Innsikt og fornuft! Fantastisk!

[Anonym bruker]

https://www.psykologforeningen.no/publikum/blogger/ingvild-stjernen-tisloevs-blogg/systemsvikt-eller-omsorgssvikt

Absolutt en tankevekker for alle oss som jobber i NAV, og særlig da i sosialtjenesten. En tankevekker for alle andre også! 

 

Anonymkode: e8016...6d2

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

https://www.psykologforeningen.no/publikum/blogger/ingvild-stjernen-tisloevs-blogg/systemsvikt-eller-omsorgssvikt

Absolutt en tankevekker for alle oss som jobber i NAV, og særlig da i sosialtjenesten. En tankevekker for alle andre også! 

 

Anonymkode: e8016...6d2

Helt enig - slike beretninger av reelle kasus burde vært pålagt å bli tatt opp minst månedlig i fagmøter for å holde fokus hos de som jobber i Nav, og da, som du sier, spesielt da i sosialtjenesten. Som forfatteren skriver - lovverket er i overraskende grad åpen for individuelle løsninger.

Dette gjelder også fattige enslige. Jeg har havnet i den situasjonen pga. sykdom. Søkte om støtte til ulike nødvendige ting hos sosialkontoret. Fikk da beskjed om at det var dumt jeg ikke hadde barn, for hvis jeg hadde hatt barn så hadde jeg nemlig blitt sett på som mer verdt, og hadde derfor fått den støtten jeg trengte (!). Forøvrig sagt av samme saksbehandler som også avslo støtte til noe som kunne hindre at jeg utvikler enda en ny sykdom. Nei, jeg fikk bare bli så dårlig at jeg pådro meg den sykdommen, for da vil jeg nemlig få medisiner på blå resept. Og støtte til annen behandling som leger også mener er helt nødvendig for at jeg ikke skal bli verre og hvis jeg skal komme meg tilbake i jobb i fremtiden, nei, jeg måtte ikke komme og tro at jeg fikk støtte til det heller, det er nemlig ikke bare jeg som trenger støtte, og andre trenger det mer. Og klage til Fylkesmannen hvor jeg også dokumenterte alvorlige brudd på lovverket hjalp heller ikke, de ga avslag på alt uten å ta stilling til andre fakta i saken enn de Nav hadde gitt dem, uten å begrunne, uten å svare på noe som angikk de dokumenterte lovbruddene, uten å svare på alle punkt det var klaget på. Og fri rettshjelp til å ta prosessen, nei, det får man selvfølgelig heller ikke støtte til (og for de som tror fri rettshjelp er fri... det koster ganske mye, i hvert fall altfor mye når man ikke har noen penger til overs, ingenting å spare inn på og ingenting å selge og ingen til å hjelpe ellers).

Jeg tror helt seriøst at jeg trolig kunne vært tilbake i en liten prosent jobb nå om jeg hadde fått den hjelpen jeg har hatt behov for og fremdeles trenger og ba om i tre år før jeg ga opp. Det fikk jeg ikke, og det får jeg heller ikke. Og dermed har jeg fått så mange følgeproblemer som gjør at jeg ikke er i stand til å gjøre mer enn akkurat nok til å holde meg med mat og holde hus litt bedre enn fullstendig kaos.

Det er for meg helt ubegripelig at personer som liksom skal ha utdannelse til å møte personer i så vanskelige situasjoner er så totalt blottet for innsikt og fornuft (fantastisk ordvalg - det er akkurat det jeg har etterspurt, om de ikke bare kan bruke sine kunnskaper og sin logiske fornuft). Hvorfor personer som har valgt å utdanne seg til slike jobber, og som frivillig har søkt seg til slike stillinger ofte legger fra seg både all kunnskap som burde gitt dem innsikt nok til å se kompleksiteten i slike saker, og også har lagt fra seg all sunn fornuft, der er for meg komplett ubegripelig. Og dette gjelder ikke bare Nav-ansatte, men også helsevesen, både sykehus og fastleger. Fastleger gir opp når de har skrevet x antall erklæringer til Nav om hva som er nødvendig uten at det blir etterfulgt ("har annet å bruke tiden på"). Sykehusleger "det er ikke vårt bord, det får du ta med fastlege og Nav selv, vi har bedre ting å bruke tiden vår på". Nav "du får begynne å spare, da (av hva når de har sett svart på hvitt at det ikke går rundt), og så er det som sagt synd du ikke har barn, for da ville du fått alt du trengte" (noe som selvfølgelig bare er en hersketeknikk overfor meg, og ikke noen sannhet så mange barnefamilier som også sliter).

 

Anonymkode: f154e...b7d

[Anonym bruker]

Godt skrevet. Det er store stressorer denne moren har måttet leve med og håndtere alene (stor fattigdom, tenåringer som utagerer alvorlig, og påfølgende kontakt med politi og- om jeg forsto artikkelen rett- et lite hjelpsomt og kritisk barnevern), og jeg tenker at det nærmes er mer enn nok til å få hver og en av oss til å kunne gå i bakken av fortvilelse og utslitthet. Som forfatteren poengterer, så er kontekst og synergieffekt viktig. Og i en slik situasjon er det nok ikke underlig om barna utvikler et sinne mot moren og samfunnet, og at de mister håp for fremtiden og føler at de ikke kan kontrollere hvordan det vil gå dem i livet likevel.

Det som derimot virkelig provoserer meg, er at arbeidsledige oljearbeidere rekrutteres til å bli fosterhjem og loves en lønn på opp mot 600 000 ( i hvert fall for to barn). Mens denne moren naturligvis hadde hatt et fullstendig annet utgangspunkt for å kunne dekke familiens materielle behov på alle fronter og for å ha krefter igjen til kampene med sine to tenåringsbarn med den samme summen...! Det er rett og slett absurd.

For øvrig er jeg ikke begeistret for den unyanserte generaliseringen omkring dårlig økonomi som man ser i slike artikler eller rapporten. En hver tabell som viser sterk statistisk signifikans, betyr likevel alltid at man har en stor gruppe som ikke omfattes av konklusjonene. Og selv der man har en korrelasjon, så kan man ikke konkludere omkring årsaksforhold. Man kan med andre ord aldri si at fattigdom = utagering, eller at fattigdom= lav iq (I historien her, så var det for eksempel også slik at barnas utagering når moren jobbet natt, medvirket noe til oppsigelse fra jobb og førte til fattigdom. Lav iq er dessuten noe som i stor grad både er svært arvelig og setter tydelig begrensninger for senere studier og hva slags jobb man kan få. Man kan heller aldri utelukke at flere variabler spiller inn. Jeg antar at forfatteren er så bombastisk her fordi hun vil illustrere poenget sitt tydelig, men også at hun muligens er noe "yrkesskadet" og preget av at det nettopp er familier i stor krise og med stor fattigdom som hun har vært inne i, og at hun derfor ikke lengre har et så nyansert syn på dette. 

Anonymkode: 35dd5...f47