Jeg er gravid :(

[Anonym bruker]

Er helt sjokkert, fant ut at jeg er gravid nå... Tok en test og en svak men tydelig strek kom opp, har hatt sex med en jeg har innledet forhold til men vi kranglet igår og han spurte om jeg var gravid, jeg ble mistenksom selv fordi vi har brukt kondom men den sprakk to ganger, men jeg har gått på p-sprøyte for en stund siden og tenker det er vanskelig å bli gravid. Nå sitter jeg her og er glad men samtidig redd, vil beholde barnet, abort er ikke aktuelt for meg. Men jeg vet han ikke vil ha barn nå, og jeg tenker bare å holde det for meg selv og kutte han ut en stund? Vil bare tenke på meg selv...

Anonymkode: aa0ab...ea7

[Anonym bruker]

Hei og gratulerer med graviditeten.

Syns du skal snakke med han.
Kan hende hans reaksjon vil overraske deg, man vet aldri.
Han kan heller ikke tvinge deg til en abort, og blir han sur er det hans problem, ikke ditt.
Men forbered deg på at han muligens vil få et lite sjokk først.

Masse lykke til med svangerskapet og pappaen

Anonymkode: 57cdd...e00

[Anonym bruker]

Jeg syns virkelig ikke noe om å la noen bli foreldre uten at de får sjans til å ta stilling til det! 

 

Anonymkode: 24645...001

[Anonym bruker]

Uansett om dere kranglet i går og at han ikke vil ha barn, så er han far til ditt barn, så forsøk å holde et så godt forhold til ham som mulig.

Jeg ville vært ærlig med ham, ikke vent, fortell ham i dag at pga. det han sa i går ang. om du er gravid, fikk deg til å ta en test i dag, og du er gravid. Og at du vil beholde. Sikkert et sjokk for ham, gi ham tid til å tenke.

Ikke bare kutt ham ut fordi du er gravid, da risikerer du å ødelegge forholdet til ham. Tross alt er dette en mann du trolig må forholde deg til i noen tiår fremover, så ikke gjør noe som kan skape mer problemer for dere - og ikke minst for det barnet du nå venter. Fokuset ditt nå må være på hva som er best for barnet, ikke nødvendigvis bare for deg selv.

Lykke til

Anonymkode: ea33b...a41

[Anonym bruker]

Du må fortelle med en gang, send en sms om du ikke er klar for å snakke med han 

Greia er at han må få like lang tid til å venne seg til tanken som deg, så dere er på omtrent samme sted i den prosessen. 

Tvinge deg til abort kan han ikke, men han må også få denne tiden til å tenke og venne seg til det 

Håper det ordner seg greit for dere på den ene eller andre måten. Uansett om dere fortsetter som par eller som alenemor er han far til ditt barn og fortjener å bli behandlet med respekt. Det gjør du ikke ved å holde dette hemmelig og bruke tid på å "knytte bånd", vekke morskjærlighet og venne deg til tanken på å bli mor samtidig som du frarøver han muligheten til å gå gjennom den prosessen samtidig som deg 

Anonymkode: 6fd08...329

[Anonym bruker]

Huff, vet ikke om jeg skal si gratulerer eller hva. 

Nå kan det virke som en veldig lur ide og få et barn med en du ikke kjenner så godt, men det kan blir store problemer etterhvert. Husk at du må forholde deg til denne mannen resten av livet og er det en mann du vil forholde deg til?

Jeg tenkte det samme som deg, men hadde jeg visst det jeg vet nå er jeg ikke sikker på om jeg hadde tatt samme valg på nytt. Jeg var sammen med barnefar og hadde vært det lenge. Det betyr for all del at jeg ikke er glad i barnet jeg fikk, men det er tøft å gjøre alt alene altså. Det er mange som sier det er en dans på roser, men det er en utrolig omveltning i livet. 

