Alene i svangerskapet (erfaringer ønskes)

[Anonym bruker]

Vil noen av dere som er eller har vært alene i svangerskapet dele erfaringer om hvordan det er å gå gjennom det? 

Jeg er gravid men faren sier hvis jeg beholder barnet så vil han ikke ha noe med barnet å gjøre, men for meg er det ikke aktuelt å ta abort.  Har bestemt meg for å gå gjennom det alene og vet jeg vil klare meg fint økonomisk osv når barnet er født. Gleder meg men er samtidig nervøs for hvor tøfft det kan bli? Vil gjerne høre andre sine historier og kanskje det ikke alltid er så gale heller?

Anonymkode: 04221...459

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring, men tenker at det å være alene i svangerskapet er en bagatell mot å være alene når barnet er født. Det å ha barn er krevende på mange andre plan enn det økonomiske og praktiske. 

Anonymkode: 1f81e...9da

[Anonym bruker]

Jeg ble alene da jeg var 15 uker på vei, kjæresten min var utro og masse ting. Syns ikke selve graviditeten var det tøffeste. Men selvsagt man ser mange som er gravide og man ser at man er to om det osv men det er mer ting jeg har tenkt på i etterkant. 

Vil poengtere at jeg er veldig glad i barnet mitt men hadde jeg vist det jeg vet nå hadde jeg kkke beholdt barnet. 

Fra å være totalt fri til p gjøre hva man vil når man vil blir man omtrent sperret i fengsel. Blir sittende hver kveld helt alene uten å ha noen å prate med ingen å dele oppturer og nedturer med barnet med. Selv om man har venner og familie vil de aldri bry seg så mye som du gjør. 

Jeg er en person som elsker å jobbe i tillegg, men du kan ikke være så veldig ambisiøs for barnet måt hentes bringes osv. 

Nå er mitt barn 6 år og det er først nå det begynner å bli litt bedre. Det å se at barnet ikke er ønsket av far er veldig tungt for han har fått annet barn som han er sammen med hele tiden. Jeg er veldig glad vi ikke bor i samme by for å si det slik. 

Økonomisk har jeg alltid hatt det fint så det er ingen problemer der. 

For all del lykke til vær forberedt på at det kan være kjempetøft som sagt jeg vil ikke anbefale det til noen. 

Anonymkode: 61c71...4eb

[Anonym bruker]

Noen som har erfart at faren ombestemmer seg under sv.skapet? og stiller opp likevel?

Anonymkode: 04221...459

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble alene da jeg var 15 uker på vei, kjæresten min var utro og masse ting. Syns ikke selve graviditeten var det tøffeste. Men selvsagt man ser mange som er gravide og man ser at man er to om det osv men det er mer ting jeg har tenkt på i etterkant. 

Vil poengtere at jeg er veldig glad i barnet mitt men hadde jeg vist det jeg vet nå hadde jeg kkke beholdt barnet. 

Fra å være totalt fri til p gjøre hva man vil når man vil blir man omtrent sperret i fengsel. Blir sittende hver kveld helt alene uten å ha noen å prate med ingen å dele oppturer og nedturer med barnet med. Selv om man har venner og familie vil de aldri bry seg så mye som du gjør. 

Jeg er en person som elsker å jobbe i tillegg, men du kan ikke være så veldig ambisiøs for barnet måt hentes bringes osv. 

Nå er mitt barn 6 år og det er først nå det begynner å bli litt bedre. Det å se at barnet ikke er ønsket av far er veldig tungt for han har fått annet barn som han er sammen med hele tiden. Jeg er veldig glad vi ikke bor i samme by for å si det slik. 

Økonomisk har jeg alltid hatt det fint så det er ingen problemer der. 

For all del lykke til vær forberedt på at det kan være kjempetøft som sagt jeg vil ikke anbefale det til noen. 

Anonymkode: 61c71...4eb

Akkurat samme erfaring har jeg. 

Anonymkode: 30c64...f0d

[Anonym bruker]

Da jeg ble gravid ville ikke barnefaren ha barnet, og det endte opp med brudd. Han truet med at hvis jeg ikke tok abort måtte jeg flytte. Så da gjorde jeg det. Han ombestemte seg mot slutten av svangerskapet, og vi prøvde på nytt. Det gikk ikke for min del fordi jeg syntes at all tillit mellom oss var ødelagt pga trusselen han kom med i begynnelsen av svangerskapet. Så vi flyttet fra hverandre igjen. Han har ett godt forhold til barnet nå.

