Gå til innhold

Kjeftemamma VS pedagogisk mamma


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Gjest Antarctica
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun ber han gå på rommet. Man skal ikke ta fysisk tak i barn. Hilsen alle kursene og barnevernet

Anonymkode: 43b0c...563

Oj. Da har jeg lært noe HELT annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er greit å være bevisst i hvilke situasjoner haimusikken kommer og hva som er dine triggere. Pleier å si til barna at det begynner å klø i magen min da jeg er "allergisk" mot sutring og unger som ikke hører etter. Da vet de at grensa mi er på vei til å krysses slik at vi kan stoppe i tide før jeg blir monstermamma! Mulig jeg har 93 tenner da!? :) 

Anonymkode: cace9...6ba

https://www.hjelptilhjelp.no/Samliv-og-foreldre/foreldre-og-tilknytningstrygghet-fire-videoer-om-haimusikk/amp

Anonymkode: cace9...6ba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pashla skrev:

Oj. Da har jeg lært noe HELT annet...

Poenget er at hun ikke tør gjøre noe annet enn hva de "boklærde" ber henne om. Hun er livredd for å miste barna fordi hun ikke virker å ha kontroll.

jeg er litt enig. Hun har lite kontroll. Men de kjenner meg veldig godt. Har kjent de siden de ble født og jeg har mer kontroll på de enn hun har og hun blir kjempelei seg. 

 

Anonymkode: 43b0c...563

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Poenget er at hun ikke tør gjøre noe annet enn hva de "boklærde" ber henne om. Hun er livredd for å miste barna fordi hun ikke virker å ha kontroll.

jeg er litt enig. Hun har lite kontroll. Men de kjenner meg veldig godt. Har kjent de siden de ble født og jeg har mer kontroll på de enn hun har og hun blir kjempelei seg. 

 

Anonymkode: 43b0c...563

Men vet de som veileder henne hvor tafatt hun er? Første bud må jo være å ikke komme med tomme trusler. 

Hvis hun ikke klarer å bestemme over barna, ville det jo være bedre om hun ga ungen hele nugattiboksen og en skje, og velbekomme, så han kunne lære av egen erfaring. Der er jo 1000 måter å gjøre ting på uten å uthule hele sin autoritet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg synes det er litt rart at du tror du vet bedre enn folk som lever av å veilede foreldre som strever med barna sine. I tillegg synes jeg det er rart at du tror hun har forstått alle rådene, og gjort sitt beste for å følge dem hvis det ikke påvirker barna i det hele tatt. Kjeft kun for å kjefte har lite effekt, og hvis kjeften kommer i hytt og pine, og mer avhengig av mors dagsform enn av barnas atferd, da er det et godt råd at mor ikke skal kjefte. Jeg er en veldig tydelig mamma, men kjefting i form av høy stemme og i nærheten av å miste kontroll over mitt eget sinne forekommer nesten aldri. Altså tror jeg at jeg følger det rådet du har lyst til å latterliggjøre. 

Med ti barnevernsmeldinger (?) på to år, har hun sikkert mistet troen på seg selv. Kanskje begynner også barneverntjenesten å miste troen på henne. Barna har lært at med mamma hjelper det å kjøre på, så gir hun seg. Hun ser at de hører med på andre enn på henne, og hun tror ikke at de bryr seg om hva hun sier. Det gjør de jo heller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pashla skrev:

Men vet de som veileder henne hvor tafatt hun er? Første bud må jo være å ikke komme med tomme trusler. 

Hvis hun ikke klarer å bestemme over barna, ville det jo være bedre om hun ga ungen hele nugattiboksen og en skje, og velbekomme, så han kunne lære av egen erfaring. Der er jo 1000 måter å gjøre ting på uten å uthule hele sin autoritet.

Fint om du leser det jeg skriver og ikke lager din egen historie. Hun er ikke tafatt. Hun følger alle de rådene hun får, men de fungerer ikke og det utløser frustrasjon. Hun gjør alt "etter boka" når det gjelder alle råd og veiledning hun får. 

Hun gjennomfører, men ikke med fysisk makt. For det sier veilederen at ikke er lov.  

Anonymkode: 43b0c...563

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Antarctica
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Fint om du leser det jeg skriver og ikke lager din egen historie. Hun er ikke tafatt. Hun følger alle de rådene hun får, men de fungerer ikke og det utløser frustrasjon. Hun gjør alt "etter boka" når det gjelder alle råd og veiledning hun får. 

