Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #1 Skrevet 9. mai 2017 Kan dere si noe om hva som var typisk oppførsel hos han/henne? Hvordan opplevde dere oppførselen som psykisk vold? Anonymkode: 99452...e8d
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #2 Skrevet 9. mai 2017 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Kan dere si noe om hva som var typisk oppførsel hos han/henne? Hvordan opplevde dere oppførselen som psykisk vold? Anonymkode: 99452...e8d Hvorfor spør du? Anonymkode: 9d16a...b6e
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #3 Skrevet 9. mai 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor spør du? Anonymkode: 9d16a...b6e Fordi jeg lurer på hvordan andre som har levd med en med psykopatiske trekk opplevde det. Om det er de samme trekkene som hos min mann. Derfor spør jeg. Anonymkode: 99452...e8d
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #4 Skrevet 9. mai 2017 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Fordi jeg lurer på hvordan andre som har levd med en med psykopatiske trekk opplevde det. Om det er de samme trekkene som hos min mann. Derfor spør jeg. Anonymkode: 99452...e8d Mye lyving, i alle fall. Omskriving av sannheten, direkte løgner og tilbakeholdelse av informasjon. Mye utskjelling. Enhver banal uenighet eller krangel kunne vippe over i skjellsord, "du er sjuk i huet" osv. Manglende empati. Kunne irritere seg over at ungene gråt uten verken å trøste eller å prøve å ta rede på hva de gråt for. Bagatelliserte andres følelser, blåste av ting som var sterkt problematisk for meg. Anonymkode: 9d16a...b6e
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #5 Skrevet 9. mai 2017 Har en eks med psykopatiske trekk. Han brukte mye psykisk mishandling i form av å knytte neven mot meg, fortelle meg at jeg aldri ville finne noen som ville ha meg. At jeg forfalt og begynte se dvask/gammel ut (i en alder av 22) osv osv. prøvde å innbille meg at jeg var alkoholiker hvis jeg skulle ut på byen med venninnene en tur. Fikk alle rundt oss til å tro jeg var sjalu og kontrollerende. hvis vi hadde en samtale på telefonen og han var slik at andre kunne høre ham, så kunne jeg prate med normal stemme å si at middagen var klar 1800 fks. Da kunne han finne på å si "ja unnskyld for at jeg ikke er hjemme, jeg skal komme hjem med en gang, bare ikke vær så sint da." Hvis jeg gråt, hermet han etter meg og lagde til stemmen. Alt var noen andre sin feil, absolutt alt. Meg, sjefen, naboen, postmannen... vi var bar ei veien alle sammen. Anonymkode: e1e04...d6d
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #6 Skrevet 9. mai 2017 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Mye lyving, i alle fall. Omskriving av sannheten, direkte løgner og tilbakeholdelse av informasjon. Mye utskjelling. Enhver banal uenighet eller krangel kunne vippe over i skjellsord, "du er sjuk i huet" osv. Manglende empati. Kunne irritere seg over at ungene gråt uten verken å trøste eller å prøve å ta rede på hva de gråt for. Bagatelliserte andres følelser, blåste av ting som var sterkt problematisk for meg. Anonymkode: 9d16a...b6e Samme som dette. I tillegg mange beskyldninger. Alt som var galt/gikk galt var min skyld, selv der det var helt umulig at det kunne være min skyld. Nedrakking og stygt snakk om meg, type at jeg var tykk, mindre pen, hadde tykke lår etc. selv om jeg er tynn. Ekstrem egoisme, bare hans behov og ønsker var viktige og kunne ikke settes til side for familiens beste. Likte ikke at jeg sminket meg eller kledde meg pent når han ikke var med. Prøvde å sette meg i dårlig lys hos andre, framhevet sin egen innsats og bagatelliserte min. Fikk meg til å takke ja til invitasjoner og når vi skulle dra, gadd han plutselig ikke likevel eller hadde ombestemt seg. Lo av barna når de gråt, ingen empati. Anonymkode: 08cec...6e6
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #7 Skrevet 9. mai 2017 Har en far med psykopatiske trekk, har ingen kontakt med han i dag da.... Han kalte mamma en hore om hun skulle besøke en venninne, var veldig kontrollerende overfor henne. Uansett hva som gikk galt var det noen andre sin skyld, banken sin skyld, arbeidsgiver sin skyld, kollega sin skyld, mamma sin skyld, min skyld... Alltid nektet å ta ansvar, rydde opp i ting. Hadde en regning forfalt var det ikke hans skyld, han lot heller strømmen bli skrudd av enn å betale den regningen. Da mamma ville de skulle gå til familierådgivning fikk hun beskjed om at han ikke hadde noen problemer, om hun hadde så jævla mange problemer fikk hun gå til psykolog da, men han hadde ingen problemer. Da jeg fikk meg samboer og vi kjøpte hus kalte han meg kjepphøy og stormannsgal. Vi kjøpte et oppussingsobjekt til under 1 mill kroner, og han virket sjalu, sa jeg satt på min høye hest og så ned på han (som da bodde i et 2 år gammelt hus i tipp topp stand). Da han og mamma ble skilt skulle vi barna ta hans parti. Han kunne ringe meg og si at han hadde sett meg le sammen med noen venner, hva mente jeg med det, var jeg ikke i sorg over at mamma hadde gått fra han. Når jeg "fløy rundt og smilte sånn betydde det at jeg tok mammas parti". Han kunne ringe meg og si at han ville bare si hadet "for godt", og legge på. Så tok han ikke telefonen eller åpnet døra (da hadde jeg flyttet hjemmefra) på flere dager. Jeg ante ikke om han var suicidal eller bare brukte det som maktmiddel. Jeg har kuttet han helt ut. Anonymkode: 0c0ce...1b5
