Samf. prøve

[lolololo]

Jeg skal gjøre rede for veien til ny tariffavtale, der jeg skal forklare dette med tvungen lønnsnemnd og hvorfor lønnsoppgjør kan ende i tvungen lønnsnemnd og hva dette innebærer. 

 

Noen som kan hjelpe? sitter fast her jeg øver. 

[Anonym bruker]

Lese litt bedre på stoffet først?

Anonymkode: add9b...33d

[Anonym bruker]

24 minutter siden, lolololo skrev:

Jeg skal gjøre rede for veien til ny tariffavtale, der jeg skal forklare dette med tvungen lønnsnemnd og hvorfor lønnsoppgjør kan ende i tvungen lønnsnemnd og hva dette innebærer. 

 

Noen som kan hjelpe? sitter fast her jeg øver. 

Hva er det som gjør at du står fast? Du må først gjøre rede for tariffavtale, lønnsoppgjør og tvungen lønnsnemnd er. Oppgaven er jo ganske enkel og tydelig? 

 

Anonymkode: d26c0...2be

[Anonym bruker]

- Introduksjon

- Hva er en tariffavtale?

- Hva er innebærer lønnsforhandlinger når man har tariffavtale?

- Hva betyr tvungen lønnsnemnd?

- Konklusjon

Ingen årsak!

Anonymkode: c3b17...cc9

[Anonym bruker]

Lønnsforhandlinger:

1: krav og tilbud presenteres, vil alltid sprike. Kravene er høyere enn tilbudet.

2: forhandlinger mellom arb.hovedORGANISASJONEN (husk: tarifforhandlinger foregår på organisasjonsnivå) og arb.takerorganisasjonen. Begge parter gir litt etter. Her kan det oppnås enighet, og det er vel for såvidt egentlig den vanligste, den enkleste og oftest også den beste løsningen. 

3: (hvis det ikke ble enighet i pkt 2). Uenigheten fortsetter, og partene varsler streik/lockout.  Riksmegleren kommer inn i forhandlingene og hjelper til. Ender ofte med enighet og dermed så godt som alltid ny tariffavtale. I enkelte tilfelle kan det skje at avtalen likevel ikke godkjennes av medlemmene i den ene organisasjonen når den sendes ut til uravstemning, og da er man plutselig satt tilbake til forhandlinger igjen, eller i streik/lockout.

Hvis forhandlinger ved hjelp av riksmegleren ikke fører fram, så blir det brudd i forhandlingene, partene kommer ikke nær nok til at det er vits å fortsette forhandlinger. 

4: konflikt! Arb.takere streiker eller arb.givere innfører lockout. Noen streiker/lockouter kan pågå lenge, andre blir ganske fort stoppet. 

Konflikter som stoppes fortest, er der det er «fare for liv og helse». Det vil si i helsesektoren, i politiet o.l. Det er f.eks. helt opplagt at f.eks. sykepleier-streiker som regel aldri blir lange, det skal ikke så veldig mye til før pasienter kan være i livsfare dersom det ikke er sykepleiere på jobb, i sykehus og sykehjem. 

5: Når en streik blir stoppet på denne måten, oppstår det som kalles tvungen lønnsnemnd. Det som skjer, er at regjeringen ber Stortinget vedta en midlertidig lov som forbyr yrkesgruppen (i mitt eksempel sykepleierne) å fortsette streiken og pålegger dem å gjenoppta arbeidet. Samtidig sier den midlertidige loven at Rikslønnsnemnda skal overta jobben med å framskaffe en ny tariffavtale. Den nye avtalen utformes ofte slik at arb.taker får noe av det de i utgangspunktet krevde, og at aeb.giver må gi litt mer enn opprinnelig tilbud. Likevel er det som regel arb.givere som kommer «best» ut av en tvungen lønnsnemnd. Den nye avtalen overleveres partene, og må godtas uten noe mer om og men.

6: Hvis en streik eller lockout drar ut i tid, kan det skje at partene tilslutt sier «Næ ... Skal vi ikke snart få avsluttet denne konflikten? Vi blir ikke enige, men vi kan få hjelp av Rikslønnsnemnda?»

Partene kan altså be om frivillig lønnsnemnd, og forskjellen fra den tvungne er at i den frivillige får partene ha med sine representanter i lønnsnemnda som lager en ny tariffavtale. 

 

Sånn. Her har du i alle fall fått hele lønnsoppgjøret. 

Anonymkode: 821e4...578