Orker ikke, er for trett, glemte det

[Anonym bruker]

Men spille?! Det orker vi! Klokka tikker, passert leggetid for lengst, men må spille til Jon Blund banker på. Men er ikke avhengig altså, bare liker det. Slapper så godt av da må vite. Alt annet som skulle vært gjort? Glemte det. Orket ikke. Var for trett. 

 

Står du opp i morgen? Så kan du gå og legge deg igjen senere mens jeg tar med barna ut og forteller til hele verden at du er hjemme og slapper av litt og jeg fremstår som superforelderen!

 

😡👿🔥💀

Anonymkode: f98e2...976

[Anonym bruker]

Dra ham (regner med at det er ham) med i parterapi og krev at han også skaffer seg hjelp for spillavhengighet.

Eller slutt å ergre deg og godta at du lever med en lat egoist som egentlig ikke bryr seg særlig om familien, men mest om at det er praktisk å bo på hotell.

 

Anonymkode: 95410...098

[Anonym bruker]

Jeg vet. Vi har prøvd terapi, uten hell. Alt er min feil. Det er jeg som ikke forstår at dette er vanlig, at andre folk får spille så mye, at huset ikke trenger å shines, at det er eneste måten han kan koble av. Noen ganger er det bare godt å blåse ut litt. 

Anonymkode: f98e2...976

[Luksusdyret]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg vet. Vi har prøvd terapi, uten hell. Alt er min feil. Det er jeg som ikke forstår at dette er vanlig, at andre folk får spille så mye, at huset ikke trenger å shines, at det er eneste måten han kan koble av. Noen ganger er det bare godt å blåse ut litt. 

Anonymkode: f98e2...976

"Andre folk får spille så mye"? FÅR spille altså, hva er han, 12 år? Han ønsker å ha like mye spilletid som kompisene? Til og med min eldste forstår at han ikke kan få like mye spilletid som naboguttene OG gjør det bra i idretten sin, for da må en del av spilletiden gjøres om til treningstid. Din mann er en stor baby som bor på hotell. Be ham å skjerpe seg eller flytte. Du blir bare sliten og frustrert av å leve sånn. Hva bidrar han med? Tjener han 5 ganger mer enn deg? Er han så eksepsjonelt god far at barna blir veldig skadelidende av å ikke få se ham hver dag etter skilsmisse? Hva veier opp mot drittegenskapene hans, som gjør at du fortsatt er sammen med ham?

[MTF]

Er dette en voksen mann eller en 10-åring? Seriøst usikker her...for voksne mennesker argumenterer vel ikke sånn?

[Anonym bruker]

Han er god til å prate for seg og andre ser nok ikke helt hvordan tingenes tilstand virkelig er her. Tok opp den problemstillingen hos terapeuten, uten at noe blir sagt til ham direkte likevel. Da var det snakk om ren sikkerhet i forhold til barn. Kommer ingen vei noen steder. Føler meg låst og mislykket, men er i det minste forbi stadiet hvor jeg blir lei meg. Vet bare ikke hvordan jeg skal gripe an ting lenger, eller hvor jeg skal starte. Mye i livet mitt er usikkert akkurat nå, og hjemmet er tryggheten, selv om alt står på hodet her også. Er kanskje redd for det ukjente. 

Anonymkode: f98e2...976

[Anonym bruker]

Alle trenger å koble av og slappe av innimellom, jeg forsvinner inn i en god bok, mannen inn i en krimserie, sønnen på 16 spiller på pc'en en stund. Enhver må finne sitt lille friminutt, for selvfølgelig trenger vi det. 

Men ikke i timevis hver dag, og ikke istedenfor å følge opp barn, ekteskap, hus og hjem. Det er der problemet ligger er det ikke? Han spiller ikke en times tid på kvelden for å slappe av litt, han spiller til alle døgnets tider i time etter time? 

Jeg tror dessverre han er en tapt sak, når man først har blitt sånn er det vanskelig å endre igjen. 

Så damer, pass på hvordan dere oppdrar barna som vokser opp i denne tiden hvor det er så lett å velge underholdning framfor plikter. De gode vanene kommer fra barnsben av. Spilling er en helt grei syssel når man har litt ledig tid, men det er ikke greit å spille istedenfor å møte venner ansikt til ansikt, istedenfor å gjøre lekser, istedenfor å trene, rydde rommet, besøke bestemor osv 

Hi, hva lærer mannen din barna dine om spilling og spilletid? 