Hun gjennomfører, men ikke med fysisk makt. For det sier veilederen at ikke er lov.  

Anonymkode: 43b0c...563

Hvis hun sier til barnet "du kan velge ditt eller datt" og så til syvende og sist ikke bestemmer og gjennomfører, så barnet får siste ord uansett, så ER hun faktisk tafatt.

Kjenner vel egentlig at jeg ikke helt gidder å engasjere meg i deg, din venninne, eller ungene hennes her hvis du skal begynne å bli hårsår og klagete på hennes vegne. En vakker dag lærer de nok ett og annet ute blant andre ungdommer - og jeg kan love deg at der er det ingen som har hemninger mot fysisk makt. Så hvis hun vil unngå at de jevnlig får seg en på kjeften av kompisene når de blir litt større, så gjør hun lurt i å få i gang litt mildere fysisk makt her og nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg må si jeg synes det er litt rart at du tror du vet bedre enn folk som lever av å veilede foreldre som strever med barna sine. I tillegg synes jeg det er rart at du tror hun har forstått alle rådene, og gjort sitt beste for å følge dem hvis det ikke påvirker barna i det hele tatt. Kjeft kun for å kjefte har lite effekt, og hvis kjeften kommer i hytt og pine, og mer avhengig av mors dagsform enn av barnas atferd, da er det et godt råd at mor ikke skal kjefte. Jeg er en veldig tydelig mamma, men kjefting i form av høy stemme og i nærheten av å miste kontroll over mitt eget sinne forekommer nesten aldri. Altså tror jeg at jeg følger det rådet du har lyst til å latterliggjøre. 

Med ti barnevernsmeldinger (?) på to år, har hun sikkert mistet troen på seg selv. Kanskje begynner også barneverntjenesten å miste troen på henne. Barna har lært at med mamma hjelper det å kjøre på, så gir hun seg. Hun ser at de hører med på andre enn på henne, og hun tror ikke at de bryr seg om hva hun sier. Det gjør de jo heller ikke. 

To på to år, ikke ti.

Jeg vet en god del om å veilede foreldre. Hvordan vet du at jeg ikke gjør det? 

Jeg kjefter ikke på barna med mindre de gjør noe galt eller tråkker over en grense. Mister ikke kontroll heller, men jeg mener at barn ikke kan snakkes til alt og trenger å høre mamma og pappa sint en eller annnen gang. Barn kan ikke forstås i hjel hele tiden. Gjør de noe dumt, så sier jeg det.

i et foreldremøte på skolen ble det tatt opp at barn hadde med leker på skolen. Disse får de lov å bruke på sfo, ikke på skolen. Lærerene bruker nemlig for mye tid på å finne ut hva som har skjedd dersom en leke blir ødelagt eller borte. De kan visst ikke bare si "sånn kan skje når du har med leker på skolen". Min første tanke var "visst kan de det! Det er jo sant. Hvorfor skal de finne ut hva som har skjedd? Leken er ødelagt og det er faktisk sånn som kan skje når man har med leker på skolen. Men så var alle foreldre enige i at man visstnok skal bruke tid på å finne årsaker, syndebukker og det som er, så jeg sa ikke noe for å bevare foreldrefreden. 

Anonymkode: 43b0c...563

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Venninnen min er ikke viljeløs. Hun vil og vil og vil, men så kommer barnevernet inn og soer at man skal snakke med barna om hvorfor de ikke får gjøre sånn og slik og hvilke konsekvenser det kan få om de gjør bla bla bla. 

Hun har på to år blitt meldt tl ganger og de er inne og gir kurs i både ditt og datt, så vilje er ikke problemet. Jeg tror problemet er at hun hale tiden får beskjed fra alle kursene og fra barnevernet om at hun ikke skal kjefte på barn, for det har ikke barn godt av. 

Anonymkode: 43b0c...563

Var dette som fikk meg til å lese to ganger på to år. Ser du har skrevet to ganger tidligere i tråden, men jeg bet meg altså merke i det jeg trodde var ti ganger. 

Endret av Iiiiik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Pashla skrev:

Hvis hun sier til barnet "du kan velge ditt eller datt" og så til syvende og sist ikke bestemmer og gjennomfører, så barnet får siste ord uansett, så ER hun faktisk tafatt.

