Bo langt unna barnefar -erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar har gått fra hverandre. Vi har barn i skolealder og barnehagealder. 

Jeg bor på et sted med veldig få venner og ingen familie. Jeg har muligheten til å flytte ca 2 timer med fly unna til ett annet sted hvor jeg har både familie og venner. 

Barnefar sier at det er greit. Han sier han kan ta flyet dit annenhver helg uten problemer slik at han får sett barna.

Jeg derimot har mine tvil.

2 timer eller ei, det er en flyreise unna og dette vil utvilsomt koste penger og jeg ser for meg at besøkene vil dabbe av etterhvert og at kontakten mellom barna og faren vil avta. Nå ser de han et par ganger i uka i tillegg til annenhver helg, så forholdet mellom han og barna vil uten tvil skades om kontakten minskes. 

I tillegg så vil det bety at barna starter på nytt med ny skole, ny barnehage, nye venner osv. 

Vil de i utgangspunktet ha det bedre når mamma har det bedre selv om det betyr at forholdet de har til faren blir skadelidende (i form av at de ser han mindre). Eller bør jeg bare bli værende på et sted jeg mistrives slik at barna og faren beholder den fine kontakten de har per i dag. 

Jeg vil det beste for barna men jeg er så i tvil om hva som er det beste. Er det noen som har erfaring eller innspill rundt det å flytte langt fra barnefar. 

Anonymkode: a8e7f...57c

[Anonym bruker]

Når både du og far er villig til å legge til rette for samvær mellom barna og far så hadde jeg flyttet. Han er på tilbudssiden når det gjelder flyreiser og barna kan også fly til ham.

Hold på det gode samarbeidet og den gode kontakten med far. Så skal du se at det går bra

 

Anonymkode: bc4a2...717

[Anyne]

Hvis det bare er din trivsel det går på så hadde jeg ikke gjort det. Du kan vel gjøre en innsats for å gjøre det bedre der du er? 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anyne skrev:

Hvis det bare er din trivsel det går på så hadde jeg ikke gjort det. Du kan vel gjøre en innsats for å gjøre det bedre der du er? 

Det er forsåvidt min trivsel det går på. 

Jeg syns også at jeg har gjort og enda gjør en innsats her. Men det er vanskelig å finne gode venner i voksen alder. Det virker som de fleste har nok med seg selv og sine og har ikke tid til å ha flere venner. 

Jeg er med på dugnader og stiller opp på ting med skole og barnehage. Jeg er med i diverse fritidsgrupper. Jeg inviterer folk over til meg stadig vekk men enten så avlyser de   fordi noe annet (bedre?) dukket opp eller så er det ofte at "nei, Jeg har ikke tid". Det er en kopp kaffe liksom, ikke en fem retters middag.

Men kanskje jeg bør prøve mer. Tips til hvordan skaffe gode venner i voksen alder? Kanskje min fremgangsmåte er feil? 

Anonymkode: a8e7f...57c

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anyne skrev:

Hvis det bare er din trivsel det går på så hadde jeg ikke gjort det. Du kan vel gjøre en innsats for å gjøre det bedre der du er? 

Det er forsåvidt min trivsel det går på. 

Jeg syns også at jeg har gjort og enda gjør en innsats her. Men det er vanskelig å finne gode venner i voksen alder. Det virker som de fleste har nok med seg selv og sine og har ikke tid til å ha flere venner. 

Jeg er med på dugnader og stiller opp på ting med skole og barnehage. Jeg er med i diverse fritidsgrupper. Jeg inviterer folk over til meg stadig vekk men enten så avlyser de   fordi noe annet (bedre?) dukket opp eller så er det ofte at "nei, Jeg har ikke tid". Det er en kopp kaffe liksom, ikke en fem retters middag.

Men kanskje jeg bør prøve mer. Tips til hvordan skaffe gode venner i voksen alder? Kanskje min fremgangsmåte er feil? 

Anonymkode: a8e7f...57c

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når både du og far er villig til å legge til rette for samvær mellom barna og far så hadde jeg flyttet. Han er på tilbudssiden når det gjelder flyreiser og barna kan også fly til ham.

