Hvem har rett??

[Anonym bruker]

To samboere på 24 år, jeg har et barn.

Jeg og samboer har hatt et turbulent forhold til hennes familie i 2 år. Vi har vært sammen i to år. Hennes familie har aldri akseptert meg, og det har vært kleint, trykka og mange konfrontasjoner gjennom denne tiden. Nå nylig var det en ny situasjon der hennes familie nok en gang trakk opp forholdet vårt som tema og stilte konfronterende spørsmål. Om hvorfor hun var sammen med meg. Om det var av sympati.. Hvorfor hun ikke gikk. Etc. Og nei, jeg har ikke vært utro eller drept noen.

Vi omgås ordentlig med hverandre og det er ingen krangling når vi er sammen. Men det er kleint, trykka og ubehagelig. For meg spesielt er det ubehagelig å gå rundt med noen jeg føler ikke liker meg, ikke forstår meg og ikke aksepterer meg for den jeg er. Jeg har mine feil og mangler jeg også. Og jeg mener ikke det nødvendigvis er noen sin feil at det har blitt slik for det er mange ting som har spilt inn, inkludert egne feil og. Men det er åpenbart at ingen liker meg, og aldri har gjort det og det merker jeg. Jeg ønsker et godt forhold med dem, og jeg har prøvd. Det er lite som hadde vært bedre. Men nå er ikke situasjonen slik. Jeg blir rett og slett ensom og trist av å være der. 

Uansett. Vi sitter og diskuterer ferien. Jeg har et barn som jeg har 40% og som jeg har 2+2 uker ferie med.

Samboer vil på hytta med familien sin helst to måneder i strekk. Hun ville vært der hele tiden om det var opp til hun. Samboeren min har stor tilknytning til hytta og er vant til å bruke feriene sine der når hun var yngre. Vi er på hytta noen ganger i året. Var i fjor sommer i noen dager. Så var vi en gang før påska, og en gang i påska. Og nå vil hun at jeg skal reise ned flere ganger i sommer også.

Jeg på min side blir sliten, ensom, og stressa av å sitte på en hytte med mennesker som egentlig ikke liker meg så veldig godt. Ingen som egentlig snakker så mye sammen, og jeg springer etter sønnen min og passer på han. Jeg skjønner at det er viktig å være på hytta for henne, og at til tross for at forholdet mellom meg og svigers ikke er så bra, så ønsker jeg å gjøre det, og jeg skjønner at jeg ikke kan støte meg vekk fra familien hennes og aldri dra på hytta.  Men jeg mener hun ikke kan forvente at jeg skal bruke så mye tid med mennesker som ikke liker meg over hodet, og bruke så mye tid der som hun ønsker og som hun gjorde når hun var 18 og fritt fram med hele sommerferien.

Uansett. Jeg mener at jeg kan bli med på hytta 5-7 dager i sommerferien sammen med familien hennes. Og om det er mulig, kan vi dra ned sammen enda en til bare meg, henne og sønnen vår. Jeg har ikke noe i mot å være der alene, jeg bare blir så sliten og trykka av å være der lenge over tid sammen med familien hennes.  Hun mener det over hodet ikke er nok og hun vet ikke om hun vil være sammen med noen som har så andre visjoner og tanker om framtida. Hun mener det er alt for lite tid på hytta og at det ikke er nok. Bruker vi en uke på hytta, og jeg skal reise hjem en uke til min familie på andre siden av landet, så er det kun to uker igjen til å være hjemme med sønnen min.

Så mener jeg at om det ikke er nok for henne, så kan hun også dra på hytta alene sammen med familien sin for å få til sammen med dem og lade batteriene og få den hyttetiden hun trenger. Jeg mener det er viktig å gjøre ting hver for oss, og er positiv til at hun kan reise så mye huun bare vil. 

Jeg mener at man ikke alltid kan være enig og at man må inngå kompromiss. Hvis man ikke blir enig så må man jo bare gjøre ting hver for seg. Jeg mener det er dårlig av henne og ikke være fornøyd med den tiden jeg faktisk blir med på hytta, til tross for at det er så ubehagelig for meg.  

Jeg skjønner behovet hennes for å være på hytta, og selvsagt også med familien hennes. Jeg bare skjønner ikke hvorfor det alltid må være med meg. Kan det ikke av og til være med meg, og av og til alene? 

Føler det blir stilt helt urealistiske forventinger som jeg umulig kan innfri med mindre jeg gir opp livet mitt og nærmest flytter ned på hytta.  Fortvilet. Hva mener dere?

Anonymkode: 46caf...587

[litekreativtbrukernavn]

Hvis hun ønsker at du skal tilbringe lang tid sammen med henne og hennes familie så burde hun ta et oppgjør med de... " Dette må vi løse, ellers så ser dere ikke meg heller". Hvis dette forholdet er det hun vil satse på så kan hun ikke la det fortsette sånn. 

Jeg er tilhenger av at min familie et mitt ansvar, og samboer sin sitt. Og om min familie hadde behandlet han dårlig så hadde jeg stått i det for han, og bedt de skjerpe seg. Dytter de bort han så dytter de bort meg også. 

Er min mening da.

[Anonym bruker]

Jeg synes at med mindre du er en drittsekk som har gjort noe konkret for at svigerfamilien skal mislike deg så mye, så er samboeren din veik, feig og egositisk som ikke står ved din side og støtter deg. I din situasjon så hadde jeg aldri satt min fot på familiehytta. Hun ser vel hvordan de behandler deg og snakker om deg?