Kjenner vel egentlig at jeg ikke helt gidder å engasjere meg i deg, din venninne, eller ungene hennes her hvis du skal begynne å bli hårsår og klagete på hennes vegne. En vakker dag lærer de nok ett og annet ute blant andre ungdommer - og jeg kan love deg at der er det ingen som har hemninger mot fysisk makt. Så hvis hun vil unngå at de jevnlig får seg en på kjeften av kompisene når de blir litt større, så gjør hun lurt i å få i gang litt mildere fysisk makt her og nå. 

Hun bestemmer seg og ber barnet gå på rommet. Jeg skrev det tidligere. Hun bare drar det ikke etter seg med fysisk makt. Jeg ber jo heller ikke om råd for hennes oppdragelse. De har jeg gitt henne selv. Jeg tenker med på om det kanskje er disse "pedagogmammaene" som sliter mest med å oppdra barna

Anonymkode: 43b0c...563

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Iiiiik skrev:

Var dette som fikk meg til å lese to ganger på to år. Ser du har skrevet to ganger tidligere i tråden, men jeg bet meg altså merke i det jeg trodde var ti ganger. 

Jeg så den feilen etter at du reagerte, så den ser jeg😀

Anonymkode: 43b0c...563

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

To på to år, ikke ti.

Jeg vet en god del om å veilede foreldre. Hvordan vet du at jeg ikke gjør det? 

Jeg kjefter ikke på barna med mindre de gjør noe galt eller tråkker over en grense. Mister ikke kontroll heller, men jeg mener at barn ikke kan snakkes til alt og trenger å høre mamma og pappa sint en eller annnen gang. Barn kan ikke forstås i hjel hele tiden. Gjør de noe dumt, så sier jeg det.

i et foreldremøte på skolen ble det tatt opp at barn hadde med leker på skolen. Disse får de lov å bruke på sfo, ikke på skolen. Lærerene bruker nemlig for mye tid på å finne ut hva som har skjedd dersom en leke blir ødelagt eller borte. De kan visst ikke bare si "sånn kan skje når du har med leker på skolen". Min første tanke var "visst kan de det! Det er jo sant. Hvorfor skal de finne ut hva som har skjedd? Leken er ødelagt og det er faktisk sånn som kan skje når man har med leker på skolen. Men så var alle foreldre enige i at man visstnok skal bruke tid på å finne årsaker, syndebukker og det som er, så jeg sa ikke noe for å bevare foreldrefreden. 

Anonymkode: 43b0c...563

Jeg vet selvfølgelig ingenting om hva du vet om foreldreveiledning, jeg syntes bare du var veldig unyansert i din omtale av hva disse har prøvd å formidle til venninnen din. Min erfaring er at av og til når folk gjenforteller til meg hva de har oppfattet at jeg sa til dem for tre måneder siden, så blir jeg litt forskrekket. Jeg møter også folk i sårbare situasjoner, og det jeg sier er viktig for dem. Dermed blir det enda verre når essensen de trekker ut noen ganger er noe helt annet enn budskapet jeg prøvde å formidle. Hvis du selv har vært i veilederrollen, burde du i din forståelse ha tatt det med i betraktning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hun bestemmer seg og ber barnet gå på rommet. Jeg skrev det tidligere. Hun bare drar det ikke etter seg med fysisk makt. Jeg ber jo heller ikke om råd for hennes oppdragelse. De har jeg gitt henne selv. Jeg tenker med på om det kanskje er disse "pedagogmammaene" som sliter mest med å oppdra barna

Anonymkode: 43b0c...563

Og jeg holder fast på at du i så fall bruker ordet pedagog feil, og det syns jeg er litt dårlig gjort mot faget pedagogikk. For pedagogiske metoder innebærer nemlig ikke berøringsangst og "barnet bestemmer alt selv".

Enden på visa er jo (i det beskrevne scenarioet) at barnet ikke går fra bordet, fortsetter å gnåle, og alle taper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Antarctica
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun bestemmer seg og ber barnet gå på rommet. Jeg skrev det tidligere. Hun bare drar det ikke etter seg med fysisk makt. Jeg ber jo heller ikke om råd for hennes oppdragelse. De har jeg gitt henne selv. Jeg tenker med på om det kanskje er disse "pedagogmammaene" som sliter mest med å oppdra barna

Anonymkode: 43b0c...563

PS: her ser jeg misforståelsen. Jeg mente ikke om hun "bestemte seg", men om hun bestemmer OVER barnet. Dvs at handlingene får konsekvenser slik at barnet blir nødt til å gjøre som hun sier. Å bestemme og å bestemme seg er to veldig forskjellige ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Pashla skrev:

Og jeg holder fast på at du i så fall bruker ordet pedagog feil, og det syns jeg er litt dårlig gjort mot faget pedagogikk. For pedagogiske metoder innebærer nemlig ikke berøringsangst og "barnet bestemmer alt selv".

