Bekymret for et barn, hvem kontakte?

[Anonym bruker]

Kan jeg snakke med skolen om dette? Vet de har taushetsplikt, men jeg må snakke med noen om det. Å sende bekymringsmelding kunne jeg, men dette går ikke på hvordan barnet har det i hjemmet eller noe sånt. Vet mor sliter med atferden til barnet, hjelper ikke å snakke med henne. Virker heller tafatt.. Ser ut som hun har gitt opp..

 

Anonymkode: 39a5a...8d6

[Anonym bruker]

Barnevernet er riktig instans. Du beskriver jo en mor som trenger veiledning. 

Anonymkode: 640e0...726

[Anonym bruker]

Barnevernet

Anonymkode: 6a8dc...fa0

[Anonym bruker]

Hva er problemet til barnet da? Kanskje moren kvikner litt til om du tar det opp med henne direkte. 

Anonymkode: 6d2a1...e36

[Anonym bruker]

Du vurderer å ringe et barns skole for å holde en monolog om en elev og foreldrene? Nei, ærlig talt.

Hadde det vært noe som hadde vært relatert til skolen, så kunne det vært naturlig å kontakte dem (eks "Har observert at en elev fra deres skole plages på skoleveien av en guttegjeng i sjette"), men ikke i et slikt tilfelle. Skolen har dessuten taushetsplikt ovenfor elever både eksternt og internt, og kan ikke diskutere noe som helst med deg.

Er eleven på en eller annen måte et godt stykke utenfor det du tenker er normal individuell variasjon i temperament og atferd, og på hvilken måte? Hvis du tenker at det er det, så ville først ha forhørt meg ordentlig med foreldrene og spurt om jeg kunne være til støtte dersom de av en spesiell grunn var svært slitne en periode og samtidig hadde et barn som hadde en kraftig reaksjon på det (det kan ha vært skilsmisse, mobbing, oppsigelse på jobb, sykdom eller dødsfall i nær familie eller annet), eller om det var aktuelt ut fra den veien samtalen gikk; spurt om de hadde vurdert utredning eller et veiledningskurs. Men at noen ikke oppdrar barna på samme måte som du selv mener er riktig eller best, det er altså ikke grunn til bekymring. 

Hvis jeg over tid hadde tenkt at det var grunn til bekymring for et barn og hadde drøftet det med noen jeg kjente for å forsikre meg om at jeg ikke overreagerte, så hadde jeg i hvert fall ikke tatt en telefon til skolen, men vært tøff nok til å sende en bekymringsmelding selv.

Anonymkode: 31adf...8c5

[Anonym bruker]

Hva om barnet har en diagnose? Og det du oppfatter som "tafatthet" er den beste tilnærmingen mor kan ha til dette barnet? Har selv et barn med autisme. Og i situasjoner der jeg ville disiplinert mine andre barn, må jeg ha en helt annen tilnærming til yngstemann. 

Anonymkode: 1dd04...3d1

[Ina1972]

Definitivt barnevernet.
Dette har gjort selv, både anonymt og med fult navn.

I begge tilfellene har foreldrene fått god hjelp og de er på rett "track". 

Alenefaren slet med sin sønn i forhold til mor og paret jeg kjenner har nå fått masse hjelp i forhold til oppdragelse og hvordan takle deres meget energirike barn. 

De er alle tre veldig fornøyde. De fleste saker barnevernet har som kommer i media er de "uhyggelige", men sjeldent alle de veldig gode solskinnshistoriene. 

https://www.bufdir.no/Barnevern/Melde_fra_til_barnevernet/Melde_fra_til_barnevernet__privatperson/

Det høres jo ut som du bryr deg om din venninne, så ta kontakt, jo før jo bedre!

Lykke til