Anonymkode: 349df...db7

[Anonym bruker]

Samme her, faren truer med abort. Og sier at dette barnet vil ødelegge vårt forhold, men han påstår han elsker meg og kan ikke skjønne at han ikke vil støtte meg, men det blir hans valg. 

Anonymkode: 04221...459

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen som har erfart at faren ombestemmer seg under sv.skapet? og stiller opp likevel?

Anonymkode: 04221...459

Min daværende kjæreste prøvde å true meg til abort, sa det aldri kom til å fungere mellom oss om jeg gjennomførte svangerskapet. Jeg var veldig nære å ta abort, men fikk mye støtte fra familie og venner samtidig som det føltes grusomt å skulle ta det vekk. Så gjennomførte.

Kjæresten min brøt med meg tvert da jeg fortalte jeg ville beholde, og jeg så ikke noe til han på flere uker (vi bodde ikke sammen). Han kom tilbake, og vi prøvde å få det til å fungere som en familie. Flyttet sammen og barnet kom. Det ble imidlertid ikke noen stor suksess. Han hadde vært en egoistisk drittsekk før jeg ble gravid, og fortsatte med det etter barnet kom. Han var forsåvidt en ok far når han var til stede, men prioriterte omtrent alt annet i livet sitt foran barnet og meg. 

Det ble brudd, og etterhvert flyttet vi til forskjellige steder. Det har vært et helvete innimellom pga han er ikke en enkel fyr å samarbeide med, og bedre ble det ikke da han fikk en samboer som fyrte på. Han prioriterer fortsatt ikke barnet, og min nåværende samboer fungerer mer som en far enn den biologiske gjør. Men de har kontakt og treffes 4-5 ganger i året.

Min erfaring er at man ser hvilken mann han er før barnet kommer, og det er heller usikkert om han kommer til å forandre seg. Planlegg ditt liv uten han, så får han heller bevise at han er god nok til å leve med deg. Still heller krav enn å være takknemlig om han kommer tilbake, da er det nok størst mulighet for at det kan bli bra.

Anonymkode: 2bbf1...700

[Anonym bruker]

Jeg var alene med første barn fra dag én, gikk helt fint. Vi var alene til hun var 3,5. Klart det er litt styr å rekke barnehage, jobbe 100% og være alene om det meste, men om du går inn i det med en innstilling om at det blit tungt, så blir det gjerne det.

Jeg er alene igjen nå med to, delt ansvar denne gang. Barnefar nr. én kom på banen igjen etter noen år og har sporadisk samvær med den eldste, samt at bf nr to er en super bonuspappa. 

Av mine svangerskap var det første det beste, så ha en partner er ikke nødvendigvis det eneste saliggjørende. Kos deg med magen og at du kun har dere to å tenke på. 

Anbefaler å tenke tidlig på hvor du bor kontra barnehager og jobb. Det er gull verdt i hverdagen at disse er så nært hverandre som mulig, i hvert fall to av dem (hjemme/bhg eller jobb/bhg). Sjekk også muligheter for hjemmekontor om du har den type jobb, kjekt å kunne ta igjen litt på kvelden, sjelden man rekker 7,5 time om man både leverer og henter.

Anonymkode: fb78d...f46

[Juliea Ruler]

Ble slutt i svangerskapet. Han skulle i allefal ikke bli pappa!

 

vel barnet kom og etterhvert ble han også mer ig mer involvert. Han er nå en helt super pappa. Noe par kunne vi aldri blitt igjeb vi er for ulike.

barnet er i dag 6 år og jeg er gravid med termin i august med en super mann og vi har akkurat kjøpt stort fint hus.

alt går bra, men sier som de andre det var beintøft i starten.

men pappaen ble jo samværsforelder i vårt tilfelle da, og da fikk jeg avlastning som var sårt trengt. Jeg var ung, ble 21 rett etter hun ble født.

[Anonym bruker]

Har vært alene med barnet fra jeg ble gravid. Hadde utrolig mye angst og måtte gå i terapi. Det var psykisk veldig tungt. Når barnet ble født var det fysisk slitsomt i tillegg. Barnet er 4 år nå. Null kontakt med bf. Det har vært mye slit. Men jeg har ALDRI angret. Kunne aldri vært foruten. 

Forbered deg på det verste og håp på det beste.

Anonymkode: da7ad...9a0