Mannen sier jeg er udugelig. Hjelp.

[Anonym bruker]

Hei! 

Trodde aldri jeg skulle skrive noe sånt her, men nå er jeg så sliten og aner ikke ikke hva jeg skal gjøre. 

Jeg er 37 uker på vei med vårt andre barn. Eldste barnet er akkurat blitt to år. Siden uke 26 ca har jeg slitt med vondt bekken og jeg er generelt mer sliten dette svangerskapet enn det jeg var med første. 

Mannen har vært lettere irritert siden bekkenløsningen startet siden jeg ikke bidrar like mye som før, men nå i det siste klarer vi ikke en dag uten "krangling" hvor vi skylder på hverandre og har denne barnslige "jammen, jeg gjorde ditt, så du burde gjort datt." 

Energien min har stort sett gått med til barnet vi allerede har og jobb. Etter jeg har lagt barnet om kvelden og rydda opp det verste er jeg så sliten og har så vondt i bekkenet at jeg enten legger meg på sofaen eller går rett i seng. Altså, ikke så veldig mye husarbeid på meg. 

Har forøvrig vært 20% sykmeldt i slutten av svangerskapet og har da prioritert å slappe av, samt få unna klesvask og diverse småting. 

Uff, dette innlegget begynner å bli langt allerede og jeg vet fortsatt ikke helt hvor jeg vil med det. Men f.eks. tidligere i dag satt jeg og trøstet barnet vårt og spurte mannen om han kunne hente noe for meg. Da blir han sint og sier jeg kan hente det selv. Han er så lei av at jeg forventer at han skal ordne alt mulig for meg. Jeg tenkte helt ærlig ikke over at det var noe problem i og med at jeg var opptatt med barnet vårt. Slike småting skjer ofte og selv om jeg forklarer at jeg er litt redusert i noen uker til så hjelper det liksom ikke. 

Så spørsmålet mitt er kanskje hva skal jeg gjøre? Vi? Jeg er så sliten og lei av å føle meg så ubrukelig hele tiden. 

Har forresten prøvd å snakke med mannen og forklare at jeg trenger mer hjelp i hverdagen nå, men jeg kommer ingen vei med det føler jeg. Håper noen har noen gode tips for oss slik at vi overlever de siste ukene av svangerskapet. 

Anonymkode: 2a9c0...edc

[Gjest Antarctica]

Tror du trenger å bli 100% sykmeldt.

Og få mannen din med på en av kontrollene på helsestasjonen, så lege/jordmor kan forklare ham hvordan han best kan avlaste DEG, ikke omvendt. 

[Gjest]

Enig med Pashla og dere trenger kanskje også å gå til samtale hos noen.

[Virre Vips]

Det er viktig å huske på at man er ikke lykkelig alle dager. Småbarnstiden er tøff, og det er en påkjenning for forholdet. Vær rause med hverandre. Senk kravene. 

Snakk skikkelig sammen. Fortell hvordan du opplever ting for tiden, og gi mannen din rom til å fortelle sin side av saken. 

Det kan hende dere begge går rundt å synes synd på dere sjøl for tiden, og hele tiden ser feil ved den andre. Dette er en sirkel som ikke det er så lett å komme ut av. Men, jeg har trua på god og ærlig kommunikasjon, raushet og vaskehjelp!

[Anonym bruker]

Jeg var helt ubrukelig fra uke 6-14 og i 3. trimester da vi ventet nr 2, lå på sofaen etter jobb og mannen tok seg av det første barnet vårt samt nesten alt husarbeid. Han klagde ikke en eneste gang. Det eneste vi skulle gjort annerledes var at jeg nok skulle blitt sykemeldt, skulle ikke presset meg å jobbe fullt ut til permisjonen startet for jeg var så sliten at jeg ikke fikk hvilt meg nok før barnet ble født. 

Anonymkode: 1c802...ea0

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Pashla skrev:

Tror du trenger å bli 100% sykmeldt.

Og få mannen din med på en av kontrollene på helsestasjonen, så lege/jordmor kan forklare ham hvordan han best kan avlaste DEG, ikke omvendt. 

Dette!!! 

Anonymkode: a9161...c20

[*Miss Marple*]

Han er ubrukelig og slem!

Du er høyggravid og skal kun ta deg av det du klarer, så er det hans plikt (og burde vært glede) å gjøre resten. Du bærer frem ungen hans, for søren! 

Ta han med på neste kontroll, og så støtter jeg forslaget om å høre med legen din om mer sykemelding. 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar damer! Vi er ikke uvenner hele tiden, men når det kommer til dette med hvem som gjør hva er vi litt uenige. Jeg pleier jo ikke å være så redusert, så jeg skjønner jo at det er kjedelig for mannen. Samtidig mener jeg at hvis han hjalp til litt ekstra med toåringen, så kunne jeg hjulpet litt mer med husarbeidet. Toåringen er viktigere enn strøkent hus for meg. Og vi HAR vaskehjelp, så det er ikke så fælt her. Mannen er bare mer nøye enn meg. 

