort livet mitt på. Det er oppskriften på å stadig være ulykkelig fordi man ikke blir sett i forholdet, og på sikt risikerer man å bli usikker på seg selv og veldig nedpsyket. Ingen mann er verdt å miste seg selv for!

Dere har små barn sammen, da synes jeg du skal få ham med deg i parterapi så fort som mulig, og så tar du det derfra. Om han kan endre seg er ikke sikkert, men da har du i hvert fall forsøkt det du kan.

Klem til deg om du nylig mistet din bestemor <3

Anonymkode: 06692...0b8

[Anonym bruker]

Hvordan møter han barna deres om de gråter? 

Jeg hadde krevd parterapi. Ring fvk. Det kan ikke være slik at du ikke kan være ærlig i ditt eget hjem. Er du lei deg så er du lei deg og skal ikke avfeies slik. Om han reagerer slik fordi han synes det er vanskelig å takle så må han jo lære seg å takle det, og dere må lære å snakke sammen også om de vanskelige tingene. Om han ikke vil gjøre en innsats på dette området hadde jeg vurdert det fortsatte forhold nøye. Du er ikke ansatt hos ham med plikt til å smile. Du skal støtte ham om han har det tøft og han skal støtte deg om du har det tøft. Uansett årsak. Hva er ellers poenget med å dele livet med hverandre?

Anonymkode: c4b9c...c37

[Anonym bruker]

Synes mange andre svar hopper rett på konklusjonen om at mannen din er sånn og du må forlate ham. 

Min mann var også sånn en periode. Men det er ikke hans egentlige personlighet. Vi hadde gått alvorlig i småbarnsfella og jeg må ta min skyld for at ting hadde blitt sånn. 

Nå er barna større, vi har vært en runde på familievernkontoret og vi har jobbet med oss selv og forholdet. Og jeg har fått tilbake    min empatiske snille mann som jeg forelsket meg i. 

Dette kan kanskje løse seg for dere også? Er dere villige til å jobbe med det?

Anonymkode: 9c990...a85

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Synes mange andre svar hopper rett på konklusjonen om at mannen din er sånn og du må forlate ham. 

Min mann var også sånn en periode. Men det er ikke hans egentlige personlighet. Vi hadde gått alvorlig i småbarnsfella og jeg må ta min skyld for at ting hadde blitt sånn. 

Nå er barna større, vi har vært en runde på familievernkontoret og vi har jobbet med oss selv og forholdet. Og jeg har fått tilbake    min empatiske snille mann som jeg forelsket meg i. 

Dette kan kanskje løse seg for dere også? Er dere villige til å jobbe med det?

Anonymkode: 9c990...a85

Mannen min og jeg har vært gjennom småbarnsperipder og andre tøffe tider vi også. Men å si "hva sipper du for nå da" når den andre har det vondt hadde ingen av oss gjort.

Anonymkode: 9687f...a1f

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min og jeg har vært gjennom småbarnsperipder og andre tøffe tider vi også. Men å si "hva sipper du for nå da" når den andre har det vondt hadde ingen av oss gjort.

Anonymkode: 9687f...a1f

Nei, men jeg tror ikke deres forhold er den nøyaktige malen for alle andre forhold her i verden. Det blir millimetersammenlikning og ikke så veldig relevant. 

Anonymkode: 9c990...a85

[Gjest Antarctica]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, men jeg tror ikke deres forhold er den nøyaktige malen for alle andre forhold her i verden. Det blir millimetersammenlikning og ikke så veldig relevant. 

Anonymkode: 9c990...a85

Men ditt forhold er malen...? 

Det er faktisk ganger da det er lov å si "dette lar jeg meg ikke by", selv uten å ta en seksmåneders periode med opplæring ("terapi") av mannen først. 

Blir stadig forbauset over hva kvinner her på forumet syns er adekvat oppførsel fra en voksen mann, og hvor lite man skal tiltro ham å kunne fra før av. Selv bare å skjønne at din livspartner er en du bør oppføre deg rimelig ok mot er visst for avansert...

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Synes mange andre svar hopper rett på konklusjonen om at mannen din er sånn og du må forlate ham. 

Min mann var også sånn en periode. Men det er ikke hans egentlige personlighet. Vi hadde gått alvorlig i småbarnsfella og jeg må ta min skyld for at ting hadde blitt sånn. 

Nå er barna større, vi har vært en runde på familievernkontoret og vi har jobbet med oss selv og forholdet. Og jeg har fått tilbake    min empatiske snille mann som jeg forelsket meg i. 

Dette kan kanskje løse seg for dere også? Er dere villige til å jobbe med det?