Anonymkode: 93f18...115

[Anonym bruker]

Du unnskyld meg, men det er faktisk ikke vanlig at voksne menn bruker all sin fritid på spilling. Jeg kjenner faktisk ingen voksne menn som gjør det. De menn jeg kjenner som spiller gjør det langtfra hver dag, og den dagen de spiller så er det kanskje en times tid. De fleste voksne menn (og kvinner) vet at når man er voksen så kan man ikke bare slappe av og gjøre som man vil, da er det barna, hjem og jobb først og så hvis man har igjen litt tid kan man gjøre som man vil.

Gi tufsen klar tale og hvis ikke må du faktisk vurdere om du gidder å bruke livet ditt på å oppvarte en slik slask!

Anonymkode: 83ad1...30a

[Anonym bruker]

Min samboer spilte også ganske mye, spesielt før vi fikk barn, på disse nettbrettspillene. Clash of clans etc. 

Han la det mer eller mindre vekk før jul, og merker at energien og humøret er mye bedre. Så, be han, instendig, om en skikkelig pause. Kutt wi-fien og vær sammen. Det er rart hvor lett det er å støvsuge når man ikke har et spill som trekker. 

Anonymkode: 3fd25...723

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min samboer spilte også ganske mye, spesielt før vi fikk barn, på disse nettbrettspillene. Clash of clans etc. 

Han la det mer eller mindre vekk før jul, og merker at energien og humøret er mye bedre. Så, be han, instendig, om en skikkelig pause. Kutt wi-fien og vær sammen. Det er rart hvor lett det er å støvsuge når man ikke har et spill som trekker. 

Anonymkode: 3fd25...723

Har bedt ham mange ganger om dette. Rydda bort ps i rent raseri, men da satt han med pc og spilte da jeg kom hjem. Er han borte spiller han på mobil. Han sier på en måte som gir meg dårlig samvittighet at jeg kan rydde bort. Gjør jeg det går det maks to dager før han finner det frem igjen. Er som narkotika på ham. Pleier ikke spille mens barna er våkne, selv om mobilen av og til kommer frem, men kvelder, netter og dager hvor han har fri går til spilling. Gråter ungene på kvelden, eller jeg spør ham om noe, må vi vente ofte flere minutter fordi han er midt oppi noe som han sier, og han kan ikke konsentrere seg om to ting samtidig. Han følger ikke opp noen plikter hverken inne eller ute. Kan rydde noen minutter rett før han legger seg, men det er det. Det nytter bare ikke! 

Anonymkode: f98e2...976

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er god til å prate for seg og andre ser nok ikke helt hvordan tingenes tilstand virkelig er her. Tok opp den problemstillingen hos terapeuten, uten at noe blir sagt til ham direkte likevel. Da var det snakk om ren sikkerhet i forhold til barn. Kommer ingen vei noen steder. Føler meg låst og mislykket, men er i det minste forbi stadiet hvor jeg blir lei meg. Vet bare ikke hvordan jeg skal gripe an ting lenger, eller hvor jeg skal starte. Mye i livet mitt er usikkert akkurat nå, og hjemmet er tryggheten, selv om alt står på hodet her også. Er kanskje redd for det ukjente. 

Anonymkode: f98e2...976

Hjemmet er på ingen måte tryggheten din, du ønsker at det skal være det, men det er helt tydelig ikke det ut fra alt du skriver.

Jeg er sikker på at du vil få det bedre uten denne mannen.

Hvor du skal begynne - få ham med til fvk en gang til, og der sier du helt klart og tydelig til ham at hvis han ikke NÅ kutter spillingen sin og ev. får hjelp for sin spillegalskap + at han begynner å bidra i familien, så blir det skillsmisse. Gjør det der helt klart for ham at hvis han ikke går med på dette, da blir neste time på familievernkontoret en meklingstime.

Så begynner du å få oversikt over økonomien din, kan du kjøpe ut ham av huset eller må du kjøpe noe annet eller leie? Sjekk hva du ev. har rett på av stønader fra Nav, og bruk bidragskalkulatoren på Nav.no for å få et ca.-inntrykk av hvor mye bidrag han må betale. Vil tro han ikke vil ha særlig samvær... eller kanskje det å miste barna blir det som gjør at han bestemmer seg for å ta tak i seg selv, i så fall blir skillsmissen en positiv ting for barna.

Å leve slik du gjør nå, det vil ødelegge deg. At barna lever med dere hvor de ser at du godtar at han ikke responderer når barna trenger hjelp av ham, det ødelegger noe i barna dine, gir de en følelse av at deres behov ikke er viktige. Og det verste er at du godtar det, det bekrefter for barna at det er ok, det er slik det skal være. Om du og han ikke lenger bor sammen så vil du ha et normalt forhold til barna, så får far være som han er hos ham - men da slipper barna å se at du godtar slik oppførsel, og de vil lære av ditt gode eksempel i ditt og barnas hjem.