Permisjonen min starter nå til uka, så skal overleve de siste dagene på jobb. Har også kontroll til jordmor denne uka hvor han sier han kan være med. Vi har også snakket om familievernkontoret og han er åpen for det. Mannen tror det er jeg som får meg en tankevekker der, mens jeg tenker/håper det blir han. Men samtidig er jeg åpen for at det kan være jeg som sutrer og da trenger jeg at det er en tredjeperson som forteller meg det. For jeg er jo absolutt ikke enig med mannen. Hehe. Kan de hjelpe oss egentlig? Vi har jo kjørt oss litt fast. Og selv om graviditeten straks er over vil det jo fortsette å være litt unntakstilstand etter fødsel og. Er jo ikke bare bare med en nyfødt i hus heller. 

HI

Anonymkode: 2a9c0...edc

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar damer! Vi er ikke uvenner hele tiden, men når det kommer til dette med hvem som gjør hva er vi litt uenige. Jeg pleier jo ikke å være så redusert, så jeg skjønner jo at det er kjedelig for mannen. Samtidig mener jeg at hvis han hjalp til litt ekstra med toåringen, så kunne jeg hjulpet litt mer med husarbeidet. Toåringen er viktigere enn strøkent hus for meg. Og vi HAR vaskehjelp, så det er ikke så fælt her. Mannen er bare mer nøye enn meg. 

Permisjonen min starter nå til uka, så skal overleve de siste dagene på jobb. Har også kontroll til jordmor denne uka hvor han sier han kan være med. Vi har også snakket om familievernkontoret og han er åpen for det. Mannen tror det er jeg som får meg en tankevekker der, mens jeg tenker/håper det blir han. Men samtidig er jeg åpen for at det kan være jeg som sutrer og da trenger jeg at det er en tredjeperson som forteller meg det. For jeg er jo absolutt ikke enig med mannen. Hehe. Kan de hjelpe oss egentlig? Vi har jo kjørt oss litt fast. Og selv om graviditeten straks er over vil det jo fortsette å være litt unntakstilstand etter fødsel og. Er jo ikke bare bare med en nyfødt i hus heller. 

HI

Anonymkode: 2a9c0...edc

Jeg ville ringt jordmor før timen der og forklart henne hvordan du har det fysisk og hvordan dere to har det, da er hun litt forberedt før dere kommer.

Supert at mannen er åpen for familievernkontoret! Det burde være han som fikk seg den første tankevekkeren der, men er jo mulig dere begge får det.

Har mannen din vært veldig dårlig i ryggen noen gang? Kanskje minne ham på at han ikke greide å gjøre så mye da heller? Uansett, jeg mener man bør kunne forvente av en noenlunde oppegående mann at han forstår at konas kropp går gjennom en enorm belastning i svangerskapet og at han dermed må avlaste når hun har så store svangerskapsrelaterte problemer. Det virker som om han tenker fordeling av oppgaver i hjemmet som om det er noe som burde deles på to (og noe sier meg at han kanskje ble bortskjemt i forrige svangerskap og permisjon?), og ikke er villig til å forstå at dette svangerskapet er helt anderledes for deg og helsen din. Og da må han gjøre dessto mer. At han kanskje bli lei og sliten han også, det er forståelig, men det er likevel du som gjør den største jobben.

Du får putte xx antall kilo (like mange du har lagt på deg over magen) oppi en ryggsekk, knyte sekken på ham (ikke med skulderstroppene, det avlaster for mye ) og så si at han skal gå med den døgnet rundt samtidig som han forestiller seg ordentlig bekken/ryggvondt

Siden både du og mannen er innstilt på å jobbe med forholdet og gå i terapi så tror jeg dere greier å rydde opp

Lykke til med innspurten og fødselen

Anonymkode: 8ad5b...248

[Anonym bruker]

Er helt enig i dine prioriteringer, ta vare på 2-åringen, deg selv og klesvask, resten kan vente eller mannen ta seg av. Er ikke for at man skal sykemelde seg fordi mannen ikke gidder ta mer tak hjemme men nå er du jo snart ut i permisjon uansett. Jeg hadde en på 17 måneder, hus under flytting/ renovering, full jobb i barnehage frem til uke 34 når jeg ventet nr 2. Gikk ned til 50% uke 35-37/38. 

Høres litt merkelig ut at siden han er mer nøye og ønsker huset strøkent så forventer han at du skal bidra med det når du ikke har like høy standard?! Og med vaskehjelp vet man jo at huset er tipptopp hver 14. dag eller noe - det er jo mer enn bra nok!! Nei, bruk de siste ukene før fødsel på å slappe av, sove og redebygging. Baby nr 2 er like mystisk som nr 1 og første 10 ukene her var "unntakstilstand" før det gikk seg til. Masse lykke til! 