Anonymkode: 9c990...a85

Nå anbefalte jeg at HI og mannen bør prøve parterapi, men også at jeg ikke hadde kastet bort livet mitt på en mann som har så lite empati. Jeg skrev det ikke, men hovedårsaken til at jeg mener parterapi kunne vært smart i deres tilfelle er for at de forhåpentligvis kan greie å samarbeide bedre om barnas samvær etter et brudd.

Forskjellen på det du forteller her og det Hi forteller er at du forteller at din mann ble slik som HIs mann "en periode". Hi forteller at mannen har blitt verre og verre med årene, og at det er blitt spesielt ille etter de fikk barn. Dvs. hos hennes mann er det ikke bare en periode, det er noe han synes å ha hatt i mange år, og nå når de er i "småbarnsfella" så er det blitt mye verre.

Det å spørre "sin kjære" hva hun sipper for når hun gråter av sorg over sin bestemor, det er langt mer enn bare å ha gått i småbarnsfella en periode, det viser at personen har så grunnleggende mangler på empati at det er skummelt å leve sammen med en slik person fordi det er ødeleggende.

Anonymkode: 06692...0b8

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Pashla skrev:

Men ditt forhold er malen...? 

Det er faktisk ganger da det er lov å si "dette lar jeg meg ikke by", selv uten å ta en seksmåneders periode med opplæring ("terapi") av mannen først. 

Blir stadig forbauset over hva kvinner her på forumet syns er adekvat oppførsel fra en voksen mann, og hvor lite man skal tiltro ham å kunne fra før av. Selv bare å skjønne at din livspartner er en du bør oppføre deg rimelig ok mot er visst for avansert...

Jeg vet at du er så oppegående at du klarer å skjønne hva jeg mener hvis du gidder. Poenget var at man ikke kan sammenlikne ett enkelt utsagn og konkludere med at "siden min mann aldri har sagt akkurat dette til meg i tøffe perioder, så er det forkastelig og uakseptabelt"

At du vil gå fra en mann du har tre barn med uten å forøke å jobbe med et problem sier jo mest om deg. 

Jeg har vært i den situasjonen HI beskriver. Med tre små barn, søvnunderskudd, ikke noe kjærestetid, alt dreide seg om å overleve. Vi drev fra hverandre, relasjonen vår ble dårlig og det medførte at min mann oppførte seg følelsesmessig avstumpet mot meg. 

Det var ikke hans skyld alene. Og selv om HI fremstiller det hele veldig ensidig i sitt innlegg tror jeg hun også kan trenge å reflektere over hvilken rolle hun spiller i det hele og om situasjonen kanskje kan være litt mer sammensatt enn den hun fokuserer på akkurat nå. 

HI beskriver en mann som har forandret seg etter at de fikk tre barn. Ergo er ikke dette nødvendigvis hans grunnleggende personlighet. Han har endret seg av grunner vi ikke kjenner. Men siden han tydeligvis har hatt empati tidligere, er det antagelig mulig å få fram igjen den egenskapen. 

Men det er klart, den løsningen du beskriver; å lukke øynene for resten av forholdet, er sikkert den enkleste. Da kan man trekke ut én enkelt hendelse, legge all skyld på den andre og bryte forholdet vel vitende om det viktigste av alt; det var ikke min skyld, det var den andre sin skyld. 

Anonymkode: 9c990...a85

[Anonym bruker]

Er du sikker på at han egentlig er så kald?

Han ser jo at du ikke har det bra og at du gråter. Han gir deg en åpning til å snakke om det selv om han bruker ord som "sipper".

Har du forsøkt å bare svare på hva du er lei deg for og be om en klem? Jeg synes det høres mer ut som om han synes det er vanskelig å vite hva han skal gjøre, enn at han ikke bryr seg.

Anonymkode: 02555...812

[Anonym bruker]

Fremste psykoptiske trekket.

Anonymkode: 83372...e21

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du sikker på at han egentlig er så kald?

Han ser jo at du ikke har det bra og at du gråter. Han gir deg en åpning til å snakke om det selv om han bruker ord som "sipper".

Har du forsøkt å bare svare på hva du er lei deg for og be om en klem? Jeg synes det høres mer ut som om han synes det er vanskelig å vite hva han skal gjøre, enn at han ikke bryr seg.

Anonymkode: 02555...812

Be om klem fra en som spør om hva du sipper for nå da? Ja, det høres jo fristende ut. Dakars mann som ikke vet hvordan han skal uttrykke seg, klart at hi må ha forståelse for det......herregud, jeg blir helt matt av alt hva mannfolk skal unnskyldes for

Anonymkode: 4678e...78d

[Mamma til 2 søte]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Be om klem fra en som spør om hva du sipper for nå da? Ja, det høres jo fristende ut. Dakars mann som ikke vet hvordan han skal uttrykke seg, klart at hi må ha forståelse for det......herregud, jeg blir helt matt av alt hva mannfolk skal unnskyldes for

Anonymkode: 4678e...78d

Er så enig!