Anonymkode: 53f42...c5a

[Anonym bruker]

Jeg mener at dette ikke er damen for deg og ungen din. Du er ung så let heller videre og finn ei som du passer bedre sammen med og som er voksnere. Som forstår at hun nå er voksen og da ikke bare er sammen med mor og far.

Finn ei med familie du kommer bedre over ens med.

bruk sommeren med ungen din i hyggelig setting. Blir ikke bra for ungen med trykket stemning sammen med mennesker som ikke liker faren dens.

 

Anonymkode: b8eb5...60f

[Yellow Brick Road]

Hvem har rett? Ingen av dere har rett.

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg hadde aldri orket å tilbringe en hel sommer på ei hytte som ikke er min og når man i tillegg skal gjøre det sammen med folk man ikke går veldig godt overens med, høres det ut som er mareritt.  Jeg hadde ikke orket det uansett hvor godt jeg gikk sammen med de som var der, forresten. Jeg synes også at samboeren din framstår som urimelig og aldri så lite egoistisk også. 

Men jeg er jeg, du er du og samboeren din er seg. Jeg har rett, du har rett og hun har rett - i alle fall sett med våre egne øyne. Men en ting har du rett i - og det burde sees med alles øyne: Kompromiss! Det er det det handler om i forhold, men gir og tar. Og det bør samboeren din skjønne, hun må se utover sin egen komfortsone og være villig til å møte deg en eller annen plass på veien. Dere må rett og slett ha en skikkelig prat om dette for å komme fram til en løsning. 

Og vil hun ikke være med på det, så må du nesten vurdere om du orker å fortsette å leve et liv på hytta med svigers hver sommer. 

[Anonym bruker]

Når de misliker deg så sterkt, hvilket forhold har de til barnet ditt? Går deres dårlige forhold utover barnet ditt?

Anonymkode: 53f42...c5a

[Love my kidz]

Er du nå så sikker på at dette virkelig ER kvinnen i ditt liv? Hvis hun ikke eier noe forståelse for ditt ve og vel, hva gjør det med dine følelser for henne? Jeg hadde skygget banen fort jeg altså. Når man velger en livspartner må man kunne se hverandre. Hun ser ikke din sak i det hele tatt og viser heller ikke rom for fleksibilitet. 

En annen ting, jobber hun ikke? Er ikke normalt å ha to mnd ferie. Du jobber sant? Hvordan blir det hvis dere får felles barn? 

Jeg syns altså du har rett. Det må gå an med kompromiss slik du foreslår. Dere nå ikke være sammen hele tiden for enhver pris. Du skal ikke være nødt til å godta dårlig behandling og å være der. Stå opp for deg mann! Er det ingen som hører så er rådet mitt at du faktisk forlater henne. 😕

[Anonym bruker]

Jeg syns hun er totalt urimelig. Dere er unge, har ikke felles barn, og kan fint tilbringe deler av ferien hver for dere. 

Kan ellers opplyse om at det ikke kunne falle meg inn å feriere med svigers i mer enn 4 dager, selv om vi har et godt forhold gjennom 12 år. 

Anonymkode: cce10...d3d

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg syns samboeren din er veldig egoistisk her. Å tilbringe hele sommerferien på hytta til svigers hadde jeg ikke gjort uansett hvor godt forhold man har til dem, det blir bare for mye. Når det i tillegg er et så dårlig forhold mellom deg og svigers hadde det vært utelukket å være der sammen med dem i det hele tatt, og hvis hun ikke forstår det, ja da ser hun jammen meg ingen andre behov enn sine egne. Hva mener hun om hvordan svigers behandler deg da? Tør hun ikke stå opp for deg mot dem? Hvis ikke, hadde jeg tenkt meg hardt og lenge om i forhold til å fortsette noe forhold til denne damen her....

Anonymkode: 86f8e...ee8

[Anonym bruker]

Herregud, hun høres jo helt sprengt ut! Det er ikke normalt å feriere sammen med svigers hele sommeren uansett hvor glad man er i hverandre. Jeg var på ferie med svigers i 10 dager over påske, og det gikk fint, men vi har et kjempeforhold. Flere uker hadde jeg aldri orket. Og da bodde vi på hotell, altså! På hytta er vi aldri sammen lenge av gangen. Under de omstendighetene du nevner hadde jeg muligens gått med på en helg, men ikke mer. Samboeren din er nødt til å ta et realt oppgjør med familien sin, ellers kan hun ikke forvente at du skal være med på hytta med svigers i det hele tatt. At du foreslår 5-7 dager mener jeg er mer enn raust. 

Anonymkode: 4e592...1a0

[Anonym bruker]

Jobber dere ikke noen av dere?

Skaff dere hver deres jobb. Problem løst. Da blir det ikke tid igjen til disse ferieproblemene.

Anonymkode: 0055b...768

[soleia]

Synes du strekkjer deg meir enn langt nok om du er der 5 - 7 dagar.  Lengre er aldri vi saman med vår respektive familie, og det er i motsetnad til desse folka, oppegåande, gjestfrie og hyggelege folk.  Vi deler oss gjerne opp og reiser åleine (med ungane) til foreldra våre.  Synes dama høyres umoden ut, og utan å ha innsikt eller omsorg for deg og din situasjon.  Spørs om fleire over her, er du sikker på at dette er den store kjærleiken?  Ho treng i allefall å bli meir vaksen før de evt stiftar noko familie saman.