Du som ignorerer folk når du møter dem

[Anonym bruker]

Et lite hei er på sin plass! Når du kronisk unngår øyekontakt, er det ikke lett å si hei. Se på folk, smil, si: Hei!

Det er litt ålreit å være hyggelig mot andre foreldre i barnehagen, noen ganger, også? 

Anonymkode: d81fd...7d0

[Anonym bruker]

Åh, nå får du masse svar av de med sosial angst, vond barndom, nærsynte og distré. 

Anonymkode: 2d8a7...c50

[Anonym bruker]

Jeg er redd. 

Anonymkode: a17af...920

[sug lut]

Nå har ikke jeg noe problem med å snakke  med folk, så det er ikke meg du snakker om, men det er altså heller ikke slik at det nødvendigvis er spesielt fristende å ha med andre foreldre å gjøre bare fordi de har unger på samme sted - sorry, du frista nok ikke.

[Anonym bruker]

Jeg er vanligvis den som prater eller sier hei til de fleste i barnehagen. Men i det siste har jeg hatt en tøff periode med noen omstendigheter som jeg ikke vil prate om med alle. Derfor forter jeg meg ut og inn av barnehagen om dagen uten å løfte blikket. Orker ikke å prate med alle om det hele tiden, derfor ignorerer jeg heller folk. Du vet aldri om det er en grunn for at folk ikke vil si hei. Hei blir fort til en samtale, og det er det ikke alle som vil/ orker bestandig. 

Anonymkode: ce23a...39f

[Anonym bruker]

Uff nei. Slutt å oppfordre til denne påtatte greia. Jeg har plenty av disse smile-hei folka trøkka opp i trynet mitt hver dag! Det er irriterende og jeg er lei!

Anonymkode: 1d3e9...093

[Marriet]

Jeg er en skikkelig outsidermor i barnehagen. Jeg er kjempefornøyd med barnehagen, og jeg stiller opp på det som er av foreldrefrokoster og dugnad og kommer veldig godt overens med personalet. Foreldrene derimot... foreldregruppa er på en måte delt i to. Vi har "eliten" og alle oss andre. Eliten består av folk som jobber i privatsektor, de er gift, henter ofte barna sammen, de er aktive med fotball i sommerhalvåret og langrenn i vinterhalvåret. Mange sykler med sånn sykkelvogn til barnehage og jobb og da har de på seg Norrønaklær. Mødrene oppdaterer hverandre om det siste sladderet hver lørdag over en kopp kaffe. Så er det vi andre da, det er vel en fire-fem av oss i hele barnehagen, vi har barn enten alene eller med bonusforeldre, for mitt vedkommende er det alene, med en kjæreste som jobber borte, jeg studerer for øyeblikket, fotball blir først aktuelt når ungene er større og interessert, jeg hater langrennski, sykkel eier jeg ikke, men minste sykler på balansesykkel til og fra skolen. Jeg er ikke interessert i den type sosialt samvær de bedriver, jeg har dog blitt invitert - uten barn. 

 

Dette blei, mye det var ikke meningen, men poenget mitt er at situasjonen har blitt til at jeg sier hei, til de som sier hei til meg. Rett og slett fordi jeg er usikker på meg selv og min "verdi". Dessuten har jeg ikke en eneste Norrønabukse..

[Anonym bruker]

Min mor kjenner ikke igjen noen. Selv jeg kan passere henne uten at hun ser.

Anonymkode: e4991...2a5

[Fru Ugle]

12 minutter siden, Marriet skrev:

Jeg er en skikkelig outsidermor i barnehagen. Jeg er kjempefornøyd med barnehagen, og jeg stiller opp på det som er av foreldrefrokoster og dugnad og kommer veldig godt overens med personalet. Foreldrene derimot... foreldregruppa er på en måte delt i to. Vi har "eliten" og alle oss andre. Eliten består av folk som jobber i privatsektor, de er gift, henter ofte barna sammen, de er aktive med fotball i sommerhalvåret og langrenn i vinterhalvåret. Mange sykler med sånn sykkelvogn til barnehage og jobb og da har de på seg Norrønaklær. Mødrene oppdaterer hverandre om det siste sladderet hver lørdag over en kopp kaffe. Så er det vi andre da, det er vel en fire-fem av oss i hele barnehagen, vi har barn enten alene eller med bonusforeldre, for mitt vedkommende er det alene, med en kjæreste som jobber borte, jeg studerer for øyeblikket, fotball blir først aktuelt når ungene er større og interessert, jeg hater langrennski, sykkel eier jeg ikke, men minste sykler på balansesykkel til og fra skolen. Jeg er ikke interessert i den type sosialt samvær de bedriver, jeg har dog blitt invitert - uten barn. 