Enden på visa er jo (i det beskrevne scenarioet) at barnet ikke går fra bordet, fortsetter å gnåle, og alle taper.

Jeg har ikke skrevet noe om barnets reaksjon på beskjeden ved å gå på rommet. Det bar også kun et eksempel. Ordet "pedagogmamma" er brukt om akkurat dette med å snakke pedagogisk med barna. Hva det betydde i gresk tid har ikke noe å si for hvordan det brukes i dag. Jeg er selv pedagog og jeg blir ikke fornærmet av det. Hennes angst handler heller ikke om berøring, men alt hun får inn fra alle kanter og selvsagt frykten for å miste barna ved minste antydning til feil.

Anonymkode: 43b0c...563

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg vet selvfølgelig ingenting om hva du vet om foreldreveiledning, jeg syntes bare du var veldig unyansert i din omtale av hva disse har prøvd å formidle til venninnen din. Min erfaring er at av og til når folk gjenforteller til meg hva de har oppfattet at jeg sa til dem for tre måneder siden, så blir jeg litt forskrekket. Jeg møter også folk i sårbare situasjoner, og det jeg sier er viktig for dem. Dermed blir det enda verre når essensen de trekker ut noen ganger er noe helt annet enn budskapet jeg prøvde å formidle. Hvis du selv har vært i veilederrollen, burde du i din forståelse ha tatt det med i betraktning. 

Hun skal gjøre alt slik veiledere sier det og omtaler meg som kjeftemamma. Hun lever på frykten for å moste barna hele tiden og fordi veiledere sier at hun ikke skal være fysisk, skal "fylle opp koppen" til barna osv, så blir det ofte litt krasj. For alt blir overforklart. Det artigste er at disse veilederene hun har, ikke har barn selv og derfor ikke vet annet enn erfaring fra andres barn og bøker. Det er interessant det også..

Anonymkode: 43b0c...563

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke skrevet noe om barnets reaksjon på beskjeden ved å gå på rommet. Det bar også kun et eksempel. Ordet "pedagogmamma" er brukt om akkurat dette med å snakke pedagogisk med barna. Hva det betydde i gresk tid har ikke noe å si for hvordan det brukes i dag. Jeg er selv pedagog og jeg blir ikke fornærmet av det. Hennes angst handler heller ikke om berøring, men alt hun får inn fra alle kanter og selvsagt frykten for å miste barna ved minste antydning til feil.

Anonymkode: 43b0c...563

"Berøringsangst" er et uttrykk. Jeg syns det sier noe om atferd, uten at det skal oppfattes bokstavelig.

"Pedagogmamma" er i ferd med å bli et uttrykk. Jeg syns det brukes motsatt av hva det egentlig betyr. 

Takk for stunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pashla skrev:

"Berøringsangst" er et uttrykk. Jeg syns det sier noe om atferd, uten at det skal oppfattes bokstavelig.

"Pedagogmamma" er i ferd med å bli et uttrykk. Jeg syns det brukes motsatt av hva det egentlig betyr. 

Takk for stunden.

Hva du synes og hva allmennheten aksepterer er nok ikke det samme. Din personlige mening er irrelevant i allmennheten. Man kan ikke benytte egen synsing for noe som er allmennakseptert. Da blir man lett misforstått. 

God natt

Anonymkode: 43b0c...563

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva du synes og hva allmennheten aksepterer er nok ikke det samme. Din personlige mening er irrelevant i allmennheten. Man kan ikke benytte egen synsing for noe som er allmennakseptert. Da blir man lett misforstått. 

God natt

Anonymkode: 43b0c...563

Vel, allmennakseptert er vel å ta hardt i. Så langt har jeg ikke oppfattet at uttrykket har landet helt i befolkningen. Men når ikke engang pedagoger selv ønsker at deres fag skal beskrives på en litt relevant måte, kan man kanskje ikke vente annet. 

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke skrevet noe om barnets reaksjon på beskjeden ved å gå på rommet. Det bar også kun et eksempel.

