Ikke lett med moderne sosiale koder!

[Anonym bruker]

Jeg forstår jo grunnleggende etikette som å ikke smatte og rape ved bordet, ikke snike i køen og takke for komplimenter, men den omgangsformen folk rundt meg oppviser forefaller meg veldig avansert å forstå. Om det skal være en fest for eksempel, er det veldig vanskelig å vite om jeg er invitert eller ikke. Føler at veldig få sier det de egentlig mener, men legger ut små usynlige hint som det er meningen at andre skal tolke. Ved senere konfontasjon kan de da legge fra seg ansvaret; «ånei jeg sa aaldri at Lise ikke var invitert på fest». nei men du hintet til det.. Hvordan overlever du i den sosiale jungelen? Finnes det en manual for oss som ikke fatter?

Anonymkode: d312d...cee

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår jo grunnleggende etikette som å ikke smatte og rape ved bordet, ikke snike i køen og takke for komplimenter, men den omgangsformen folk rundt meg oppviser forefaller meg veldig avansert å forstå. Om det skal være en fest for eksempel, er det veldig vanskelig å vite om jeg er invitert eller ikke. Føler at veldig få sier det de egentlig mener, men legger ut små usynlige hint som det er meningen at andre skal tolke. Ved senere konfontasjon kan de da legge fra seg ansvaret; «ånei jeg sa aaldri at Lise ikke var invitert på fest». nei men du hintet til det.. Hvordan overlever du i den sosiale jungelen? Finnes det en manual for oss som ikke fatter?

Anonymkode: d312d...cee

Jeg er sosial analfabet og har egentlig gitt opp. Jeg har vokst opp i et annet land og kom til Norge som ung voksen, så jeg har ikke lært disse kodene i barndommen. Jeg klarer derfor ikke å lese mellom linjene, skjønne tone og undertekst i samtaler og forstå diverse hint. Derfor tråkker jeg ofte i salaten og folk vil egentlig ikke etablere vennskapsforhold til meg. Fordi jeg er sosialt "rar". Har forsøkt å jobbe med det i 15 år uten resultat. I tillegg til generelle sosiale koder har mange interne koder som gjelder innenfor en klikk, gjeng, vennegruppe eller slekt. De er underforstått og uuttalt, og de som kommer inn i gjeng/slekt blir ikke informert om disse kodene.

Anonymkode: 689b1...72d

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det nødvendigvis er "moderne sosiale koder". Men at det er en form for latskap eller det å ikke ønske å forplikte seg, det tror jeg er nærmere sannheten.

Jeg har aldri hatt problemer med sosiale koder, men de siste årene har noe endret seg. Venner som tidligere kunne gjøre en avtale "ja, tar gjerne en kaffe med deg denne uken, onsdag kl. 17?"... har nå blitt til "jo, det hadde vært hyggelig, det må vi gjøre". Når jeg spør når mtp. at begge sikkert må planlegge, da blir svaret ofte "nei, jeg vet ikke, greier ikke bestemme det nå, kan vi ikke snakkes i helgen om det, så bestemmer vi det da?". Men som regel er det også da vanskelig å bestemme, og når vi endelig har kommet frem til en dag, så er det nesten umulig å få dem til å si ja til sted og sted. "Vi tar det rett etter jobb" - joda, men når personen slutter 14 en dag og 16 en annen dag, så er det greit å vite... Dette er personer som jeg vet oppriktig ønsker å møte meg, så det er ikke det at de trekker seg unna meg heller. Jeg har prøvd å få svar på hvorfor de har blitt sånn, og de blir ofte litt forundret selv. Det virker som om dette noe som har kommet mer og mer jo mer folk bruker mobil. Det er så enkelt å bare sende en sms rett før, virker det som. Samme også med invitasjoner til ting som ikke er så høytidelige. Er man invitert, er man det ikke, når begynner det, skal man ta med seg noe?

Hvorfor de er slik? Jeg tror mobilen har noe med saken å gjøre, det har gjort at mange ikke planlegger like mye. Men jeg tror også at det er mange som er usikre, redde for å bli avvist og derfor kommer med ulne innpakninger, eller at de er redde for å være ærlige om at en person f.eks. ikke er invitert.

Jeg har innsett at hvis jeg vil ha klare svar av de som er slik, da må jeg be om det. Jeg ber om at vi må gjøre klare avtaler, jeg ber om klare svar, hvis vi ikke kan sette et tidspunkt der og da så avtaler jeg når vi skal snakkes nærmere om det. Snakker noen ullent om en fest eller et selskap, så spør jeg om jeg er usikker på om det var en invitasjon eller bare å fortelle om noe som skulle skje.

