store barn som slår og sparker

[Anonym bruker]

Jeg føler meg som en skikkelig dårlig mamma som ikke aner hvordan jeg bør håndtere gutten min på 5 år. Han er under utredning for asperger og føler seg utrygg i barnehagen så han vil aldri der.Før var det bare i barnehagen han var utagerende så da var det barnehagen som håndterte situasjonene som oppsto.Men nå er han begynt å slå og sparke meg også flere ganger når han blir sint. Jeg reagerer helt feil å blir sint å straffer han med å ikke la han se barnetv den dagen.Hvordan kunne jeg håndtert dette på en bedre måte? Hva bør jeg gjøre når han slår og sparker? Vet selvsagt at det var feil av meg å bli sint men vet ikke helt hva jeg bør gjøre.

I dag når jeg skulle levere han var det en unge som han av og til leker litt med som hadde så lyst til å fortelle sønnen min noe,men gutten min er skikkelig frekk å svarer at han ikke vil høre og holder seg for ørene.Han sier også stygge ting som at ingen vil leke med han gutten osv.Jeg sier selvsagt fra at sånn oppførsel ikke er lov å spør hva hadde synes om noen holdt seg for ørene når han ville fortelle noe,men føler ikke at jeg kom gjennom til han.  Han sliter med det sosiale men dette er selvsagt overhodet ikke okey oppførsel av han,jeg ble skikkelig flau! Vet ikke hva jeg skal gjøre for å få slutten på dette :S   Noen råd?

 

 

 

 

 

 

 

 

Skriv en melding ...

Anonymkode: 418f5...af6

[Anonym bruker]

Be om veiledning fra de som utreder han. 

Min erfaring med den type problematikk, er at man må snakke om det senere, ikke i situasjonen for da trenger det ikke inn. Bring barnet vekk fra situasjonen, prøv å roe ned og avlede. Senere når barnet er rolig og i godt humør, kan du prøve å lære barnet hva som er akseptabel atferd. Regn med å måtte repetere det samme utrolig mange ganger og etter hvert vil barnet klare å ta i bruk noe av det du har sagt (forhåpentligvis) i samme situasjon. (Snakker nå om barn med AS, ikke vanlige barn)

Anonymkode: b54b5...bf6

[Anonym bruker]

Det har jeg ikke tenkt engang på at jeg kan be henne om råd,men da skal jeg ta det opp på neste møte å spørre om råd.

Anonymkode: 418f5...af6

[Anonym bruker]

Far sin metode er å bli sintere og sintere å tror det skal hjelpe,men da blir han bare mye verre og utrygg.

Anonymkode: 418f5...af6

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Far sin metode er å bli sintere og sintere å tror det skal hjelpe,men da blir han bare mye verre og utrygg.

Anonymkode: 418f5...af6

Det vil ikke fungere. Dere må være helt rolige, ikke sinte, og fjerne han fra situasjonen. Sinne gjør som du sier alt verre og bryter ned tillit som det kan ta lang tid å bygge opp. Be om veiledning og begge foreldre må få veiledningen.

Anonymkode: b54b5...bf6

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det vil ikke fungere. Dere må være helt rolige, ikke sinte, og fjerne han fra situasjonen. Sinne gjør som du sier alt verre og bryter ned tillit som det kan ta lang tid å bygge opp. Be om veiledning og begge foreldre må få veiledningen.

Anonymkode: b54b5...bf6

Ja jeg må også skjerpe meg der å ikke bli sint men heller prøve å forstå hvorfor han gjør det. Problemet er bare at faren mener det ikke er noe galt med måten han oppdrar sønnen og han mener selv han er tolmodig. Sønnen vår har sagt det morsatte i barnehagen for å si det sånn.

Anonymkode: 418f5...af6

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg må også skjerpe meg der å ikke bli sint men heller prøve å forstå hvorfor han gjør det. Problemet er bare at faren mener det ikke er noe galt med måten han oppdrar sønnen og han mener selv han er tolmodig. Sønnen vår har sagt det morsatte i barnehagen for å si det sånn.

Anonymkode: 418f5...af6

Dere har feil begge to. Du kan droppe å spørre om hvorfor. Ikke let etter "grunner" eller etter logikk i noe av det han skrur seg fast i. Snakking og forsøk på å forstå er langt over mål nå. 

Og far har helt, helt feil, for å kjefte vil bare eskalere aggresjonen.

Anonymkode: 74b9b...a9b

[Anonym bruker]

Be om hjelp fra BUP. Gutten min med Asperger var ekstremt voldelig fra 5/6 frem til han var 8-9. Mobbing og generelt sett frustrasjon og agressjon mot regler, andre osv gjorde at det tippet over. Han tok da ut sinnet sitt på de som var de trygge omsorgspersonene i livet hans (oss som foreldre). Voldsepisodene begynte rundt en gang i uka og eskalerte fort til hver eneste skoledag. Vi måtte holde med holdegrep for at han ikke skulle skade oss alvorlig eller skade seg selv eller materielle ting. Vi måtte gå på tur for å kjøle han ned noen ganger. Jeg var ofte blå og gul oppover armene og bena mine til tross for hodegrepene. Helger og ferier gikk som regel helt fint uten voldelige utbrudd.

Løsningen hos oss var å eliminere alle valg som kunne forvirre eller frustrere, ha mykt tøy som han likte og som var sammenbrettet i riktig rekkefølge (de med autisme er ofte sensitive i kles- og matveien), unngå mat som han ikke likte, hjelpe til spesifikt med morgen og kveldsstellet- rutiner, sove tidlig for å få nok søvn (har også sovemedisin), fjerne situasjoner hvor han kunne bli frustrert, forberede alt og gjenta hva man skulle med nedtelling (f.eks om 10 min skal vi gå til butikken, 5 min, 1 min), byttet skole og bosted til et sted med gode nok ressurser (gikk fra 4 timer i uka til fulltidsassistent og mange spes ped timer), roe ned og ha positive og negative konsekvenser for ALT. Belønning for positiv atferd!

Vi forberedte negative konsekvenser med samtale mens han var rolig. Enhver positiv ting han gjorde ble bemerket (f.eks nå var du flink til å si takk, sende noe, plukke opp lekene dine etc).

Hos "normale" har man som regel et frustrasjonsbeger som er tomt når man våkner om morgenen. For noen med autisme kan begeret være halvfullt bare ved litt støy fra trafikken, en samtale, noe som ligger feil eller at en bittelite detalj ikke er akkurat slik de har forestilt seg. Begeret renner da raskere over for dem.

Anbefaler på det sterkeste at dere ber om henvisning fra BUP til autismekurs!

Jeg vet hvor vondt du/dere har det, men dere må begge prøve å nullstille hver dag og starte med blanke ark. Ikke vær sint på barnet- han er glad i dere, men klarer ikke å vise det så godt når frustrasjonen overskygger fornuften.

*klem*

Anonymkode: 8e319...7ac

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere har feil begge to. Du kan droppe å spørre om hvorfor. Ikke let etter "grunner" eller etter logikk i noe av det han skrur seg fast i. Snakking og forsøk på å forstå er langt over mål nå. 

Og far har helt, helt feil, for å kjefte vil bare eskalere aggresjonen.

Anonymkode: 74b9b...a9b

Selvsagt er det viktig å finne ut hvorfor han er så sint! Da kan kanskje forbygge at det skjer.

Men du har helt rett i at barnet blir mye sintere når han får mye kjeft

Anonymkode: 418f5...af6

[Anonym bruker]

Glemte forresten å skrive at gutten min har gått fra å være voldelig nesten hver (skole)dag til å ha voldelige utbrudd 1-3 ganger i året. Utbruddene er nå mye mindre voldsomme også. Det nytter virkelig å prøve (om og om igjen).

Anonymkode: 8e319...7ac