Vet det er en litt mørk melding for skjønner du gleder deg, men tenk deg nøye om om det er dette du vil....også for det kommende barnet. Her bryr ikke far seg veldig mye om barnet, men han har fått et til som er nesten like gammelt og de ser hverandre annenhver uke. Vanskelig å forklare mitt barn dette altså..

Anonymkode: 5cb5c...18c

[Anonym bruker]

Jeg syns det er en uting å tvinge noen til å bli far og det er feil av deg å bestemme at det ikke blir abort uten å høre hans mening. 

Anonymkode: 24645...001

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det er en uting å tvinge noen til å bli far og det er feil av deg å bestemme at det ikke blir abort uten å høre hans mening. 

Anonymkode: 24645...001

Du får klage til de som lager lovene og be om en endring, da - og samtidig sende oss 100 år tilbake i tid.

Den dagen menn begynner å gå gravide, da kan de få bestemme over egen kropp. Men de har ingen rett til å bestemme over kvinnekroppen. Man trenger ikke like det, men det er slik det er, at en hver kan bestemme over egen kropp.

Jeg har skrevet over at jeg mener Hi må snakke med ham i dag og ikke utsette det. Men til syvende og sist er det hennes valg uansett hva han mener. Alle som har sex vet at man kan gjøre kvinnen gravid, da må man også legge det inn i beregningene, ikke bare anta at kvinnen vil ta abort hvis hun blir gravid. Til og med kvinner som har ment at de ikke vil ha barn kan endre seg når de først er blitt gravide ved uhell.  Menn kan bestemme før de har sex. Etter har de overlatt bestemmelsen over ev. graviditet til kvinnen. Det har ikke noe med rettferdighet å gjøre, det er bare slik naturen har skapt oss. Det ideelle er selvfølgelig at mor og far er enige om det kommende barnet.

Det viktigste for Hi er nå at hun snakker med mannen og forteller at hun er gravid. Hva hun gjør videre er hennes valg, uansett hva han mener.

Anonymkode: ea33b...a41

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Er helt sjokkert, fant ut at jeg er gravid nå... Tok en test og en svak men tydelig strek kom opp, har hatt sex med en jeg har innledet forhold til men vi kranglet igår og han spurte om jeg var gravid, jeg ble mistenksom selv fordi vi har brukt kondom men den sprakk to ganger, men jeg har gått på p-sprøyte for en stund siden og tenker det er vanskelig å bli gravid. Nå sitter jeg her og er glad men samtidig redd, vil beholde barnet, abort er ikke aktuelt for meg. Men jeg vet han ikke vil ha barn nå, og jeg tenker bare å holde det for meg selv og kutte han ut en stund? Vil bare tenke på meg selv...

Anonymkode: aa0ab...ea7

Nei det kan du ikke. Det er både feigt og dårlig gjort. Skjønner at det er vanskelig ❤Rett deg opp i ryggen ! Du skal bli mor ! 😃Vær rolig og fortell det

Anonymkode: 535d2...a57

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du får klage til de som lager lovene og be om en endring, da - og samtidig sende oss 100 år tilbake i tid.

Den dagen menn begynner å gå gravide, da kan de få bestemme over egen kropp. Men de har ingen rett til å bestemme over kvinnekroppen. Man trenger ikke like det, men det er slik det er, at en hver kan bestemme over egen kropp.

Jeg har skrevet over at jeg mener Hi må snakke med ham i dag og ikke utsette det. Men til syvende og sist er det hennes valg uansett hva han mener. Alle som har sex vet at man kan gjøre kvinnen gravid, da må man også legge det inn i beregningene, ikke bare anta at kvinnen vil ta abort hvis hun blir gravid. Til og med kvinner som har ment at de ikke vil ha barn kan endre seg når de først er blitt gravide ved uhell.  Menn kan bestemme før de har sex. Etter har de overlatt bestemmelsen over ev. graviditet til kvinnen. Det har ikke noe med rettferdighet å gjøre, det er bare slik naturen har skapt oss. Det ideelle er selvfølgelig at mor og far er enige om det kommende barnet.

