Bare kaos i heimen😅🙈

[Anonym bruker]

jeg og mannen har to jenter på 2 og 4 år og nå om dagen kjennes det ut som at hverdagen vår stort kretser rundt å rydde opp etter at hele huset ser bombet ut iløpet av en dag,ordne opp i konflikter og krangler mellom barna, og kjefting og irettesettelse fra oss😓 I sted spiste vi middag og det var et sabla kaos hvor minstejenta løp til og fra bordet,kastet mat på gulvet og hylte mens eldstejenta satt og sang/ snakket på inn og utpust - gjerne med mat i munnen, glass som veltet , mat på gulvet og knapt nok matfred for oss voksne. Det er til å bli sprø av!! Er vi ute i hagen eller ute blant folk er det også mye erting, roping og skriking ungene i mellom..Jeg har begynt å innse at de fort kan utvikle seg til å bli de ungene man møtte på butikken og som fisken til å tenkte "Jeg skal aldri ha barn"!!

Er det noen som kjenner seg igjen og hva gjør evt. Dere som har stålkontroll? Her har det sklidd litt ut og jeg aner ikke hvordan jeg skal ta fatt i dette seg🙈 Til opplysning er jeg utdannet pedagog og jobber med barn og her går det helt strålende med god orden og kustus. Skjønner ikke helt hva som skjer her hjemme bare🙈

Anonymkode: 4e4ac...886

[Anonym bruker]

Nå måtte jeg le. Kjente meg litt igjen fra da guttene mine var på den alderen. Har kanskje ikke hatt helt like episoder, men sikkert mye av den samme følelsen. For oss har det fungert best å ha få, men tydelige regler slik at de vet hva som er forventer av dem. De er nå fem og syv, erter og slikt fortsatt, men ting blir bedre. Er også pedagog, med mastergrad😅

Anonymkode: 208eb...98d

[Anonym bruker]

Slik er det en periode. Da mine var 2 og 4 fikk jeg nr tre. Så det var kaos ja. Du må bare senke skuldrene og ta én ting av gangen. Fokusér på én og én regel inntil denne sitter. Tilpass reglene ift toåringen og fireåringen. 

Aksepter at det er slitsomt en periode. Og senk standarden. 

Anonymkode: 2bba7...f79

[Anonym bruker]

Heheh, kjenner igjen fra her jeg bor at: Barna til pedagoger o.l. er som regel de værste  Ikke stygt ment, bare så graverende.

Det går seg til skal du se, er en vanskelig alder det der. Mine er også bare to år mellom, men det er viktig med "strenge" regler og tett oppfølging en periode til det blir en vane for dem.

Anonymkode: 8d9e5...a08

[Anonym bruker]

Enig med hun over; barna til pedagoger er ofte de verste.. Lurer på om de lærer for mye om alt barn kan ta psyksisk skade av..? Slik at de ikke tør å irettesette skikkelig. 

Barn tåler å få litt kjeft om de har oppført seg slik at det er nødvendig. Forklaring og forståelse i alle mulige situasjoner er ikke alltid  det riktige. Bruk litt godt gammelt bondevett. 

Har en bekjent som er pedagog, og i tillegg har et barn som visstnok er særlig begavet.. Den ungen kommer til å slite som voksen for å si det sånn. Lille prinsen gjør jo ingen feil, har er jo bare så smart, så ingen forstår ham. Folkeskikk trenger alle - smart eller ei. 

Anonymkode: 59cfb...570

[Anonym bruker]

Fullt kaos hos oss og! Blir gal!

Gutt 11, gutt 5 og jente 2 år... Vært på hytta i helgen, det er 5-åringen som er verst hos oss - han klarer ikke la hverken storebror eller lillesøster være i fred - i tillegg har han holdt et leven til seeeeeeeint på kveld (23-2330..) Føler jeg ALDRI slapper av. 

Trøster meg med at de flytter ut en dag, og da kommer jeg sikkert til å savne litt leven (eeeeeeller ikke haha!!!)

Anonymkode: 28fac...710

[Anonym bruker]

Jeg er også pedagog og mamma til jenter på 4 og 6 år og får daglig smertelig erfare at å være pedagog for barn på jobb og pedagog for egne barn hjemme er to helt forskjellige ting! 😅 Akkurat bordsituasjonen har ikke vært vår sterkeste side men vi jobber med det og mye bedre nå, 2 år etter deres! Velg våre kamper er vel nøkkelen..,

Anonymkode: b3a73...03b

[Nyttårs barn]

Dette er en fase som går over. Still krav men husk at barn er barn og at du kommer til å le av dette om noen år.

[the amazing spidermamma]

Det viktigste er å være konsekvent, tror jeg. Og å ikke ta altfor mange kamper på en gang. Og ikke gi opp for fort. 

Plutselig en dag sitter de ved bordet istedenfor under. :-)

 

[Anonym bruker]

Hva er greia med at pedagogenes barn er verst? Baseres slike utsagn på at man kjenner til en pedagog med tilsynelatende dårlig skikk på barna sine? 

Selv kjenner jeg mange pedagoger, både gjennom jobb og privat. Alle sammen har flotte unger. Klart at noen har vært mer utfordrende andre, men slik kan det være for alle. Meg selv inkludert, selv om mine barn stort sett er gode gutter som vi bare får positive tilbakemeldinger på. Den ene har evner over gjennomsnittet, men vi forventer da likevel at han oppfører seg pent. Det er en stor forskjell på å være ettergivende og å være pedagogisk. 

Anonymkode: 208eb...98d