"Fy dama som er utro,  stakkars mann!" "Ikke rart mannen er utro når han aldri får sex hjemme!"

En mann som sier slikt har ingenting å skylde på. MEN, nå vet vi kun en versjon da...

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er du sikker på at han egentlig er så kald?

Han ser jo at du ikke har det bra og at du gråter. Han gir deg en åpning til å snakke om det selv om han bruker ord som "sipper".

Har du forsøkt å bare svare på hva du er lei deg for og be om en klem? Jeg synes det høres mer ut som om han synes det er vanskelig å vite hva han skal gjøre, enn at han ikke bryr seg.

Anonymkode: 02555...812

Nei det har jeg ikke forsøkt og kommer nok ikke til å gjøre heller. Frister å bare be han komme seg vekk når han svarer sånn. Hele tonen han sier det i er nedlatende. "Hva er det nååå du sipper for"? Han kan også si"er du voksen du eller" om jeg gråter. Men det er bare i de situasjonene jeg gråter pga han og han liksom sikkert skal være kald og sur etter en diskusjon eller krangel... men allikevel- jeg hadde aldri sagt noe sånn til en jeg så gråte, uansett. Kjenner dette er såpass tillitsbrytende for meg at følelsene mine for han svekke veldig. Ønsker å prøve.... men skjer dette mye mer kommer mine følelser for han til å forsvinne. Hi

Anonymkode: fd09e...270

[Gjest Antarctica]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at du er så oppegående at du klarer å skjønne hva jeg mener hvis du gidder. Poenget var at man ikke kan sammenlikne ett enkelt utsagn og konkludere med at "siden min mann aldri har sagt akkurat dette til meg i tøffe perioder, så er det forkastelig og uakseptabelt"

At du vil gå fra en mann du har tre barn med uten å forøke å jobbe med et problem sier jo mest om deg. 

Jeg har vært i den situasjonen HI beskriver. Med tre små barn, søvnunderskudd, ikke noe kjærestetid, alt dreide seg om å overleve. Vi drev fra hverandre, relasjonen vår ble dårlig og det medførte at min mann oppførte seg følelsesmessig avstumpet mot meg. 

Det var ikke hans skyld alene. Og selv om HI fremstiller det hele veldig ensidig i sitt innlegg tror jeg hun også kan trenge å reflektere over hvilken rolle hun spiller i det hele og om situasjonen kanskje kan være litt mer sammensatt enn den hun fokuserer på akkurat nå. 

HI beskriver en mann som har forandret seg etter at de fikk tre barn. Ergo er ikke dette nødvendigvis hans grunnleggende personlighet. Han har endret seg av grunner vi ikke kjenner. Men siden han tydeligvis har hatt empati tidligere, er det antagelig mulig å få fram igjen den egenskapen. 

Men det er klart, den løsningen du beskriver; å lukke øynene for resten av forholdet, er sikkert den enkleste. Da kan man trekke ut én enkelt hendelse, legge all skyld på den andre og bryte forholdet vel vitende om det viktigste av alt; det var ikke min skyld, det var den andre sin skyld. 

Anonymkode: 9c990...a85

Samme hvor trøtt man er skjønner man at et dødsfall faktisk gjør noe med familiemedlemmene. 

[Anonym bruker]

9 timer siden, Pashla skrev:

Samme hvor trøtt man er skjønner man at et dødsfall faktisk gjør noe med familiemedlemmene. 

Ja. Så hvis man sier én setning feil etter et dødsfall er det skilsmissegrunn. 

Fint råd å be HI sette seg på sin høye hest uten å undersøke om hun har noe ansvar for den totale situasjonen selv. 

Anonymkode: 9c990...a85

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Så hvis man sier én setning feil etter et dødsfall er det skilsmissegrunn. 

Fint råd å be HI sette seg på sin høye hest uten å undersøke om hun har noe ansvar for den totale situasjonen selv. 

Anonymkode: 9c990...a85

Jeg blir alltid så fascinert over at det er noen som ikke skjønner at et innlegg ikke inneholder hele historien. Er innlegg og en setning er som oftest toppen av isfjellet! 

Anonymkode: a4d06...4a7

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at en tur til FVK kan være greit for dere. Synes ikke det høres ut som det er mere dere trenger å få hjelp med en bare mannen din sin (mangel på) empati. Det høres rett og slett ikke ut som dere har det bra sammen,

"Hva sipper du for nå då?" Her er det to ting jeg føler dere kan ta tak i. Det ene er mannen din sin bruk av "sippe". Det å bruke dette ordet er nedlatende og inisuerer at det du gråter alt for lett og for ting du ikke burde gråte for. Det å ikke bli sett/forstått gjør jo situasjonen verre for deg. Er man lei seg trenger man trøst og noen å støtte seg på. Ikke kritikk. Man trenger å føle at man kan være i forholdet som den man er og slippe å sperre følelsene inne.