 

Dette blei, mye det var ikke meningen, men poenget mitt er at situasjonen har blitt til at jeg sier hei, til de som sier hei til meg. Rett og slett fordi jeg er usikker på meg selv og min "verdi". Dessuten har jeg ikke en eneste Norrønabukse..

Godt og ærlig skrevet! 😊 

Eier ikke fjellsko og har kun håndveske til 199 fra HM for øyeblikket.... hjemme i permisjon! Og så ser jeg de med Michael Kors veske.....Det er det indre som fortsatt teller i mine øyne ❤️ 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Fru Ugle skrev:

Godt og ærlig skrevet! 😊 

Eier ikke fjellsko og har kun håndveske til 199 fra HM for øyeblikket.... hjemme i permisjon! Og så ser jeg de med Michael Kors veske.....Det er det indre som fortsatt teller i mine øyne ❤️ 

Dette oser jo av mindreverdighetskomplekser da. Jeg er helt sikker på at damer i Norrønabukser eller med Michael Kors veske også er ålreite damer med gode indre verdier. 

Anonymkode: 1d3e9...093

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Fru Ugle skrev:

Godt og ærlig skrevet! 😊 

Eier ikke fjellsko og har kun håndveske til 199 fra HM for øyeblikket.... hjemme i permisjon! Og så ser jeg de med Michael Kors veske.....Det er det indre som fortsatt teller i mine øyne ❤️ 

Jeg er også "folkelig" av meg, lavtlønna (men jobber hardt) med alt av klær fra HM og Cubus. Men ikke et sekund engang føler jeg meg mindreverdig de med mer penger, annen smak og andre prioriteringer (jeg ville ikke gått med Michael Kors eller andre flashy, harry merker om jeg så fikk det gratis!) enn meg. Og jeg hilser og prater med alle som virker hyggelige og jevnt over oppegående, det være seg finansfrue med Michael Kors-helvete eller den ressurssvake nyankomne flyktningen som vasker barnehagen etter stengetid.

Anonymkode: 106f7...4bf

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Marriet skrev:

Jeg er en skikkelig outsidermor i barnehagen. Jeg er kjempefornøyd med barnehagen, og jeg stiller opp på det som er av foreldrefrokoster og dugnad og kommer veldig godt overens med personalet. Foreldrene derimot... foreldregruppa er på en måte delt i to. Vi har "eliten" og alle oss andre. Eliten består av folk som jobber i privatsektor, de er gift, henter ofte barna sammen, de er aktive med fotball i sommerhalvåret og langrenn i vinterhalvåret. Mange sykler med sånn sykkelvogn til barnehage og jobb og da har de på seg Norrønaklær. Mødrene oppdaterer hverandre om det siste sladderet hver lørdag over en kopp kaffe. Så er det vi andre da, det er vel en fire-fem av oss i hele barnehagen, vi har barn enten alene eller med bonusforeldre, for mitt vedkommende er det alene, med en kjæreste som jobber borte, jeg studerer for øyeblikket, fotball blir først aktuelt når ungene er større og interessert, jeg hater langrennski, sykkel eier jeg ikke, men minste sykler på balansesykkel til og fra skolen. Jeg er ikke interessert i den type sosialt samvær de bedriver, jeg har dog blitt invitert - uten barn. 

 

Dette blei, mye det var ikke meningen, men poenget mitt er at situasjonen har blitt til at jeg sier hei, til de som sier hei til meg. Rett og slett fordi jeg er usikker på meg selv og min "verdi". Dessuten har jeg ikke en eneste Norrønabukse..

Hva er galt med Norrønabukse?

Føler meg litt truffet her må jeg innrømme. Jeg jobber i privat sektor, har mann, Norrønabukse og sykkelvogn. Og datteren min spiller fotball, mannen elsker ski. Jeg er en trivelig person likevel😊 Har derimot ikke noen kaffedate (og liker ikke sladder!) med de andre mødrene, men sier hei og slår av en prat i garderoben. 

Anonymkode: 859a0...6ec

[Marriet]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva er galt med Norrønabukse?

Føler meg litt truffet her må jeg innrømme. Jeg jobber i privat sektor, har mann, Norrønabukse og sykkelvogn. Og datteren min spiller fotball, mannen elsker ski. Jeg er en trivelig person likevel😊 Har derimot ikke noen kaffedate (og liker ikke sladder!) med de andre mødrene, men sier hei og slår av en prat i garderoben. 

Anonymkode: 859a0...6ec

Hahaha jeg tviler ikke på at du er en trivelig person, ei heller de mødrene jeg prøvde å skildre. Det blei så mye å ramse opp at jeg er redd for at poenget mitt falt litt bort. 

Pga min usikkerhet på meg selv er ikke jeg den som tar initiativ først. Jeg ser opp til Norrønaforeldrene, for meg så er det liksom de som har klart det og er på toppen av næringskjeden. Mens jeg, studenten med lausungen har liksom ikke noe å bidra med i det felleskapet. Jeg lar ikke vær å si hei fordi jeg er overlegen, men fordi jeg ikke har Norrønabukse 😂 det skulle liksom være litt moro. Jeg vil ikke tråkke foreldrene på tærne altså!

[Iiiiik]

57 minutter siden, Marriet skrev:

Dette blei, mye det var ikke meningen, men poenget mitt er at situasjonen har blitt til at jeg sier hei, til de som sier hei til meg. Rett og slett fordi jeg er usikker på meg selv og min "verdi". Dessuten har jeg ikke en eneste Norrønabukse..

Det er klart du ikke får venner uten Norrønabukse! Jeg har riktignok ingen jeg heller, men jeg er gift, så det balanserer sikkert regnskapet. Du tror ikke det handler om noe annet da? At de andre har kjent hverandre lenger enn de har kjent deg? Jeg har mer tro på enslig enn bukse som forklaring, dessuten tror jeg du er helt fantastisk, det burde de andre oppdage! 

[Anonym bruker]

Jeg bare orker ikke å ta stilling til andre mennesker innimellom. Noen dager i min jobb er ordentlig tøffe (liv og død og sånn), og de dagene ønsker jeg bare å få hentet ungen min, holde han hardt og lenge og komme oss hjem så vi kan kose oss med "normalen". Da er jeg så kjip at jeg rett og slett ikke gidder å fake averfladisk vas med de andre mødrene. -De som kjenner meg vet hvorfor, og de andre betyr ingenting 😏

Enkelt og greit. Ikke noe personlig. Folk må slutte å føle så mye krenk. Noen ganger handler det faktisk ikke om deg...

 

Anonymkode: a2034...377

[Anonym bruker]

Jeg har så absolutt ingen problemer med å hilse og snakke med folk. Null sosialangst her. Jeg er den som tar initiativ. Men så blir jeg nok dessverre ofte tatt for å være overlegen av de som ikke kjenner meg. Jeg er døv. Så om du sier hei til meg mens jeg leter etter barnet mitt i barnehagen så har ikke jeg sjans til å se at du snakker til meg. 

Anonymkode: 07858...504

[Marriet]

3 minutter siden, Iiiiik skrev:

Det er klart du ikke får venner uten Norrønabukse! Jeg har riktignok ingen jeg heller, men jeg er gift, så det balanserer sikkert regnskapet. Du tror ikke det handler om noe annet da? At de andre har kjent hverandre lenger enn de har kjent deg? Jeg har mer tro på enslig enn bukse som forklaring, dessuten tror jeg du er helt fantastisk, det burde de andre oppdage! 

Jo, det kan nok stemme det. I tillegg er jeg nok en av de yngste mødrene der, selvom ikke jeg er spesielt ung. Skal se når jeg har fått en unge til inn i barnehagen der og det har gått et par år og andre nye mødre dukker opp. Da er jeg kanskje en elite-mama 😁 muligens til høsten allerede - nytt barnehageår, nye muligheter, som jeg bruker å si

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min mor kjenner ikke igjen noen. Selv jeg kan passere henne uten at hun ser.

Anonymkode: e4991...2a5

Er ikke det et syndrom? Leste nylig om at det er mer vanlig enn vi tror.

[Anonym bruker]

Er stort sett utadvendt og trivelig men noen ganger føler jeg ikke for å snakke med noen i det hele tatt. Da later jeg som om jeg ikke ser folk jeg kjenner så jeg slipper small talk... 

Anonymkode: b64ff...4bc

[Anonym bruker]

Hilser alltid på folk jeg kjenner fra BHG osv., men når jeg møter kunder fra jobben sier jeg aldri hei først. Får gjerne øyekontakt med dem og gir et lite smil, men sier ikke hei om de ikke sier det først. 