Skal du få det bedre, skal barna dine få det bedre så må du bare begynne et sted.

Anonymkode: 95410...098

[Gjest Antarctica]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har bedt ham mange ganger om dette. Rydda bort ps i rent raseri, men da satt han med pc og spilte da jeg kom hjem. Er han borte spiller han på mobil. Han sier på en måte som gir meg dårlig samvittighet at jeg kan rydde bort. Gjør jeg det går det maks to dager før han finner det frem igjen. Er som narkotika på ham. Pleier ikke spille mens barna er våkne, selv om mobilen av og til kommer frem, men kvelder, netter og dager hvor han har fri går til spilling. Gråter ungene på kvelden, eller jeg spør ham om noe, må vi vente ofte flere minutter fordi han er midt oppi noe som han sier, og han kan ikke konsentrere seg om to ting samtidig. Han følger ikke opp noen plikter hverken inne eller ute. Kan rydde noen minutter rett før han legger seg, men det er det. Det nytter bare ikke! 

Anonymkode: f98e2...976

Du tilrettelegger jo for det.

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Pashla skrev:

Du tilrettelegger jo for det.

Det er det siste jeg gjør, tro du meg!

Anonymkode: f98e2...976

[Gjest Antarctica]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er det siste jeg gjør, tro du meg!

Anonymkode: f98e2...976

Ved å la det skje, jo? Dette er jo textbook-eksempelet på spillegalskap. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Pashla skrev:

Ved å la det skje, jo? Dette er jo textbook-eksempelet på spillegalskap. 

Og med å muliggjøre for ham å holde på slik så velger hun å være medavhengig - og begge nekter like mye på det.

Anonymkode: 95410...098

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og med å muliggjøre for ham å holde på slik så velger hun å være medavhengig - og begge nekter like mye på det.

Anonymkode: 95410...098

Hva er det dere fabler om nå?? 

Anonymkode: 9a26d...ea5

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva er det dere fabler om nå?? 

Anonymkode: 9a26d...ea5

Det blir omtrent på samme måten som de kvinnene som bor med alkholikere. Alkoholikeren takler ikke livet og hverdagen, drikker for ofte og for mye. Kvinnen snakker om hvor snill han er med ungene. Når det kommer besøk har hun alltid ryddet bort tomgodset. Når han har gjemt flaskene på de merkeligste steder for å skjule hvor mye han drikker, og hun finner dem, da sier hun lite eller ikke noe. Det blir jo så ubehagelig når hun klager over at han ikke gjør noe, når han drikker. Ting han skulle gjort - han var jo så sliten etter jobb, må vite. Han hadde lovet å gjøre noe - oooops, det glemte han visst. Selvfølgelig kunne han også gjort sånn og sånn, men han orker jo ikke når hun maser så mye, hun må jo forstå hvor sliten og trøtt han er. Og nei, drikkingen får ham til å slappe av og hente seg inn igjen, og hun forstår ikke hvor sliten han er etter jobben hvor han har så mye ansvar, og hvis hun bare maste litt mindre så trengte ikke han å drikke så mye og hadde blitt mindre sliten. Og kan hun bare kjøpe med en sekspakning siden hun likevel skal på butikken nå siden han glemte at det var han som skulle handle i dag, han kan jo ikke kjøre nå når han har drukket, det må jo hun også forstå.

Du og din mann har det litt på samme måten, bare at han spiller istedenfor å drikke. Avhengighet er avhengighet. Og så lenge du viser ham at hans unnasluntring ikke får noen alvorlige nok konsekvenser så er det ingen grunn for ham å gjøre noe med avhengigheten sin og gjøre noe hjemme. Du fikser jo alt uansett - og det er mindre pes for ham å tolerere din masing enn å faktisk gjøre noe og ta tak i egen avhengighet. Vil tro han lukket ørene for din masing for noen år siden, han bryr seg ikke, for det får ingen konsekvenser. Han bare hører på din masing, trygling og kjefting, og så fortsetter han livet slik han vil leve det med deg som gjør det meste og med at han får se barna når han vil uten at han trenger ta ansvar for dem eller hjemmet eller familien eller seg selv. Dvs. du muliggjør for ham å fortsette som han gjør, og dermed er du medavhengig, du legger tilrette for ham å kunne fortsette som før. Men som de fleste avhengige så er det også typisk at medavhengige har tusen "gode grunner" for å oppføre seg som de gjør (hvis ikke jeg gjorde det så ville ingen gjort det, kan ikke la barna vokse opp i en svinesti osv.).

Anonymkode: 95410...098