Hold på det gode samarbeidet og den gode kontakten med far. Så skal du se at det går bra

 

Anonymkode: bc4a2...717

Men som jeg nevnte i hovedinnlegget så er jeg redd for at den gode kontakten de har vil gradvis forsvinne. Hva når de er litt eldre og heller vil leke med Pia. Faren kan jo ikke dukke opp bare litt senere (som han kan per idag) eller ta igjen tapt samværstid på mandagen. 

Og hva hvis barnefar finner en ny partner, og hun har barn.. hvordan vil samværet løses da? Det kan jo ikke forventes at han kommer til å ta flyet opp/ned annenhver helg. Yngste er enda såpass liten at hun ikke kan ta flyet alene (eller med eldste) før om ca 3år. 

Uff, nei dette må planlegges nøye. Det er ikke bare å flytte og tro alt går bra. Det er to små liv som endres og jeg må vite at jeg gjør det rette før jeg endrer på noe. 

Anonymkode: a8e7f...57c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men som jeg nevnte i hovedinnlegget så er jeg redd for at den gode kontakten de har vil gradvis forsvinne. Hva når de er litt eldre og heller vil leke med Pia. Faren kan jo ikke dukke opp bare litt senere (som han kan per idag) eller ta igjen tapt samværstid på mandagen. 

Og hva hvis barnefar finner en ny partner, og hun har barn.. hvordan vil samværet løses da? Det kan jo ikke forventes at han kommer til å ta flyet opp/ned annenhver helg. Yngste er enda såpass liten at hun ikke kan ta flyet alene (eller med eldste) før om ca 3år. 

Uff, nei dette må planlegges nøye. Det er ikke bare å flytte og tro alt går bra. Det er to små liv som endres og jeg må vite at jeg gjør det rette før jeg endrer på noe. 

Anonymkode: a8e7f...57c

Du har 2 valg:

- Bli det du er

- Flytte

Uansett hva du gjør så kan det gjøre ting lettere om du er løsningsorientert og positiv Ingenting går alltid på skinner eller blir nærmest perfekt. Noen humper i veien blir det alltid. Uansett hva man velger. Lykke til!

Anonymkode: bc4a2...717

[Anonym bruker]

Om pappa bor såpass langt unna blir det mindre samvær, men det går an å legge tilrette for en god relasjon for det.

Om datteren din ser pappa bare en-to ganger i måneden er det nok ikke viktigere å leke med Pia enn å være sammen med pappa, de skjønner fort da at det er Pia som må vente til pappa har reist hjem igjen.

Svogeren min har sønnen 2,5 time med buss unna, han er er en helg i måneden også reiser far på besøk til han ca en gang i måneden (for å se han spille en fotballkamp e.l.). Far sørger også for å ha noen fridager i vinterferie og høstferie så sønnen er alltid er minst onsdag til søndag eller fredag til onsdag i disse skoleferiene. Han er også her flere runder om sommeren, gjerne 2 uker sammenhengende pluss noen langhelger. Det er en veldig tett og god relasjon mellom far og sønn, de snakker jo også på telefonen selvfølgelig.

Men når det er sagt ville jeg nok ikke flytte selv. Jeg er innflytter på mannens hjemplass og skulle det bli slutt mellom oss er jeg innstilt på at jeg blir boende her likevel. Dette er barnas hjemplass, jeg hadde ikke hatt hjerte til å "rykke de opp med rot" for å tilfredstille mitt behov for å være nærmere familien min.

Anonymkode: 90ef4...562

[Anonym bruker]

Det er ikke bare det med samvær du må tenke på, men også andre ting knyttet til oppfølgingen av barna. Flytter du så langt vekk kan jo ikke far være med på møter m skole/bhg, passe barna når de er syke, gjøre det lille ekstra som kan hjelpe deg i hverdagen. Du kan ikke forvente at familie eller venner stiller opp på dette hvis du flytter til dem. 

Får barnet som går på skole fri annen hver fredag for å reise? Tenk på slitet i alle årene framover m reising, og dyre flybilletter. Jeg hadde ikke orket det. 

Hvor bor du? Tenkte ift det m venner. 😊

Anonymkode: 9a886...85a