Anonymkode: 43b0c...563

Jeg har ellers spurt deg flere ganger hva utfallet er av morens snakk er i en slik (tenkt) situasjon. Som du uttrykker deg i tråden tyder intet på at ungene gjør som hun ber dem. "Hun har ikke kontroll" er hva du sier. Det betyr vel i allmennaksepterte ordelag at de ikke gjør det selv når de blir bedt på ulike måter. Men hvis jeg har misforstått det også, så er det bare å beklage. Da snakker vi nok litt for ulike språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er det ikke. Men alle skal være så pedagogisk korrekte for tiden og barn blir oftere og oftere kalt drittunger. Er det best å være pedagog, kjeftete eller finne en linje midt i imellom?

 

HI

Anonymkode: 43b0c...563

Pedagog. Man kan få veloppdragene barn uten å kjefte. Jeg har fått mye kjeft i barndommen. For gale og riktige ting jeg har gjort . Jeg hater foreldrene mine for det fortsatt. Jeg har snille og gode barn, tilsnakk får de ja; men ikke kjeft00

Anonymkode: 47745...261

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pedagog. Driver ikke å kjefter og hyler i det daglige. På den andre siden drar jeg heller ikke unger med makt på rommet. Har nå to store greie og veloppdragne barn. 

 

Jo da, jeg kan bli sint, noen ganger kjefte men prøver å snakke med ungene mine på en god måte. 

 

Det høres ut som du kunne trengt noen av kursene til venninne din. Nekter også å tro at hennes største problem er at hun gir ungene en pedagogisk oppdragelse, å være pedagogisk vil ikke si å jatte med å ikke ha grenser for ungene. Hvis hun gjentatte ganger blir meldt til barnevernet er det andre ting som ligger til grunn. 

Anonymkode: 293e0...cd9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

En venninne og jeg oppdrar barn veldig forskjellig.

Hun har månedlige møter på skolen. Hun er meldt til barnevernet to ganger av skolen og barna er så slitsomme og vanskelige at hun i tillegg til at de er hos far annenhver uke må på avlastning i helgene. De hører ikke, de er frekke, de stjeler, lyver og bedrar. De har ingen diagnose. De er utredet, men det er konkludert med at de bare er uoppdragne. Alle tre. Yngste er verst. Han slo til meg en gang jeg var barnevakt for han og eneste årsaken var at han ikke fikk brød med nugatti til middag. 

 

Mine barn er ikke uskyldige til enhver tid, men de er hyggelige og oppdratte. De er ikke frekke mot andre voksne og de er ikke hyperaktive og ikke fryktelig slitsomme. De er selvsagt grinete av og til, men for det meste glade og greie barn.

 

vi oppdrar barna totalt forskjellig. En av oss kjefter når barna gjør noe galt og den andre setter seg ned og snakker med de om alt som ikke er lov og er pedagogisk korrekt.

Er det alltid slik forskjell på barna til pedagogen og kjefteren?

Anonymkode: 43b0c...563

Jeg er pedagog, men hjemme er jeg mamma. Av og til kjefter jeg, men da har de virkelig gått over streken. De er helt normale barn som tester grenser hjemme, men er høflige på besøk (iallfall hos de jeg har fått tilbakemelding fra;)

Uansett... Det finnes en mellomting. Det er viktig at barna ser at voksne har følelser og kan reagere, men å kjefte for mye er ikke bra! 

Hadde barna mine slått meg hsdde de fått sett følelser for å si det mildt.. 

Anonymkode: 8dd9e...4d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er pedagog, men hjemme er jeg mamma. Av og til kjefter jeg, men da har de virkelig gått over streken. De er helt normale barn som tester grenser hjemme, men er høflige på besøk (iallfall hos de jeg har fått tilbakemelding fra;)

Uansett... Det finnes en mellomting. Det er viktig at barna ser at voksne har følelser og kan reagere, men å kjefte for mye er ikke bra! 

Hadde barna mine slått meg hsdde de fått sett følelser for å si det mildt.. 

Anonymkode: 8dd9e...4d7

Hva hadde du som pedagog gjort om dine egne barn slår og sparker deg,svarer frekt og sier veldig stygge ting? når det er snakk om en 5 åring. Jeg har selv brukt timeout men leser at det kan være skadelig :S

Anonymkode: e1650...38b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva hadde du som pedagog gjort om dine egne barn slår og sparker deg,svarer frekt og sier veldig stygge ting? når det er snakk om en 5 åring. Jeg har selv brukt timeout men leser at det kan være skadelig :S

Anonymkode: e1650...38b

Å lære dem at vold er greit er også skadelig. Mye mer skadelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...