Noen som har reist fra mann og barn?

[Anonym bruker]

For godt? Vil du fortelle hvorfor? 

Jeg føler at jeg ikke er en god nok mor for barna mine. Mannen min er enig i det. 

Anonymkode: 61ad5...dff

[Anonym bruker]

Hvorfor mener mannen din det? Sikker på at du ikke har en mann som har psyket deg så ned at du tror ham?

Anonymkode: fd309...ecf

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor mener mannen din det? Sikker på at du ikke har en mann som har psyket deg så ned at du tror ham?

Anonymkode: fd309...ecf

Ja, såpass selvinnsikt har jeg. Jeg kjefter for mye, for ofte og alt for hardt. Jeg er ingen god mor, jeg er utålmodig og urettferdig. Jeg har kort lunte og et eksplosivt temperament. Har gått i samme fella som mine egne foreldre, dessverre, og ønsker ikke at barna mine skal vokse opp på den måten.

Anonymkode: 61ad5...dff

[Anonym bruker]

Du skal søke profesjonell hjelp istedet for å reise fra mann og barn.

Ta tak i deg selv og søk hjelp for å bli en bedre mor og for å føle deg bedre med deg selv. Du har mye å jobbe med, men det er jo ingenting som er så ille at det ikke kan bli bedre, ikke sant?

Reiser du fra barna dine vil det gi dem en følelse av å bli forlatt og sviket. Og vonde slike følelser kan sitte igjen for resten av livet. Du skylder både dem og deg selv å gjøre det beste ut av situasjonen slik den er nå. Ta kontakt med fastlegen, eventuelt familievernkontoret.

Lykke til:)

Anonymkode: 743c5...eda

[Anonym bruker]

Ta tak og skaff deg hjelp ❤Du gjør ikke barna dine en tjeneste ved å dra altså . Da ødelegger du dem for alltid. Enkelt valg.. skaff deg hjelp. Dette fikser Du!

Anonymkode: fc391...a56

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skal søke profesjonell hjelp istedet for å reise fra mann og barn.

Ta tak i deg selv og søk hjelp for å bli en bedre mor og for å føle deg bedre med deg selv. Du har mye å jobbe med, men det er jo ingenting som er så ille at det ikke kan bli bedre, ikke sant?

Reiser du fra barna dine vil det gi dem en følelse av å bli forlatt og sviket. Og vonde slike følelser kan sitte igjen for resten av livet. Du skylder både dem og deg selv å gjøre det beste ut av situasjonen slik den er nå. Ta kontakt med fastlegen, eventuelt familievernkontoret.

Lykke til:)

Anonymkode: 743c5...eda

Jeg har forsøkt allerede, dessverre. Går til psykolog, og har fått mye hjelp, men jeg sliter så mye at det vil ta så mange år. Det er ikke bra! Jeg har gått gjennom det mye i hodet, det er ganske drastisk før jeg tenker at det er bedre om jeg drar. Jeg føler alle taper, uansett, men at alle taper mest på at jeg er her. 

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta tak og skaff deg hjelp ❤Du gjør ikke barna dine en tjeneste ved å dra altså . Da ødelegger du dem for alltid. Enkelt valg.. skaff deg hjelp. Dette fikser Du!

Anonymkode: fc391...a56

Men jeg får allerede hjelp. Føler ikke jeg fikser det i det hele tatt, har dårlig samvittighet hver dag. Er bare så lei meg.

Anonymkode: 61ad5...dff

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, såpass selvinnsikt har jeg. Jeg kjefter for mye, for ofte og alt for hardt. Jeg er ingen god mor, jeg er utålmodig og urettferdig. Jeg har kort lunte og et eksplosivt temperament. Har gått i samme fella som mine egne foreldre, dessverre, og ønsker ikke at barna mine skal vokse opp på den måten.

Anonymkode: 61ad5...dff

Ok, det du forteller her høres jo ikke bra ut. Men det er heller ikke noe du ikke kan endre hvis du virkelig vil!

Du har selvinnsikt, da tror jeg også du vil se at du trolig er påvirket av den oppveksten du selv hadde. Det du lærte var en måte å håndtere barn på, det var det eneste du kunne. Selv om du ville noe annet, så er det ofte det innlærte vi tyr til når ting går fort i hverdagen. Men det som er så flott er at vi hele livet kan både avlære uvaner og lære oss nye og bedre vaner.

Søk hjelp så fort som mulig, da kan du lære deg å bedre teknikker til å håndtere barna, og du kan lære mer om deg selv og egen impulskontroll. I tillegg til at du får hjelp for dine egne problemer, så tror jeg du og mannen kan ha godt av å gå parallelt i parterapi, da blir det en prosess som dere gjør sammen.

Jeg vet om en mor som gikk fra mann og barn. Riktignok av en annen grunn. Men forholdet til ungene var i mange år en pussig kombinasjon av nært og veldig fjernt. De har fått et nært forhold igjen etter at barna ble voksne, i hvert fall ene barnet. Men begge barna er preget for livet av å ha følt at mamma ikke ville ha dem.

Jeg kan forstå at du nå kanskje er så fortvilt at du leker med tanken på å gå, at mann og barn vil få det bedre uten deg. Men det er fortvilelse og kanskje også en depresjon som snakker. Du har selvinnsikt, og da vet du at ingen kan erstatte deg som mor. Bare du er barnas mamma. Og derfor bør du også velge den veien fremover som kan gi barna dine mest, selv om det kan være mer utfordrende for deg personlig en periode - nemlig at du får hjelp til å få det bedre med deg selv slik at du kan bli en bedre mamma, og at du kan lære teknikker for å håndtere barna dine bedre.

 

 

Anonymkode: fd309...ecf

[Anonym bruker]

Jeg ser du går til psykolog. Har du diskutert dette med psykologen? Hvis ikke, gjør det.

Det kan også være at du ville ha veldig god hjelp av et foreldreveiledningskurs. Det er også en bok og kurs om "De utrolige årene". Det kan være du vil mestre hverdagen bedre tross dine utfordringer hvis du får noen konkrete teknikker du kan bruke. Ofte skal det ikke så mye til før det begynner å snu hvis du bare finner et slikt redskap å bruke.

I tillegg vet jeg at Modum bad også har opplegg for familier - sjekk det ut, det kan kanskje være noe for din familie.

Anonymkode: fd309...ecf

[mT3]

Hva med å flytte ut til egen hybel/leilighet, og fortsett å jobbe med å bli bedre. Samtidig som du har kontakt med de, mulig du får mer overskudd til å takle ting bedre. Og ha som mål å komme tilbake til de igjen /ha de annenhver helg/ 50-50

I hvertfall ikke til barnas beste om du blir borte for godt. Da vil de gjerne lure på hva de gjorde galt.

Har mannen din mulighet/kapasitet til å ha de alene? Evt. god støtte fra sin familie, så de ikke ender opp med en utbrent far som kjefter og smeller.

Lykke til 💕