så sliten at jeg har vondt, og vil bare grine

[Anonym bruker]

Jeg vet det stadig vekk er innlegg om hvor sliten man er og tidsklemma og hvor "udugelig" mannen er. 

Nå er det min tur, jeg føler rett og slett jeg må skrive ned hva jeg føler nå. (Kanskje bare det hjelper?).

Jeg er så sliten. Jeg føler jeg er på gråten veldig ofte, og det er ikke meg i det hele tatt å gråte. Jeg sa fra til en kollega litt "løst" at jeg var sliten om dagen, og ble nesten litt på gråten bare av det.
 ALT er et ork for meg - både hjemme og på jobb.
Jeg MÅTTE vaske tøy i går så vi hadde noe å ha på oss i dag, men klarte å tenke at jeg kunne legge noen klessplagg i vaskemaskinen, så det ikke ble så mye for meg å henge opp etterpå. Jeg er dritsliten fysisk, og på jobb blir jeg ofte litt "borte", er liksom ikke helt med, klarer ikke konsentrere meg, og midt på dagen er jeg så sliten at jeg nesten ikke klarer å fungere rett før lunsjpausen. Etter pausen går det greit å jobbe igjen. Jeg tenker hele tiden mot helger, og spesielt langhelgene vi har hatt. "Tre dager igjen så er det 3 dager fri fra jobb". Jeg trives på jobb, men det siste halve året har jeg vært så sliten at jeg nesten ikke trives, og det er ikke en veldig spesiell krevene jobb, (alle jobber er vel noe krevnende?). 
Jeg føler meg ofte litt dum, jeg klarer ikke tenke klart, er uklar i "snakkinga"/språket. 
Orker nesten ikke å lage middager, og det er rot i hvert eneste rom i dette huset, fordi jeg ikke har ork til å ta det. 
 

Har snakket med mannen min om det. Men det ble ikke tatt i mot som jeg ønsket. Han er en "hard & tøff type".
Har sagt fra tre dager nå. Først snakket jeg med han, jeg sa rett ut at jeg er så sliten at jeg er kvalm, han svarte med at alle er slitene og sånn er det bare. Ferdig snakka. .
Vært en tøff uke med jobbing, møter, og alt som hører til. Nevnte for mannen min igjen at jeg var dausliten, og da ble han faktisk irritert på meg å sa HAN var sliten.Jeg vet han også er sliten, men han storkoser seg på jobb og er mye friere i livet generelt egentlig. Så da la jeg det bare bort. Har spurt han om jeg kan jobbe redusert (90%), men det gikk ikke. 
Han jobber en del han også, og har litt ugunstige arbeidstider, så det han bidrar med her hjemme er jo at han klarer å hente barna eller levere de tre til fire ganger i uka. Ellers husarbeid, stell av barn, matpakker og alt med barna er det jeg som driver med. Vi er sjeldent sammen på ettermiddagene og kveldene så alt er egentlig på meg. Sa en gang for ikke så lenge siden at jeg følte jeg var alenemamma. (Fikk ikke respons på det). Jeg klager ikke på mannen min, han er snill og god, og arbeidstidene hans får vi ikke gjort noe med. 

Jeg vil bare ikke være så sliten og lei og lei meg. Jeg har aldri tid til å gjøre ting jeg liker eller har lyst til. (Feks finne på noe med barna en og en, og hele familien gjør noe, ferier og helger alene, dra på et senter å shoppe må planlegges, besøk og ha besøk, jeg er så låst hjemme og til jobb, trives med det altså, men det er så mye å tenke på alene og jeg er så sliten).
 

Jeg har fysiske smerter i kroppen, jeg vet egentlig ikke hva det kommer av. Det er av og på, eller det er egenglig da jeg er mest sliten, som oftes på jobb. Jeg føler jeg ofrer alt for jobben min og ikke minst de hjemme, jeg går på tå for at alle skal være glade. 
Jeg har blitt litt for negativ også. Jeg blir irirtert da det kommer besøk til ungene på døra, fordi jeg orker ikke og fordi det er rotete her. 
Jeg vil egentlig bare gråte. Jeg er sliten. Tør nesten ikke skrive det her, men jeg skulle ønske jeg ble lettere syk så jeg kunne vært alene et par dager på sykehus for da er det ok nok grunn å bli borte fra jobb og jeg får sove hele dagen.