Brukern av "nå da" indikerer at mannen din er lei av at du gråter hele tiden og for den minste ting. Gjør du det? Gråter du ofte og for lite? Skal det ingenting til for å vippe deg av pinnen? Er du nærtagende? Tar du hele tiden til tårer i diskusjoner/samtaler der dere er uenige slik at samtakene ikke fortsette på en god måte? Hvis dette stemmer - hva er det som gjør at du tar så lett til tårene? Har du også utfordringer på andre områder som det er mulig for deg å ta tak i? Eller er det slik at du gråter sjelden og kun for store traumer som sorg, men der mannen aldri viser forståelse og empati for deg når du sørger?

En ting er at noen er dårlig på å takle andres følelser og kan gjøre /si dumme ting der og da. Men da ber de gjerne om unnskyldning etterpå og prøver å ikke gjøre det igjen.     

Anonymkode: c1693...f41

[Gjest Antarctica]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Så hvis man sier én setning feil etter et dødsfall er det skilsmissegrunn. 

Fint råd å be HI sette seg på sin høye hest uten å undersøke om hun har noe ansvar for den totale situasjonen selv. 

Anonymkode: 9c990...a85

Les tittelen på hovedinnlegget. 

"Samboer mangler empati". HI ville neppe ha brukt et slikt uttrykk hvis hun mener at han generelt er en forståelsesfull og kjærlig fyr som for første gang på 10 år har sagt noe flåsete. Hun beskriver også at han etter begravelsen ikke tok imot på en ok måte, at han er iskald når hun trenger ham som mest, at hun føler seg ensom i forholdet og at han er blitt tiltagende mer og mer slik. Rimer dette med din beskrivelse av en kjekk og skikkelig fyr som sier "én setning feil"? 

Så svaret er JA, hvis ens samboer mangler empati så er det faktisk skilsmissegrunn. Folk uten empati bør ikke inngå i nære relasjoner med andre mennesker i det hele tatt, for de ødelegger folk rundt seg. Feilen er at de ikke ser det selv.

 

Endret 4. juni 2017 av Pashla

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Pashla skrev:

Les tittelen på hovedinnlegget. 

"Samboer mangler empati". HI ville neppe ha brukt et slikt uttrykk hvis hun mener at han generelt er en forståelsesfull og kjærlig fyr som for første gang på 10 år har sagt noe flåsete.

Så svaret er JA, hvis ens samboer mangler empati så er det faktisk skilsmissegrunn. Folk uten empati bør ikke inngå i nære relasjoner med andre mennesker i det hele tatt, for de ødelegger folk rundt seg. Feilen er at de ikke ser det selv.

 

Har du lest innlegget selv da? Virker ikke sånn. Leser du alltid bare overskriften og trekker enkle konklusjoner ut fra den?

Han har mistet empatien etter at de fikk tvillinger. Hva tror du det betyr? At han ikke har empati (slik du skriver) eller at noe har skjedd i livet hans som har fått den til å forsvinne? 

HI skriver ingenting om hva som kan ha skjedd som har forårsaket dette. I et forhold med tre barn mener jeg begge parter er forpliktet til å undersøke dette før de går til et så drastisk skritt som skilsmisse.

Det er ikke akkurat rakettforskning dette her. Jeg synes det er skremmende og trist at du støtter HI i å legge all skyld på mannen og enda verre at du råder henne til å gå. 

Får håpe HI ikke har så tunellsyn som deg. 

Anonymkode: 9c990...a85

[Gjest Antarctica]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du lest innlegget selv da? Virker ikke sånn. Leser du alltid bare overskriften og trekker enkle konklusjoner ut fra den?

Han har mistet empatien etter at de fikk tvillinger. Hva tror du det betyr? At han ikke har empati (slik du skriver) eller at noe har skjedd i livet hans som har fått den til å forsvinne? 

HI skriver ingenting om hva som kan ha skjedd som har forårsaket dette. I et forhold med tre barn mener jeg begge parter er forpliktet til å undersøke dette før de går til et så drastisk skritt som skilsmisse.

Det er ikke akkurat rakettforskning dette her. Jeg synes det er skremmende og trist at du støtter HI i å legge all skyld på mannen og enda verre at du råder henne til å gå. 

Får håpe HI ikke har så tunellsyn som deg. 

Anonymkode: 9c990...a85

Herregud. Ikke drit deg ut. Les hovedinnlegget på nytt.