Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #1 Skrevet 29. mai 2017 Her ante jeg fred og ingen fare for et par mnd siden , vi krangla og ut av huset forsvant han. Det var diskusjon om skjuling av telefon, aldri hjemme osv. Mistroelse når det kom til ei spesiell dame ( som det viste seg at jeg hadde rett i. Søsken som sendte han linker på hus (uten at jeg viste at han var på tur ut av huset). I ettertid har jeg skjønt hvorfor han hadde så lett for å dra, det var et annet kvinnemenneske på si.. Vi har et lite barn sammen og jeg sliter noe sinnsykt med å tilgi , vi er nødt å ha kontakt hver dag siden han akkurat gikk ut i permisjon når dette skjedde. Jeg trenger råd for hvordan jeg skal takle denne nye situasjonen , han er sammen med dette nye mennesket, samtidig skal jeg takle sorgen over familien som ikke ble.. barnet er lite og vi er nødt å samarbeide. Han er blitt utrulig "høy" på seg selv , ny selvtillit og innrømte ikke dette selv. Jeg fikk vite dette av alle andre før han innrømte forholdet. Hjelp, hva skal jeg gjøre ?😌 Anonymkode: 7e728...a30
Syngensang Skrevet 29. mai 2017 #2 Skrevet 29. mai 2017 Veit ikkje kva du skal gjere. Vil berre sende deg ein klem. Det der høyrdest forferdeleg ut!
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #3 Skrevet 29. mai 2017 Du må tenke at utroskapen bare er relevant om en tenker å fortsette forholdet. Der er dere ikke, så dette har ingen plass i deres relasjon. Han er en eks, og du er kvitt den utro mannen. Anonymkode: f74e0...bed
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #4 Skrevet 29. mai 2017 Snakk med NAV og ta over permisjonen selv. Det får du siden dere ikke er sammen lengre. Så kan han heller gå på jobb og treffe ungen på ettermiddagene tre ganger i uken. Anonymkode: 5c7c0...6fa
sug lut Skrevet 29. mai 2017 #5 Skrevet 29. mai 2017 57 minutter siden, Anonym bruker skrev: Snakk med NAV og ta over permisjonen selv. Det får du siden dere ikke er sammen lengre. Så kan han heller gå på jobb og treffe ungen på ettermiddagene tre ganger i uken. Anonymkode: 5c7c0...6fa Så far har ikke rett til å være far i permisjon, den skal han gi fra seg fordi mors eggstokker roper? Hurra for likestillingen.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #6 Skrevet 29. mai 2017 3 minutter siden, sug lut skrev: Så far har ikke rett til å være far i permisjon, den skal han gi fra seg fordi mors eggstokker roper? Hurra for likestillingen. Nei, men fordi det er anbefalt at barnet ikke plutselig bor hos far i 10 uker etter å ha vært hjemme med mor i 9 måneder. Men behovet for å spy ut edder og galle på morgenen er jo til stede hos deg hver dag, så... Anonymkode: 92aca...22b
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #7 Skrevet 29. mai 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Nei, men fordi det er anbefalt at barnet ikke plutselig bor hos far i 10 uker etter å ha vært hjemme med mor i 9 måneder. Men behovet for å spy ut edder og galle på morgenen er jo til stede hos deg hver dag, så... Anonymkode: 92aca...22b Og dette er for så vidt konsekvensen av å flytte ut til en annen dame og leve ut kjærligheten sin etter at man nettopp har fått baby. I andre tråder mener du at kvinner (eller ehm... flaggermus uten kontroll på musa si) burde ikke hatt barn og er djevelen selv, men for mannfolk er det fritt frem? Eller skal han premieres ekstra fordi han har vært så flink og var utro? Anonymkode: 92aca...22b
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #8 Skrevet 29. mai 2017 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Her ante jeg fred og ingen fare for et par mnd siden , vi krangla og ut av huset forsvant han. Det var diskusjon om skjuling av telefon, aldri hjemme osv. Mistroelse når det kom til ei spesiell dame ( som det viste seg at jeg hadde rett i. Søsken som sendte han linker på hus (uten at jeg viste at han var på tur ut av huset). I ettertid har jeg skjønt hvorfor han hadde så lett for å dra, det var et annet kvinnemenneske på si.. Vi har et lite barn sammen og jeg sliter noe sinnsykt med å tilgi , vi er nødt å ha kontakt hver dag siden han akkurat gikk ut i permisjon når dette skjedde. Jeg trenger råd for hvordan jeg skal takle denne nye situasjonen , han er sammen med dette nye mennesket, samtidig skal jeg takle sorgen over familien som ikke ble.. barnet er lite og vi er nødt å samarbeide. Han er blitt utrulig "høy" på seg selv , ny selvtillit og innrømte ikke dette selv. Jeg fikk vite dette av alle andre før han innrømte forholdet. Hjelp, hva skal jeg gjøre ?😌 Anonymkode: 7e728...a30 1) FVK 2) Du trenger ikke å "tilgi". Du trenger kun å være strengt korrekt og sivilisert og ikke piske opp konflikt 3) Hvem eksen din ligger med er ikke barnets problem, så hold sjalusi utenfor i samarbeidssaken Anonymkode: b4051...b26
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2017 #9 Skrevet 29. mai 2017 Hvor gammel er barnet. Du trenger ikke å tilgi men for barnets skyld må du oppføre deg sivilisert. Samvær må skje på barnets premisser. Er far en skikket omsorgsperson så kan han jo ha samvær. Overnatting er vel uaktuelt om barnet er under ett år. Jeg føler med deg, jeg hadde nok vært bitter og livredd selv hadde det skjedd meg. Bare tanken på å ikke få se barnet sitt hver dag hadde sendt meg rett i kjelleren. Du må ta vare på deg selv, bitterhet og sorg må du bearbeide og legge bak deg, etterhvert. Klem til deg. Anonymkode: fac22...689
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå