13 åringen vil ikke til sin far

[Anonym bruker]

Og jeg tenker det er helt ok, av veldig mange grunner. Gode grunner og . Om han nå mot ALL formodning skulle ta dette videre, kan noen tvinge gjennom samvær da?

Anonymkode: eb362...69e

[Anonym bruker]

flott innstilling hos deg i alle fall...

Anonymkode: 9e4ef...83c

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

flott innstilling hos deg i alle fall...

Anonymkode: 9e4ef...83c

Jeg har ikke tenkt å utbrodere her, men jeg har ikke lenger tenkt å sende ungen min mot sin vilje til en mann som han. Jeg har sendt på samvær i 11 år uten at jeg nødvendigvis har ment det var lurt, fordi hun selv ville. Nå vil hun ikke og jeg forstår henne godt. 

 

Men takk for at du svarte på det jeg spurte om!

Anonymkode: eb362...69e

[Anonym bruker]

Når barnet selv nekter å gå til samvær og er så gammel så finnes det ikke en dommer som kan tvinge samvær igjennom. 

Enkelte ganger så er det barnets beste å ikke dra til samvær.

 

Anonymkode: 141eb...5bc

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

flott innstilling hos deg i alle fall...

Anonymkode: 9e4ef...83c

Jommen er man forskjellig! Min umiddelbare tanke var "han må være litt av en far, som har sørga for at hans eget kjøtt og blod ikke vil besøke ham". Mens du altså reagerte på his "innstilling".

Jaja.

Anonymkode: 7eafc...b05

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jommen er man forskjellig! Min umiddelbare tanke var "han må være litt av en far, som har sørga for at hans eget kjøtt og blod ikke vil besøke ham". Mens du altså reagerte på his "innstilling".

Jaja.

Anonymkode: 7eafc...b05

Det er det jeg tenker og. Nå har jeg støttet og backet i 10 år. Jeg må ta henne på alvor. Desperasjonen i øynene hennes når jeg spør om hun ikke skal ta en tur... Nei, det går ikke. Men nå har jeg vært i kontakt med flere instanser idag, og godt å se at ingen kan tvinge henne!

Anonymkode: eb362...69e

[Anonym bruker]

Når hun er 12 kan hun stort sett velge dette selv 

Anonymkode: 857f6...7be

[Anonym bruker]

Har en her som ikke har vært til samvær i 1,5 år og det er fars ansvar at det er blitt slik. Lang historie.

Det er godt at ungdommen har makt til å sette ned foten når det er det eneste rette å gjøre. For slik er det noen ganger. 

Hvor mange yngre barn som ikke blir ivaretatt blir tvunget til samvær og det går utover livs kvaliteten og trivselen dems. Kun da de ikke er gamle nok til å bli hørt. Det er trist å tenke på. 

Enkelte ganger blir det totalt feil at fars (eller mors) rettigheter trumfer over barnets velferd. Ikke alltid like lett å skaffe bevis. Og det er blitt mer akseptert å skylle på at mor påvirker barnet til å ikke gå. 

Nettopp det ble løsningen til faren her, istedenfor å fortelle folk den egentlige årsaken til at barnet ikke kommer på samvær så går han rundt og forteller at alt er min skyld. Urettferdig som faen ! uheldigvis for han så forteller barnet sannheten hvis noen spørr.

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 141eb...5bc

[Anonym bruker]

Hun har vært lojal mot sin far lenge, og har dekket over for han . Nå skjedde det en ting som gjorde at hun har blokkert han på telefon, og hun er enda mer skuffet over at han ikke engang forsøker å nå henne via meg , men sier selv at det bare beviser hvor lite han bryr seg om henne. Og jeg er enig. Jeg forsøker å snakke godt om han, unnskylde og forsvare, men ingenting hjelper og jeg må si jeg er lei av å lyve for henne . Han er en drittsekk og jeg er igrunn litt glad for at hun endelig har sett det selv.

Anonymkode: eb362...69e

[Anonym bruker]

For et drama! Hva med å snakke sammen? 

Anonymkode: ac852...533

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

For et drama! Hva med å snakke sammen? 

Anonymkode: ac852...533

 

Vet du, jeg blir så provosert. Tror du virkelig at jeg ikke hadde forsøkt det om det var mulig?? Jeg hadde da for pokker ikke ringt verken den ene eller den andre hvis det bare var å snakke med mannen! 

Og nei. Jeg trenger ikke irritere meg over ukjente mennesker på nett som ikke kjenner oss, men denne saken gjør så vondt på så mange måter at jeg kjenner jeg blir skikkelig forbanna når du automatisk går hen å tenker at JEG er den store stygge ulven her!

Anonymkode: eb362...69e

[Anonym bruker]

Det finnes faktisk dårlige fedre. 

Anonymkode: c5780...4dc

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes faktisk dårlige fedre. 

Anonymkode: c5780...4dc

Ja, desverre. Og når jeg ser hvordan ungen lider under det så skulle jeg ønske det bare var å knipse så alt ble bra. Men det går faktisk ikke 

Anonymkode: eb362...69e

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det finnes faktisk dårlige fedre. 

Anonymkode: c5780...4dc

Og damer som faktisk får barn med dem...

Anonymkode: a27e5...0e0

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og damer som faktisk får barn med dem...

Anonymkode: a27e5...0e0

Ja, desverre. Så dum var jeg altså, at når jeg som 16 åring ble sammen med denne mannen ikke forsto omfanget av hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg var altfor ung, og da jeg ble gravid som 19 åring var jeg allerede så fanget i hans nett at jeg ikke forsto hvordan jeg hadde havnet der. Men heldigvis, får en si, var barnet grunnen til at jeg endelig klarte å stå opp for meg selv, og flytte fra habs daglige vold og trusler. 

Man kan gjerne være etterpåklok, men desverre hjelper det fint lite nå. Skaden har allerede skjedd og jeg er faktisk nødt til å gjøre det beste ut av situasjonen. Og nå tilsier situasjonen at det beste for mitt barn er å ikke ha kontakt med sin far. Derfor skjermer jeg henne så godt hun kan og hun gjør det samme selv.

Anonymkode: eb362...69e

[Anonym bruker]

Det høres unektelig ut som et drama.

Du har et barn som blokkerte sin far på mobilen, for så å bli fornærmet fordi han ikke har forsøkt å kontakte henne via deg? 

"Om du blokkerer meg eller pappa på mobilen, da kan du ikke ha mobil!"

Om far har plaget henne med ringing, så er det jo det som er problemet. 

Om far er stygg med henne så er det jo det som er problemet. Da blir det å være tydelig på "Hun vil ikke til deg, for hun blir negativt påvirket når du gjør sånn og sånn, dette har jeg tatt opp med deg et visst antall ganger, du hører ikke. Derfor slutter samvær". 

Hvorfor har hun blokkert sin far? Hvorfor er hun lei seg fordi han ikke har forsøkt å få kontakt via deg? Hva har dere snakket om. 

 

Ja, det finnes dårlige foreldre. Det er godt mulig du har fått barn med en som viser seg som en elendig far. Det at din datter ikke ønsker å dra til han, indikerer jo nettopp det. Det kan også være et utslag av at du svartmaler han. Det kan også være et utslag av en lojalitetskonflikt etc. Det virker jo som han ønsker å bruke tid sammen med sitt barn. Det er jo et positivt utgangspunkt.

 

Dette med mobilen, blokkering, etc. Det tyder på drama.

Anonymkode: ac852...533

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det høres unektelig ut som et drama.

Du har et barn som blokkerte sin far på mobilen, for så å bli fornærmet fordi han ikke har forsøkt å kontakte henne via deg? 

"Om du blokkerer meg eller pappa på mobilen, da kan du ikke ha mobil!"

Om far har plaget henne med ringing, så er det jo det som er problemet. 

Om far er stygg med henne så er det jo det som er problemet. Da blir det å være tydelig på "Hun vil ikke til deg, for hun blir negativt påvirket når du gjør sånn og sånn, dette har jeg tatt opp med deg et visst antall ganger, du hører ikke. Derfor slutter samvær". 

Hvorfor har hun blokkert sin far? Hvorfor er hun lei seg fordi han ikke har forsøkt å få kontakt via deg? Hva har dere snakket om. 

 

Ja, det finnes dårlige foreldre. Det er godt mulig du har fått barn med en som viser seg som en elendig far. Det at din datter ikke ønsker å dra til han, indikerer jo nettopp det. Det kan også være et utslag av at du svartmaler han. Det kan også være et utslag av en lojalitetskonflikt etc. Det virker jo som han ønsker å bruke tid sammen med sitt barn. Det er jo et positivt utgangspunkt.

 

Dette med mobilen, blokkering, etc. Det tyder på drama.

Anonymkode: ac852...533

 

Hun er 13. Hun vil bli sett, hørt, anerkjent! Derfor er hun såret over at han ikke kontakter henne via meg. Hun blokkerer han fordi hun ikke orker å forholde seg til sure meldinger og tusen telefonsamtaler som ender i kjefting og smelling. Hun ønsker at han skal ringe via meg, fordi hun ønsker å være ønsket. Hun ønsker å si til han "hvis det er noe du trenger å snakke med meg om, så ring mamma". Men hun tør ikke. Hun tør ikke fordi hun er redd for følgende. Fordi sist gang hun hadde snakket med meg om en ting så endte det opp med total ydmykelse for hennes del, mens hun hadde bestevenninna si på besøk. Som nå fører til at hun ikke tør å ha med venner hjem til far.

Far er ikke interessert i annet enn å straffe meg, noe han desverre ikke forstår at han ikke gjør. Han forstår ikke hva hans væremåte gjør med datteren sin, han forstår ikke at hun gang på gang på gang blir såret av hans negative holdninger, hans kjeftig for ting som er urimelig, hans psykiske mishandling.

Jeg har levd med den mannen i flere år, jeg vet hva han er i stand til. Jeg vet og at bare man omgås han lenge nok så har han fått deg til å tro at det er du som tar feil, ikke han. 

Hun har, med hjelp av fagfolk, kontaktet han for å fortelle hva hun trenger av han for å fortsette samvær. Dette har ikke ført frem. Han driter i henne, og kjører sitt eget løp. Han ønsker ikke å tilbringe tid med henne, da hadde han vært hjemme når hun var der. Istedenfor velger han de andre ungene, og jobben.

 

Det er mye mye mer til denne historien, som igrunn ikke var relevant for spørsmålet mitt. Men jeg har vært i kontakt med fagfolk som støtter meg, og som støtter henne. Hun har valgt å blokkere han for å skjerme seg selv. Hun blir urolig, hun sover dårlig, hun blir ukonsentrert, hun utagerer... Og det er min jobb som mor å hjelpe henne med denne skjermingen. Hun er 13. Ja, du kan godt mene at det er barnslig av henne å ville bli kontaktet likevel. Men dette bekrefter mistankene hennes om at han driter i henne. 

Og nei. Jeg har ikke svartmalt han. Jeg har hørt på hva hun har å si, og jeg har støttet henne i følelsene hun har. Jeg har oppfordret til å reise, jeg har forsøkt å forklare og bortforklare og unnskylde hvorfor han er som han er og gjør som han gjør. Det har fungert i et års tid. Nå fungerer det ikke lenger. Hun vil ikke dit. Og spørsmålet mitt var om noen kan tvinge henne. Det fikk jeg svar på her igår, og jeg fikk bekfretet det av helsesøster, sosiallærer og familievernkontoret. Men vi har en avtale, jeg kan ikke bare tilbakeholde samvær uten at "noen der ute" sier at det er greit. Og det har jeg fått bekreftet nå, at jeg kan.

Anonymkode: eb362...69e