Det viktigste for Hi er nå at hun snakker med mannen og forteller at hun er gravid. Hva hun gjør videre er hennes valg, uansett hva han mener.

Anonymkode: ea33b...a41

Alle vet at sex kan føre til graviditet, så kan man jo snu problemstillingen til at om man ikke vil ta abort om uhellet er ute så får man unngå å ha samleie. 

Uansett hva loven sier så er det å få barn så livsendrende og alvorlig at ingen bør bli tvunget til det mot sin vilje. 

Å unnlate å fortelle den blivende far nyheten er så stygt gjort at hi bør skamme seg bare over å tenke tanken. 

Barn fortjener å være ønsket av begge foreldrene. 

Anonymkode: 24645...001

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Alle vet at sex kan føre til graviditet, så kan man jo snu problemstillingen til at om man ikke vil ta abort om uhellet er ute så får man unngå å ha samleie. 

Uansett hva loven sier så er det å få barn så livsendrende og alvorlig at ingen bør bli tvunget til det mot sin vilje. 

Å unnlate å fortelle den blivende far nyheten er så stygt gjort at hi bør skamme seg bare over å tenke tanken. 

Barn fortjener å være ønsket av begge foreldrene. 

Anonymkode: 24645...001

Nei du kan ikke snu på det og mene at de som ikke ønsker å ta abort ikke kan ha sex. Det er den som absolutt ikke ønsker barn som må avstå fra sex. Så enkelt er det faktisk.

Anonymkode: d95e3...4fe

[Anonym bruker]

Skal du være en voksen og ansvarlig mamma kan du ikke oppføre deg som en egoistisk tenåring, du må ta ansvar på alle områder, også når det kommer til å informere den vordende far.

Selvfølgelig skal du ikke holde det hemmelig, du skal fortelle han det nå med en gang.

Vil du beholde så beholder du, men mannen har krav på å få vite han også, han skal tross alt bli far enten han vil eller ei.

Anonymkode: 6fd08...329

[Anonym bruker]

Jeg fortalte han.. og han reagerte på mange måter - først måtte vi gifte oss, at han elsket meg, så lurte han på om han var den biologiske faren, så ble han sur og sa han ikke ville ha noe med barnet å gjøre om jeg valgte å beholde det... Så jeg føler meg helt elendig men jeg sa uansett hva jeg velger så må jeg velge det som er rett for meg..

Anonymkode: aa0ab...ea7

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fortalte han.. og han reagerte på mange måter - først måtte vi gifte oss, at han elsket meg, så lurte han på om han var den biologiske faren, så ble han sur og sa han ikke ville ha noe med barnet å gjøre om jeg valgte å beholde det... Så jeg føler meg helt elendig men jeg sa uansett hva jeg velger så må jeg velge det som er rett for meg..

Anonymkode: aa0ab...ea7

Gi ham litt tid. Dette er et sjokk for ham. Han hadde ikke sett for seg barn nå, han trenger tid til å stille om tankene og følelsene sine. Høres ut som om mannen har følelser for deg, men at han nå er lettere skrekkslagen. Gi ham tid så kan det være han får roet seg og at dere får det til sammen. Det er ikke vanskelig å forstå at menn i denne situasjonen føler seg hjelpesløse, som at de mister kontroll over livet sitt. Det skaper gjerne frykt, og da kommer gjerne også de mer irrasjonelle følelsene. Men når han får tid til å tenke seg om, da først ser du hva som bor i ham.

Bra du fortalte ham og at du sa at du må velge det som er riktig for deg. Lykke til videre! <3

Anonymkode: ea33b...a41

[Anonym bruker]

Takk, ja skjønner han er sjokkert, har t.o.m blokkert meg på facebook nå.. hyggelig... Men jeg gjør det som er riktig for meg..

Anonymkode: aa0ab...ea7

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Takk, ja skjønner han er sjokkert, har t.o.m blokkert meg på facebook nå.. hyggelig... Men jeg gjør det som er riktig for meg..