Vær på selv, det tror jeg er det beste. Jeg har fått flere tilbakemeldinger om at venner ikke har vært klar over at det var blitt slik selv (selv om ikke alle bedrer seg igjen), og har også fått tilbakemeldinger om at det er så greit med meg fordi de er aldri i tvil om hva som er avtalt. Så det er jo tydelig at de egentlig setter pris på å være og ha det slik de var og hadde det før. Tror det har blitt en "sosial slapphet" blant altfor mange.

Anonymkode: c619a...f0e

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk aldri opplevd dette, men jeg støtter personen over som sier at man må være tydelig. Jeg avtaler f.eks. at vi skal møtes på akkurat den kafeen akkurat kl. 16, og har ikke opplevd å bli ditchet. Hvis noen sier vi må finne på noe "en dag", så tar jeg fram mobilen og forsøker å finne ledig tid der og da. Med mindre jeg ikke egentlig vil, da.  Da sier jeg noen høftlighetsfraser og følger aldri opp.

Anonymkode: 9d5f3...ae6

[Anonym bruker]

Det kan også være noe med det hektiske samfunnet vi lever i. Jeg kan nok selv (dessverre) være slike dere beskriver. Dette skyldes ikke at  jeg ikke vil treffe folk, men rett og slett at det skjer altfor mye i hverdagen, det gjør det vanskelig å planlegge "uviktige" ting. Feks må jeg jobbe overtid, eller så må mannen jobbe overtid, så er det kioskvakt for fotballen og dugnad på turn, og foreldremøte eller bursdag osv osv. Særlig nå på våren blir keg helt svett av å se på min egen kalender.. Å da skulle forplikte seg til en dag og klslett føles uoverkommelig, da er det bedre å si at vi avtaler nærmere. 

Anonymkode: ca433...7ed

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det kan også være noe med det hektiske samfunnet vi lever i. Jeg kan nok selv (dessverre) være slike dere beskriver. Dette skyldes ikke at  jeg ikke vil treffe folk, men rett og slett at det skjer altfor mye i hverdagen, det gjør det vanskelig å planlegge "uviktige" ting. Feks må jeg jobbe overtid, eller så må mannen jobbe overtid, så er det kioskvakt for fotballen og dugnad på turn, og foreldremøte eller bursdag osv osv. Særlig nå på våren blir keg helt svett av å se på min egen kalender.. Å da skulle forplikte seg til en dag og klslett føles uoverkommelig, da er det bedre å si at vi avtaler nærmere. 

Anonymkode: ca433...7ed

Du vet at de fleste venner vil ha forståelse for at du avlyser fordi du hadde glemt noe eller at noe hadde kommet opp? Vær i hvert fall så tydelig at du sier at folk bare kan glemme deg inntil skolene har sluttet, da slipper folk å regne med deg denne perioden.

Alternativet er jo at folk ikke gidder å prøve å få deg med etterhvert.

Anonymkode: c619a...f0e

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår jo grunnleggende etikette som å ikke smatte og rape ved bordet, ikke snike i køen og takke for komplimenter, men den omgangsformen folk rundt meg oppviser forefaller meg veldig avansert å forstå. Om det skal være en fest for eksempel, er det veldig vanskelig å vite om jeg er invitert eller ikke. Føler at veldig få sier det de egentlig mener, men legger ut små usynlige hint som det er meningen at andre skal tolke. Ved senere konfontasjon kan de da legge fra seg ansvaret; «ånei jeg sa aaldri at Lise ikke var invitert på fest». nei men du hintet til det.. Hvordan overlever du i den sosiale jungelen? Finnes det en manual for oss som ikke fatter?

Anonymkode: d312d...cee

Dette er litt fælt å si, men sannheten er nok at du ikke er bedt hvis det ikke uttrykkelig er sagt med tid, sted og "vil du komme?"

Å få svevende svar er en del av den konfliktsky norske høfligheten. Man kan ikke si høyt "jeg gidder ikke være sammen med kjedelige folk", men man kan fase dem ut. Late som om man ikke har tid, alltid ha et påskudd for ikke å komme eller som hun ene her, svare "ja, det må vi gjøre en gang" uten å definere videre. 

Jeg skal ikke påstå at jeg liker eller støtter denne omgangsformen, men alternativet er å avvise folk i rene ord. Og det har vi jo ikke tradisjon for. Jeg har til og med opplevd at en kjæreste dumpa meg ved bare å fase meg ut og ikke ta telefonen. Kleint, men ikke helt uvanlig. Nordmenn er jo innerst inne bare en gjeng med tause bønder, og det som ikke sies i reine ord er ment å være "skånsomt". Da slipper begge en ubehagelig samtale, er vel moralen.

