Jeg er på vei til å bli mine foreldre!( barneoppdragelse)

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i et hjem med mye sinne   fysisk avstraffelse og roping til oss barna og jeg sverget at jeg ALDRI skulle gjøre mine barn redde for meg.

Nå begynner eldste, 4 åringen, å trasse noe veldig og jeg takler det svært dårlig. Jeg prøver å være rolig, konsekvent men samtidig tydelig, men av og til blir jeg så sint! Jeg har aldri og kommer aldri til å slå, men jeg har skreket "nå er det nok, jeg gidder ikke mer" og lignende. 

Vi sier alltid unnskyld til hverandre etterpå men jeg hater at jeg går ned på en 4 årings nivå og blir sint og ikke holder meg rolig. 

Noen tips til en mor som føler at akkurat nå er hun en ræva mor?

Anonymkode: 4b29d...8fc

[Anonym bruker]

Foreldrekurs eller sinnemestringskurs?

Anonymkode: 556cb...a4c

[Gjest Antarctica]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er vokst opp i et hjem med mye sinne   fysisk avstraffelse og roping til oss barna og jeg sverget at jeg ALDRI skulle gjøre mine barn redde for meg.

Nå begynner eldste, 4 åringen, å trasse noe veldig og jeg takler det svært dårlig. Jeg prøver å være rolig, konsekvent men samtidig tydelig, men av og til blir jeg så sint! Jeg har aldri og kommer aldri til å slå, men jeg har skreket "nå er det nok, jeg gidder ikke mer" og lignende. 

Vi sier alltid unnskyld til hverandre etterpå men jeg hater at jeg går ned på en 4 årings nivå og blir sint og ikke holder meg rolig. 

Noen tips til en mor som føler at akkurat nå er hun en ræva mor?

Anonymkode: 4b29d...8fc

Ikke være så streng mot seg selv...? Og klappe deg på skulderen over at du faktisk har noen idealer som din mor og far manglet.

[Iiiiik]

Du gjør det bedre enn dine egne foreldre, så ikke la deg selv fortelle deg at du er like ille som dem. Når det gjelder å synke ned på en 4-årings nivå, så tror jeg det viktigste er å kjenne igjen signalene før du mister kontrollen over deg selv. Jobb med deg og med barna, og sørg for at du gjennomfører krav og beskjeder raskere. Jeg blir også rasende hvis en beskjed må gjentas veldig mange ganger. En kamerat av sønnen min sa for ikke så lenge siden "Oj, moren din blir sint bare andre gangen vi ikke hører på henne, hun". Det stemmer, jeg forventer at de følger beskjeder, og jeg følger opp det jeg har sagt. 

Det er enklere nå enn da de var små, jeg har også mistet besinnelsen da barna var små. Som regel klarte jeg imidlertid å trekke meg ut av situasjonen før jeg ropte til dem. Enten ved å få faren til å følge opp videre, eller ved å si at nå blir jeg så sint på dere fordi dere ikke hører på meg, at nå går jeg ned i noen minutter. Når jeg kommer opp igjen, kommer jeg til å passe på at dere kommer dere på badet og får begynt med kveldsstellet.