Anonymkode: dd8f5...aa2

[Anonym bruker]

Oi oi, kjenner jeg blir litt trist på dine vegne. Har vært igjennom 2 svangerskap med bekkenløsning, svangerskap nr 2 ble jeg sykemeldt 100 % fra uke 16 pga bekken ++. Da hadde vi en på 1,5 år fra før. Mannen min tok virkelig grep og hjalp til alt han kunne. Han hentet og leverte i bhg bla. fordi jeg klarte ikke bøye meg osv. Jeg gjorde de tingene jeg klarte i mitt tempo, men fikk aldri kjeft eller noen sure miner på formen min. Han vet veldig godt at jeg hadde gitt alt for å være i ok form. Tror mannen din trenger en liten tankevekker og ta seg litt sammen. Det er tross alt bare en liten periode av livet det er unntakstilstand. Ønsker deg all lykke videre og håper mannen din får litt vett i seg

Anonymkode: 5a01e...c46

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar damer! Vi er ikke uvenner hele tiden, men når det kommer til dette med hvem som gjør hva er vi litt uenige. Jeg pleier jo ikke å være så redusert, så jeg skjønner jo at det er kjedelig for mannen. Samtidig mener jeg at hvis han hjalp til litt ekstra med toåringen, så kunne jeg hjulpet litt mer med husarbeidet. Toåringen er viktigere enn strøkent hus for meg. Og vi HAR vaskehjelp, så det er ikke så fælt her. Mannen er bare mer nøye enn meg. 

Permisjonen min starter nå til uka, så skal overleve de siste dagene på jobb. Har også kontroll til jordmor denne uka hvor han sier han kan være med. Vi har også snakket om familievernkontoret og han er åpen for det. Mannen tror det er jeg som får meg en tankevekker der, mens jeg tenker/håper det blir han. Men samtidig er jeg åpen for at det kan være jeg som sutrer og da trenger jeg at det er en tredjeperson som forteller meg det. For jeg er jo absolutt ikke enig med mannen. Hehe. Kan de hjelpe oss egentlig? Vi har jo kjørt oss litt fast. Og selv om graviditeten straks er over vil det jo fortsette å være litt unntakstilstand etter fødsel og. Er jo ikke bare bare med en nyfødt i hus heller. 

HI

Anonymkode: 2a9c0...edc

Jeg og mannen var på fvk om noe annet. Hun terapeuten gikk langt i å ta min side. Men hun gjorde det respektfullt og mannen følte seg lyttet til og ivaretatt. 

Det åpnet mannens øyne og løste vårt problem. Han forsto at det ikke var jeg som var vrang og urimelig. Og at han satt på nøkkelen til løsningen. 

Anonymkode: c6e02...71d

[Anonym bruker]

Takk igjen! Jeg ringer FVK i morgen og hører om de har en time til oss før termin. Vi har sikkert godt av å få luftet litt begge to. Når jeg prøver å snakke med han hjemme blir han bare mutt og innesluttet, så akkurat det kommer vi ingen vei med. 

HI

Anonymkode: 2a9c0...edc

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville ringt jordmor før timen der og forklart henne hvordan du har det fysisk og hvordan dere to har det, da er hun litt forberedt før dere kommer.

Supert at mannen er åpen for familievernkontoret! Det burde være han som fikk seg den første tankevekkeren der, men er jo mulig dere begge får det.

Har mannen din vært veldig dårlig i ryggen noen gang? Kanskje minne ham på at han ikke greide å gjøre så mye da heller? Uansett, jeg mener man bør kunne forvente av en noenlunde oppegående mann at han forstår at konas kropp går gjennom en enorm belastning i svangerskapet og at han dermed må avlaste når hun har så store svangerskapsrelaterte problemer. Det virker som om han tenker fordeling av oppgaver i hjemmet som om det er noe som burde deles på to (og noe sier meg at han kanskje ble bortskjemt i forrige svangerskap og permisjon?), og ikke er villig til å forstå at dette svangerskapet er helt anderledes for deg og helsen din. Og da må han gjøre dessto mer. At han kanskje bli lei og sliten han også, det er forståelig, men det er likevel du som gjør den største jobben.

Du får putte xx antall kilo (like mange du har lagt på deg over magen) oppi en ryggsekk, knyte sekken på ham (ikke med skulderstroppene, det avlaster for mye ) og så si at han skal gå med den døgnet rundt samtidig som han forestiller seg ordentlig bekken/ryggvondt

Siden både du og mannen er innstilt på å jobbe med forholdet og gå i terapi så tror jeg dere greier å rydde opp

Lykke til med innspurten og fødselen

Anonymkode: 8ad5b...248

Det forslaget med sekken likte jeg godt! Det skal jeg jammen gjøre. 

Anonymkode: 2a9c0...edc

[tante grusom master of law]

Jeg var sengliggende  hele det forrige svangerskapet. Mannen min gjorde alt i hjemmet og tok seg av både meg og eldstemann, uten så mye som et negativt ord. 

Voksne folk skjønner når de må stille opp. Mannen din virker som er bortskjemt barn.