Nå syter jeg masse. Og er på gråten igjen. Tenk om jeg kunne hatt et normalt a4liv med mann hus og barn. Noe vi ikke har. Men vil jo ha han jeg har da.

 

Og nå

Nå ble jeg nesten sint igjen, jeg er alene hjemme mens mannen min er på jobb, og ser på alt som skal gjøres. Jeg vet JEG må ta det, for han kommer ikke til å røre det... (ikke vits i å skrive no om det, han gjør ikke husarbeid det er min jobb mens han ordner ute en gang innimellom).

Vil gjerne legge meg mellom ni og ti men det går ikke, da ungene er i seng til åtte så må jeg ordne sekkene dems, finne frem klær ordne matpakker og lett husarbeid.

Har vært hos legen for ett år siden, og det kom frem til at jeg har lite jern, har gått på jerntabletter siden da... Så det er ikke det :-)

Takk for at jeg fikk skrive ned litt her :-) 

Det ordner seg sikkert.. en dag, sommerferie om 1,5 mnd så da kan jeg hente meg litt inn igjen da :-D

Anonymkode: 00b81...797

[Anonym bruker]

Du var hos legen for et år siden og du har tatt jerntabletter siden det - har legen sjekket deg igjen for å sjekke om jernverdiene dine har kommet seg, da?

Det at du blir så sliten før lunsj og så kommer deg etter lunsj gjør at du også bør få sjekket blodsukkeret ditt! Spesielt med tanke på at du blir så uklar i tankene og også i talen din. Dette er symptomer du må fortelle legen din om, for det kan også være symptom på andre ting som kan være svært uheldig om du går ubehandlet!

For din egen del - ring legen over pinsen og bestill ny time!

For forholdet sin del - parterapi asap!!!

Du sier at du ikke har noe å klage på på mannen, "han er snill og god". Men han er ikke det. Han er den tøffe og harde typen som mener det er helt greit å overlate alt ansvar for hjemmet til kona, selv når hun er helt utslitt. Han er ikke snill og god når han ikke tar grep for å avlaste deg når du forteller gang på gang at du er så sliten at du ikke fungerer - da er mannen enten en egoistisk latsabb, eller en mann blottet for empati. Det er ikke hans arbeidstider som er problemet, det er måten dere kommuniserer på og måten dere (ikke) fordeler arbeidsoppgaver i hjemmet på + at du ikke tar vare på egen helse.

Ring legen din og krev at dere går til parterapi!

 

Anonymkode: 02961...6d4

[Anonym bruker]

Har dere vaskehjelp? Om ikke må det prioriteres med en gang.

Anonymkode: 322bc...c9d

[Anonym bruker]

Det høres ut som noe fysisk feiler deg. Jeg har en veldig krevende jobb og tre små barn og jeg er ikke i nærheten av å være så sliten som deg!

Først kommer du deg til lege!

Deretter strammer du opp den latsabben av en mann du har!

Anonymkode: c5ecb...c76

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt en ny tur til legen likevel, hvis jeg var deg. Ikke sikkert jernopptaket ditt er så godt, og er det helt ille kan du få det intravenøst, så blir du fort våknere.

Ellers skjønner jeg godt du er sliten og lei ut fra situasjonen du beskriver. Du får jo ikke noe igjen for innsatsen! Du må kreve at ikke en levende sjel får gå noe sted uten å rydde etter seg. IKKE påta deg alle ryddeoppgavene! Krev at unger og mann legger på plass klær, gjør deg små tjenester osv. Og rydd plass i kalenderen din med en eneste gang - minst en gang i uken - der du gjør plass til noe du liker. Spiller ingen rolle om du har lyst eller ei akkurat nå (det har du sikkert ikke når alt oppleves som et ork), men kom deg ut og la mann og barn bli vant til å styre skuta selv. Etter hvert vil du våkne til litt, men det tar tid.

Men altså, legen først.

Klem til deg.

Anonymkode: 5e922...48a

[Mumua]

Skal jeg komme og gi mannen din en strak høyre? Du er i ferd med å bli utbrent. Legetime - forklar situasjonen - nye blodprøver og deretter må mannen røskes tak i.

[Admin]

To tråder slått sammen, innlegg om dobbeltpost er fjernet.

Ann Christin, admin