Anonymkode: a59a8...dde

[Anonym bruker]

Syns vi i Norge er utrolig egoistiske når det kommer til sosiale forhold...  Synd vi er kalde, uklare og kjedelige. Det virker for mange som en stor utfordring å gi komplementer til hverandre, og det å motta komplementer. Men på samme tid skal vi liksom være verdens beste i alt?? 

Anonymkode: 848c6...c31

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er litt fælt å si, men sannheten er nok at du ikke er bedt hvis det ikke uttrykkelig er sagt med tid, sted og "vil du komme?"

Å få svevende svar er en del av den konfliktsky norske høfligheten. Man kan ikke si høyt "jeg gidder ikke være sammen med kjedelige folk", men man kan fase dem ut. Late som om man ikke har tid, alltid ha et påskudd for ikke å komme eller som hun ene her, svare "ja, det må vi gjøre en gang" uten å definere videre. 

Jeg skal ikke påstå at jeg liker eller støtter denne omgangsformen, men alternativet er å avvise folk i rene ord. Og det har vi jo ikke tradisjon for. Jeg har til og med opplevd at en kjæreste dumpa meg ved bare å fase meg ut og ikke ta telefonen. Kleint, men ikke helt uvanlig. Nordmenn er jo innerst inne bare en gjeng med tause bønder, og det som ikke sies i reine ord er ment å være "skånsomt". Da slipper begge en ubehagelig samtale, er vel moralen.

Anonymkode: a59a8...dde

Synes du setter ord på noe veldig tydelig her! HI

Anonymkode: d312d...cee

[litekreativtbrukernavn]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er litt fælt å si, men sannheten er nok at du ikke er bedt hvis det ikke uttrykkelig er sagt med tid, sted og "vil du komme?"

Å få svevende svar er en del av den konfliktsky norske høfligheten. Man kan ikke si høyt "jeg gidder ikke være sammen med kjedelige folk", men man kan fase dem ut. Late som om man ikke har tid, alltid ha et påskudd for ikke å komme eller som hun ene her, svare "ja, det må vi gjøre en gang" uten å definere videre. 

Jeg skal ikke påstå at jeg liker eller støtter denne omgangsformen, men alternativet er å avvise folk i rene ord. Og det har vi jo ikke tradisjon for. Jeg har til og med opplevd at en kjæreste dumpa meg ved bare å fase meg ut og ikke ta telefonen. Kleint, men ikke helt uvanlig. Nordmenn er jo innerst inne bare en gjeng med tause bønder, og det som ikke sies i reine ord er ment å være "skånsomt". Da slipper begge en ubehagelig samtale, er vel moralen.

Anonymkode: a59a8...dde

Hør hør 👏🏻 

Jeg prøver å være så "anti norsk" jeg kan der. Hater sånn "tåkefyrst" mennesker, som er vage og konfliktsky. 

[Anonym bruker]

Har virkelig aldri opplevd sånt, enten blir man invitert eller så blir man ikke. En invitasjon er alltid tydelig og lett å forstå.

Jeg tror også det er snakk om mennesker som egentlig ikke ønsker være sammen med deg, men ikke tør se det rett ut. Særlig om du fisker etter en innbydelse er det vanskelig å si klart nei, så da blir det noe tåkete greier.

Kanskje disse menneskene rett og slett har funnet ut at de har for mange venner og må prioritere de nærmeste for å få tiden til å rekke til.

Anonymkode: 1099b...68a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Syns vi i Norge er utrolig egoistiske når det kommer til sosiale forhold...  Synd vi er kalde, uklare og kjedelige. Det virker for mange som en stor utfordring å gi komplementer til hverandre, og det å motta komplementer. Men på samme tid skal vi liksom være verdens beste i alt?? 

Anonymkode: 848c6...c31

Akkurat det med komplimenter er vi jo ekstra "dårlige" til, både fordi vi er oppdratt til ikke å stikke oss fram, og da blir vi beskjedne og føler oss ille berørt når andre gir ros. Og i tillegg er den oppdragelsen med på å lære oss jantelov, som gjør at vi har motvilje når ANDRE stikker seg fram, og blir dermed lite flinke til å gi ros selv. Så der tror jeg du har et poeng.

