Er det bare jeg som overreagerer, eller er dette helt greit?

[Anonym bruker]

Føler meg litt som ei sur og bitter kjerring, eller hvertfall får min nye type meg til å føle meg slik.

Vi er nylig blitt sammen, et par måneder siden. Begge har barn på hver vår kant fra tidligere forhold. 

Jeg og min ex har ikke verdens beste samarbeid når det gjelder barna, så jeg vet faktisk ikke helt hva som er normalen her. I frykt for å virke sur og bitter så spør jeg heller her inne.

Min nye type er ofte på besøk/middag hos sin ex (mor til barna). Når barna er til stede altså. Det har visstnok ikke alltid vært slik, men har bedret seg det siste året etter at hans ex og forrige kjæreste gjorde det slutt. 

Igår kom han i tillegg hjem og sa at de så smått hadde begynt å planlegge å reise på ferie sammen med barna i sommer.

Han benekter at det noen gang kommer til å bli de to igjen, men kjenner at jeg er litt usikker. 

 

Anonymkode: 805b6...1e8

[sug lut]

Ta det for det det er så lenge det ikke er grunn til noe annet: et potensielt velfungerende eks-forhold der de får til å være familie innimellom selv om de ikke lenger er kjærester. Hvis de klarer det og du klarer å leve med det vil det gavne dere alle i det lange løp.

[Anonym bruker]

Helt unaturlig å heller reise på ferie med sin eks enn med sin kjæreste. Og hvorfor hadde han problemer med at hun var sammen med en annen?

Anonymkode: 0b2da...fa7

[Anonym bruker]

Hjeeelp..hadde jeg aldri funnet meg i. 

Anonymkode: 79da4...0ae

[Roheryn]

Hadde det vært greit om du var med på middagene og ferien?

Hvis nei, tenker jeg at det ikke er greit. Hvis alle ville vært komfortable med det og det ikke ødela harmonien, tenker jeg at det er helt innafor.

Jeg og eksen har et sånt forhold at vi godt kan omgåes sosialt der det er naturlig ift datteren vår - vi inviterer ham på middag her, vi blir invitert dit i selskaper osv. MEN - mannen min er også inkludert. Skulle vi laget oss en boble som ekskluderte nye partnere, ville det vært veldig rart.