Tabu om adopsjon og meninger

[Anonym bruker]

Jeg og min mann er prøvere og har holdt på i snart et år. Jeg begynner å bli engstelig for at det ikke skal klaffe, tenker mye på hva fremtiden da vil bringe. Mange sier til oss "men dere kan jo bare adoptere". For det første kan man ikke "bare adoptere" lengre da behovet for foreldre har minket samtidig som økonomisk vekst har gitt mindre barn. Både jeg og mannen min har adopterte søsken og har begge hatt opplevelser om hvor utrolig vanskelig ting kan være. Vi vil rett og slett ikke adoptere og det tåler ikke folk og høre. Det er så egoistisk, selvsentrert osv.

Anonymkode: 33a4a...88c

[Anonym bruker]

Jeg tror rett og slett mange ikke forstår hvor lang og tøff adopsjonsprosessen er. Mange tror nok at det nærmest bare er å hente hjem et av alle disse barna som trenger et hjem.

Anonymkode: 07794...a4f

[Anonym bruker]

Jeg vil heller ikke adoptere...

Min beste venninne fra oppveksten er adoptert, og selv om hun selvfølgelig er glad i familien sin og glad for mulighetene hun har fått i dette landet har det ikke alltid vært like lett nei.

Samtidig har vi nå som voksne flere i omgangskretsen som har adoptert, og det er vel sånn nå at de yngste barna ikke lenger blir adoptert ut av landene. De vil helst finne fosterforeldre i eget land, og de som til slutt blir adoptert ut av landet er de de ikke har klart finne noen til i hjemlandet? Vi har i vår nærmeste omgangskrets 4 adopterte barn, alle kom til Norge i 4-5 års alderen og alle har store problemer. Fysiske problemer, tilknytningskader, adferdsvansker, lærevansker osv osv. All ære til de som har et tonn av omsorg, kjærlighet og tålmodighet til å ta til seg såpass skadede barn, jeg tror ærlig talt ikke jeg er laget for det.

Vi snakket om det da vi prøvde bli gravide med første, om det ikke gikk måtte vi finne andre ting i livet. Vi fikk oss hund, og vi har alltid tatt oss mye av nevøer/nieser og har et tett og nært forhold til dem. Vi snakket også om at vi kunne bli besøkshjem og få f.eks et søskenpar fra en vanskeligstilt familie på besøk en helg i måneden eller noe sånt. Men adopsjon var aldri noe tema...

Nå ble vi gravide da, så vi har fått biologiske barn.

Anonymkode: a3264...fc7

[Anonym bruker]

Laaaang og slitsom prosess, skremmer nok mange bort dessverre

Anonymkode: 12331...a5e

[Anonym bruker]

Men drit nå i å involvere andre i deres prøving, da? Så slipper dere å høre andres meninger! 

Og de som likevel sier noe; bare å jatte med. Det er likevel ikke deres valg. De kan foreslå hva de vil. 

Anonymkode: 24ab6...550

[Anonym bruker]

Hvis du orker, kan du fortelle folk litt om hvor lang og tøff adopsjonsprosessen er, at man stort sett aldri får adoptere små barn osv.

Hvis du ikke orker, så kan du bare si det – at du begynner å bli bekymret, er sliten og ikke orker å bli klandret for et valg dere har tatt.

Anonymkode: c66b7...a5a

[Anonym bruker]

Hva med å bli fosterforeldre til et lite barn. Har bekjente som har fått to fosterbarn som er permanent plassert, begge kom som babyer.

Anonymkode: 92874...522

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hva med å bli fosterforeldre til et lite barn. Har bekjente som har fått to fosterbarn som er permanent plassert, begge kom som babyer.

Anonymkode: 92874...522

Og begge blir på sikt adoptert av denne familien. Noen retur til foreldrene er ikke aktuelt.

Anonymkode: 92874...522

[Anonym bruker]

På ‎12‎.‎05‎.‎2017 den 17.13, Anonym bruker skrev:

Jeg og min mann er prøvere og har holdt på i snart et år. Jeg begynner å bli engstelig for at det ikke skal klaffe, tenker mye på hva fremtiden da vil bringe. Mange sier til oss "men dere kan jo bare adoptere". For det første kan man ikke "bare adoptere" lengre da behovet for foreldre har minket samtidig som økonomisk vekst har gitt mindre barn. Både jeg og mannen min har adopterte søsken og har begge hatt opplevelser om hvor utrolig vanskelig ting kan være. Vi vil rett og slett ikke adoptere og det tåler ikke folk og høre. Det er så egoistisk, selvsentrert osv.

Anonymkode: 33a4a...88c

Jeg tror du er litt sårbar for dette. Forsøk å tro at dere klarer det, et år er ingen ting. Det er utrolig hvor lang vitenskapen er kommet og dere klarer høyst sannsynlig å få egen barn.

Anonymkode: 92874...522

[sug lut]

Du bryr deg i overkant mye om hva folk mener, det er da ikke andre enn du og mannen som trenger ha en mening om hva dere vil med livene deres.

Ellers er jeg enig med den over, et år er ingenting, bare å prøve på.