Hva tenker dere om ekteskap?

[Anonym bruker]

For min del er ekteskap kun praktisk en praktisk greie, praktisk fordi det ene papiret ordner det meste mht arv og slike ting. For meg er ikke ekteskap noe forpliktelse i seg selv, jeg føler meg like forpliktet uavhengig av det. Å velge å få barn sammen er den absolutte forpliktelse i mitt hode, har man valgt det har man i utgangspunktet valgt livslang forpliktelse. Jeg trenger ingen kontrakt for å holde meg til en partner, og jeg håper heller ikke at det er det faktum at man er gift som skulle være årsaken til at partneren blir hos meg, men heller det at han faktisk ønsker det. Det at jeg misliker sterkt å være vert og midtpunkt, gjør at selve bryllupsfesten heller ikke frister.

 

Jeg har alltid hatt denne holdningen til ekteskap, men jeg har vært gift en gang. Jeg giftet meg da fordi det var praktisk, og fordi det var viktig for han å gifte seg. Vi hadde bryllupsfest med alt som hører til det også. Det er slettes ikke viktig for meg å ikke gjøre det, derfor så jeg ingen grunn til å la det være når vi likevel hadde tenkt å tilbringe fremtiden sammen. Vi fikk barn sammen, ett før og ett etter ekteskapsinngåelsen.

 

Her om dagen snakket jeg og samboeren min om dette med ekteskap. Jeg har alltid vært åpen om at jeg ikke tror på ekteskapet som institusjon, og at jeg ikke har behov for å gifte meg på nytt. Om det er viktig for han er jeg likevel åpen på at jeg kan vurdere det igjen, selv om jeg synes det er hakket kleinere med bryllup nr 2. Det virket som at han hadde vanskelig for å sette seg inn i min tanke om at det var så betydningsløst, og ble ganske frustrert over min argumentasjon, da han ikke klarte å ikke legge sine holdninger til grunn, om at ekteskap var en forpliktelse. Han mente rett og slett at jeg var feig som hadde giftet meg tidligere, og ikke stått på prinsippet (som jeg ikke har) om at jeg ikke hadde behov for å gifte meg. Han synes også det var helt på jordet å gifte seg med noen som ikke så på det som en forpliktelse. 

Jeg mener at mange par har ulike holdninger til dette, og at en del av det å være i et forhold handler om kompromiss. Om noe er viktig for en part, og uten betydning for en annen part, hvorfor skal man ikke la den parten som har en mening om det få gjennomslag? Er det bare jeg som tenker slik?

Anonymkode: d115d...911

[Gjest Antarctica]

Forskjellen mellom deg og din samboer er at han tillegger ting en masse symbolsk vekt i tillegg til den faktiske vekten. Og hvis man gjør dét, er jo bryllup svære greier. Mens det altså er ganske smått for deg.

Samme hvis jeg tror på Allah - da er det plutselig en stor konflikt hvis mannen min vil døpe barna. Men siden jeg ikke tror på noe, så er dåpen faktisk bare vann, og han kan få lov til det hvis det betyr mye for ham. For meg betyr det lite.

[Anonym bruker]

Ja, men han evnet ikke å sette seg inn i mitt synspunkt, han klarte ikke å tenke utenom symbolikken! Jeg prøvde å sammenligne med sjokolade. Om han ville ha stratos, og jeg bare ville ha en sjokolade, så var det ikke viktig for meg å trumfe gjennom at vi skulle ha crispo bare for å ha en mening. Han ble bare opprørt, ettersom det ikke var sammenlignbart fordi at ekteskap betydde mye mer enn sjokolade... 

Anonymkode: d115d...911

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men han evnet ikke å sette seg inn i mitt synspunkt, han klarte ikke å tenke utenom symbolikken! Jeg prøvde å sammenligne med sjokolade. Om han ville ha stratos, og jeg bare ville ha en sjokolade, så var det ikke viktig for meg å trumfe gjennom at vi skulle ha crispo bare for å ha en mening. Han ble bare opprørt, ettersom det ikke var sammenlignbart fordi at ekteskap betydde mye mer enn sjokolade... 

Anonymkode: d115d...911

Men prøv eksempelet til Pashla da, det var jo ganske fint.

For en som ikke tror er en barnedåp bare vann i hodet, mens for en som tror er det en stor symbolsk handling.

For mannen din er ekteskapet en symbolsk og viktig handling, for deg er det bare et papir.

Jeg er nok litt som mannen din da, for meg betyr det at jeg er gift og ikke "bare" samboer noe. Det betyr at vi har formalisert at vi hører sammen, at vi i lovens og statens øyne er hverandres nærmeste familie og pårørende. Det står skrevet overalt, i folkeregisteret, hos skatteetaten osv at vi er ektefeller. Det er litt viktig for meg, i tillegg til dette med arv, felleseie osv

Men noe stort bryllup er ikke viktig for meg, vi reiste på ferie til utlandet og kom hjem som gift. Ingen visste at vi hadde en avtale på ambassaden i landet vi reiste til. Ambassaden stilte med vitner, vi kom helt alene og giftet oss. Gikk ut etterpå og spiste en fantastisk middag sammen og hadde en flott 14-dager ferie. Det var et helt supert bryllup, helt etter mitt hjerte.

Anonymkode: e2a9e...901

[Gjest Antarctica]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men han evnet ikke å sette seg inn i mitt synspunkt, han klarte ikke å tenke utenom symbolikken! Jeg prøvde å sammenligne med sjokolade. Om han ville ha stratos, og jeg bare ville ha en sjokolade, så var det ikke viktig for meg å trumfe gjennom at vi skulle ha crispo bare for å ha en mening. Han ble bare opprørt, ettersom det ikke var sammenlignbart fordi at ekteskap betydde mye mer enn sjokolade... 

Anonymkode: d115d...911

Generelt mangler mange menn overføringsevne fra eksempel til reell sak...

[Anonym bruker]

Jeg tenker at først gifter man seg, så får man barn. Optimalt sett.

Men har man barn sammen, får man gifte seg i etterkant. Det er min tro

Anonymkode: f7854...6c6

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i utlandet og der har ekteskap en helt annen verdi enn her i Norge. Jeg syns at ekteskap er noe man velger helt bevisst, man forplikter seg overfor hverandre og overfor andre.

Ja, å få barn sammen forplikter også, men det kan også bare være flaks. Uplanlagte barn som resultat av en fuktig kveld på byen kan være veldig lite forpliktende når man sammenligner med å få papirer i orden, og time hos sørenskriver (minstekrav for å gifte seg), dvs det ene bare skjer mens det andre må man gjøre noe bevisst for.

Ekteskap og dens betydning er blitt mer og mer utvannet jo mer samboerskap med felles barn har blitt styrket.

Anonymkode: f5aa9...e28