Anonymkode: d5aae...031

[Yellow Brick Road]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Åh, nå får du masse svar av de med sosial angst, vond barndom, nærsynte og distré. 

Anonymkode: 2d8a7...c50

Ja, og det kan være gode og riktige grunner det. Jeg er en sosial person som gjerne hilser på og snakker med alle, men enkelte dager er hodet fullt av alt mulig dill dall (godt eller vondt) og går der i min egen verden uten å legge merke til noen.

Joda, noen er nok direkte uhøflige, overlegne eller ikke gidder å snakke til folk under eller over dem på rangstigen. Men for de fleste er det nok det gamle (gode) kjedelige grunnene som:

Psykiske problemer av forskjellige grader og grunner, distréhet, en eller annen vanskelig bakgrunn, beskjedenhet, usikkerhet - ja, rett og slett varianter av det du nevner.

[Gjest Antarctica]

Tja. Selv de gamle grekere hadde samme problem. Sokrates hilste på en mann som ikke hilste tilbake. Da en av hans elever reagerte på dette, svarte han bare «Det gjør ikke meg noe at jeg er mer høflig enn ham».

[MrsRose]

8 minutter siden, Pashla skrev:

Tja. Selv de gamle grekere hadde samme problem. Sokrates hilste på en mann som ikke hilste tilbake. Da en av hans elever reagerte på dette, svarte han bare «Det gjør ikke meg noe at jeg er mer høflig enn ham».

Veldig bra innspill, for dette handler for meg om høflighet. Man trenger ikke bruke tid på noen andre, man trenger ikke ha en samtale hvis ikke man orker, men man sier hei. Det handler om folkeskikk.

jeg er svært opptatt av at man skal si hei, og man skal si takk. Man er aldri for travel eller har hatt en for dårlig dag til det. Min datter, som er liten, sier nå hei til alle hun møter når vi f.eks går på tur (i hennes verden er det alt eller ingenting enda). Jeg vil si at hun får hei tilbake av kanskje i 40% av tilfellene. Her om dagen spurte hun meg: hvorfor sier de ikke hei tilbake mamma? Jeg svarer som sant er at de er uhøflige. Hvorpå hun svarer: men de er voksne. Burde de ikke ha lært dette?

 

[Gjest Antarctica]

6 minutter siden, MrsRose skrev:

Veldig bra innspill, for dette handler for meg om høflighet. Man trenger ikke bruke tid på noen andre, man trenger ikke ha en samtale hvis ikke man orker, men man sier hei. Det handler om folkeskikk.

jeg er svært opptatt av at man skal si hei, og man skal si takk. Man er aldri for travel eller har hatt en for dårlig dag til det. Min datter, som er liten, sier nå hei til alle hun møter når vi f.eks går på tur (i hennes verden er det alt eller ingenting enda). Jeg vil si at hun får hei tilbake av kanskje i 40% av tilfellene. Her om dagen spurte hun meg: hvorfor sier de ikke hei tilbake mamma? Jeg svarer som sant er at de er uhøflige. Hvorpå hun svarer: men de er voksne. Burde de ikke ha lært dette?

 

Eller du kunne ha svart som Sokrates: Det gjør oss faktisk ingen ting om vi er høfligere enn dem. Dårlige manerer er en straff i seg selv. Og å påpeke dårlige manerer er uhøflig det også. 

[Anonym bruker]

6 minutter siden, MrsRose skrev:

Veldig bra innspill, for dette handler for meg om høflighet. Man trenger ikke bruke tid på noen andre, man trenger ikke ha en samtale hvis ikke man orker, men man sier hei. Det handler om folkeskikk.

jeg er svært opptatt av at man skal si hei, og man skal si takk. Man er aldri for travel eller har hatt en for dårlig dag til det. Min datter, som er liten, sier nå hei til alle hun møter når vi f.eks går på tur (i hennes verden er det alt eller ingenting enda). Jeg vil si at hun får hei tilbake av kanskje i 40% av tilfellene. Her om dagen spurte hun meg: hvorfor sier de ikke hei tilbake mamma? Jeg svarer som sant er at de er uhøflige. Hvorpå hun svarer: men de er voksne. Burde de ikke ha lært dette?

 

Jeg har ingen problemer med bare hei. Men du skjønner, altfor ofte tar folk "hei" som en invitasjon til small talk, og derfor unngår jeg øyekontakt for eksempel ved henting i bhg. Small talk dreper det meste av livsgnist. 

Anonymkode: f47c7...1b6