Anonymkode: aa0ab...ea7

Såpass, ja. Det er nok en måte å prøve å påvirke deg til å "fjerne problemet" som han selv ikke greier å forholde seg til. Umodent av ham! Men ikke gi ham opp av den grunn. Om det ikke blir dere to i fremtiden så må dere likevel prøve å ha best mulig samarbeid om barnet. Uansett hva som skjer er han barnets far.

Ta vare på deg selv fremover!

Anonymkode: ea33b...a41

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg synes du skal gjøre det som er best for det kommende barnet. Ikke det som er best for deg.

Anonymkode: 2401e...802

[Anonym bruker]

Veldig barnslig reaksjon fra han, men han har nok litt panikk nå ja.

Det er ikke så uvanlig at menn får litt panikk når testen blir positiv, selv planlagte svangerskap kan gi litt panikk. Men ikke ta imot dritt fra han, la han heller være en stund, la han tenke litt så får du se hvordan det blir når han får landet litt.

Anonymkode: 6fd08...329

[Anonym bruker]

Jeg er bestemt på at jeg kommer til å gi barnet alt det beste, jeg har mye kjærlighet å gi og kommer til å ta imot all hjelpen jeg kan som enslig mor, og pga alderen min så tenker jeg det passer nå enn for sent... Men så klart det gjør vondt at han ikke vil støtte meg, og jeg synes det er helt forferdelig at han sier at barnet ikke får en pappa... 

Anonymkode: aa0ab...ea7

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er bestemt på at jeg kommer til å gi barnet alt det beste, jeg har mye kjærlighet å gi og kommer til å ta imot all hjelpen jeg kan som enslig mor, og pga alderen min så tenker jeg det passer nå enn for sent... Men så klart det gjør vondt at han ikke vil støtte meg, og jeg synes det er helt forferdelig at han sier at barnet ikke får en pappa... 

Anonymkode: aa0ab...ea7

Det syns jeg du skal ta på alvor. Å ha en pappa som ikke fungerer kan bli en stor sorg for et barn. 

Du er veldig opptatt av å gjøre det som er riktig for deg, du har lite tanker rundt hva som er bra for de to andre som blir påvirket av dette?

Og det passer bra mtp alderen din? Jeg kan ikke hjelpe for at det virker som dette kanskje ikke var så tilfeldig fra din side likevel. Å tvinge noen til å få barn mot sin vilje er en handling du kan måtte betale dyrt for, for ikke å snakke om den uskyldige tredjepart som risikerer å vokse opp uten å skjønne hvorfor pappa ikke vil ha noe med hn å gjøre. 

Tenk deg godt om, snakk med mannen når han har roet seg og prøv å tenke på andre enn deg selv også. 

Anonymkode: 24645...001

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er bestemt på at jeg kommer til å gi barnet alt det beste, jeg har mye kjærlighet å gi og kommer til å ta imot all hjelpen jeg kan som enslig mor, og pga alderen min så tenker jeg det passer nå enn for sent... Men så klart det gjør vondt at han ikke vil støtte meg, og jeg synes det er helt forferdelig at han sier at barnet ikke får en pappa... 

Anonymkode: aa0ab...ea7

Men altså, hva hadde du regnet med? Hvor godt kjenner du typen?

Du har blitt gravid med en mann (hvorfor tok du forresten ikke angrepille da kondomen sprakk?) som ikke ønsket seg barn.  Du har all rett til å beholde, men du kan faktisk ikke ha store forventninger til faren. Om du ønsker en moden, ansvarsfull far til barnet ditt så venter du med å bli gravid til du finner en slik mann og kjenner ham godt.

Kommer aldri til å forstå meg på damer som formerer seg med idioter, for så å bruke de neste 30 årene på å klage på barnefaren.

DU er også ansvarlig for at barnet ditt kanskje vokser opp uten en tilstedeværende pappa eller i en tilværelse der det stafig er konflikt mellom barnets mor og far. 

Anonymkode: af777...e0f