Men påstanden om at vi generelt er egoistiske, kalde, uklare og kjedelige er ikke riktig. Det er litt morsomt at du skriver det, for jeg er på besøk hos noen venner i Danmark akkurat nå. De har bodd i Norge i flere år, og sier det stikk motsatte. På alle stedene de har bodd, tok folk kontakt og var mye vennligere, mer sosialt aktive, og helt klare for å inkludere noen nye. (Dette gjelder to danske par jeg kjenner her, de forteller likelydende historier, og de bodde på noen helt ulike steder i Norge: Drangedal, Sola, Svolvær, Osterøy og Sandnessjøen.) 

Anonymkode: a59a8...dde

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Akkurat det med komplimenter er vi jo ekstra "dårlige" til, både fordi vi er oppdratt til ikke å stikke oss fram, og da blir vi beskjedne og føler oss ille berørt når andre gir ros. Og i tillegg er den oppdragelsen med på å lære oss jantelov, som gjør at vi har motvilje når ANDRE stikker seg fram, og blir dermed lite flinke til å gi ros selv. Så der tror jeg du har et poeng.

Men påstanden om at vi generelt er egoistiske, kalde, uklare og kjedelige er ikke riktig. Det er litt morsomt at du skriver det, for jeg er på besøk hos noen venner i Danmark akkurat nå. De har bodd i Norge i flere år, og sier det stikk motsatte. På alle stedene de har bodd, tok folk kontakt og var mye vennligere, mer sosialt aktive, og helt klare for å inkludere noen nye. (Dette gjelder to danske par jeg kjenner her, de forteller likelydende historier, og de bodde på noen helt ulike steder i Norge: Drangedal, Sola, Svolvær, Osterøy og Sandnessjøen.) 

Anonymkode: a59a8...dde

En setning falt ut av innlegget, det skal stå: På alle stedene de har bodd, tok folk kontakt og var mye vennligere, mer sosialt aktive, og helt klare for å inkludere noen nye, mer enn de var vant til fra Danmark.

Anonymkode: a59a8...dde

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har faktisk aldri opplevd dette, men jeg støtter personen over som sier at man må være tydelig. Jeg avtaler f.eks. at vi skal møtes på akkurat den kafeen akkurat kl. 16, og har ikke opplevd å bli ditchet. Hvis noen sier vi må finne på noe "en dag", så tar jeg fram mobilen og forsøker å finne ledig tid der og da. Med mindre jeg ikke egentlig vil, da.  Da sier jeg noen høftlighetsfraser og følger aldri opp.

Anonymkode: 9d5f3...ae6

Her er vi nok ved sakens kjerne.

Men det må sies at dette ikke er bare norsk. Folk gjør det på samme måte i Colombia, eller i Tyskland: lar spørsmålet falle til jorden eller skylder på dårlig tid.

Anonymkode: a59a8...dde

[Anonym bruker]

Kanskje vi syns det er mer spennende med de som kommer fra andre land? Siden de har en bedre opplevelse av Norge? Jeg har bodd flere steder i verden, å det er ingen plass det er vanskeligere å få venner eller å komme i kontakt med folk som i Norge syns nå jeg. 

Anonymkode: 848c6...c31

[Anonym bruker]

Jeg skylder litt på mobilen også, jeg. Før det ble vanlig at alle hadde mobil, så var det mye lettere å lage faste avtaler. "Vi treffes utenfor senteret klokka 16", og da sørget man for at man var der klokka 16 eller hadde en knallgod unnskyldning.  Nå er det bare "jeg ringer når jeg nærmer meg", "sender deg en melding om jeg får det til" osv. Det virker som noen mennesker har fullstendig skrekk for å binde seg til en dag og et klokkeslett, og dette handler ikke om folk som ikke vil være sammen med meg, men jevnt over. 

Anonymkode: 32d53...21a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje vi syns det er mer spennende med de som kommer fra andre land? Siden de har en bedre opplevelse av Norge? Jeg har bodd flere steder i verden, å det er ingen plass det er vanskeligere å få venner eller å komme i kontakt med folk som i Norge syns nå jeg. 

Anonymkode: 848c6...c31

Jeg har også bodd i flere land i verden. Varierer veldig hvor man er "spennende" hen. I Storbritannia var folk høflige nok, men generelt ikke veldig interesserte i oss. I Latin-Amerika var de veldig interesserte, men de dype vennskapene tok likevel tid. I  Tyskland var de reserverte, og dypere relasjoner tok tid, men jeg hadde glede av at de lignet oss nordmenn en del, de er ikke påtrengende. I Nederland og Danmark fikk jeg de beste vennene. Og jeg støtter IKKE danskene i at de selv er så uvennlige.

Anonymkode: a59a8...dde