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #8 Skrevet 9. mai 2017 Jeg levde med en person som var en psykopat. Personen startet med sjalusi. smått så sa personen at jeg var utro med folk på jobben, vennene mine osv. i et senere tidspunkt var jeg utro med kassapersonen på kiwi, rema 1000 eller på bunnpris. Jeg fikk ikke lov til å møte vennene mine alene, personen måtte alltid bli med. Personen ville ha kontroll på mobilen min, mailen min og ha full tilgang til PC min. Ba om passord til diverse. Jeg fikk ikke lov til å dra hjem til foreldrene min alene. Personen skulle alltid bli med og hver gang vi dro dit, kranglet vi for at jeg ikke ga personen nok oppmerksomhet, sa noe feil, sa noe jeg ikke skulle ha sagt osv. Personen kunne klikke helt voldsomt og kaste ting, slå i veggen, kalle meg hore, bitch, feita, stygga. en gang sko personen meg i ansiktet og jeg måtte sy 3 sting. personen kastet meg i veggen og kastet glass over hodet mitt. personen brente dyna med en lighter mens jeg lå under... Personen gråt hver gang vi kranglet og angret etterpå. sa at h*n ikke kunne leve med meg osv... Sex ville personen ha på et bestemt tidspunkt hver dag. Personen ble sur for absolutt alt. at jeg laget feil middag, at jeg brukte penger på klær, at var 10 minutter lengre på jobb enn jeg skulle. Anonymkode: f161f...c3b
Tryllestøv060916 Skrevet 9. mai 2017 #9 Skrevet 9. mai 2017 Send meg en personlig melding her inne HI. Jeg har masse erfaring
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #10 Skrevet 9. mai 2017 litt skrivefeil ser jeg, men det viktigste. personen sa at h*n ikke kunne leve uten meg.. Anonymkode: f161f...c3b
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #12 Skrevet 9. mai 2017 Bodde med en med psykopatiske trekk i mange år. Han var kontrollerende, sjalu, kom med snikende kritikk så jeg etterhvert trodde det selv. Ville ingenting av det jeg ville. Var galt med alle vennene mine og familien min. Kunne ha besøk i begynnelsen av forholdet og da kunne han sitte i et hjørne og surmule og var veldig uhøflig. Endte jo opp med at jeg ikke fikk noe besøk etterhvert. Når han dermimot hadde besøk måtte jeg sitte sammen med de og oppføre meg på en bestemt måte. Sex måtte vi ha når han ville det, og gjerne når jeg ikke ville. Og måtte gjøre alt han ville, særlig ting jeg ikke følte meg komfortabel med. Hvis ikke ble han sint. Han er også lystløgner, og lyver om det meste. Veldig manipulerende, og det skumle er at han virker troverdig for de som ikke kjenner sannheten. Også voldelig. Har blant annet endt på legevakten midt på natten og måtte sy 5 sting i armen. Men det var vistnok min skyld. Har også fått sprekt trommhinen fordi han var forbannet fordi jeg ikke ville ha sex. Kunne også true med voldtekt når han var sint. Likte også å stille meg i dårlig lys, spesielt etter at det var slutt. Og når vi kranglet så kunne han ringe og si at jeg var gal og at han trengte hjelp til å komme seg vekk fra meg. Da hadde han gjerne nettopp tatt kvekertak på meg eller gjort andre voldelige ting. Da var jeg gal som kunne si at han hadde gjort noe sånt. Og å krangle eller diskutere med han var som å Stange hodet i veggen, man nådde ikke frem. Alt var min skyld, og jeg var gal osv. Veldig frustrerende. Jeg gikk fra å være en livlig sosial jente til å være innesluttet uten venner. Så veldig skummelt å leve med en sånn person. Anonymkode: 65996...5b0
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #13 Skrevet 9. mai 2017 eksen min hadde psykopatiske trett. Han løy om så og si alt, og hver eneste gang jeg spilte spørsmål ved noe så ble han rasende og snudde det over på meg. Han var også veldig kontrollerende, ikke bare om hva jeg gjorde, men hvordan jeg kledde meg, hvem jeg snakket med, og til og med hvordan jeg gikk. han hadde en kommentar til alt. Hvis jeg sa til han at jeg dro til en venninde så måtte jeg snakke med han på telefonen hele veien dit, legge på når jeg kom fram, også gikk det ti min så ringte han og ba meg alltid sette på høytaller så han fikk snakke med den jeg var hos for å bekrefte at jeg snakket sant. måtte også snakke med han hele veien hjem på telefon. Han snudde familien min, og vennene mine mot meg fordi de ikke likte han. og ikke minst han lagde problemer ut av luften. i det ene sekundet er alt bra og vi var kjempe lykkelige, også plutselig var han drit forbanna, kjeftet, skrek og lagde en helvettes krangler. 6 år etter jeg fikk kastet han på dørstokken og til skogs vet jeg ikke hva halvparten av kranglene gikk ut på, men 100% av de var min feil, i følge han. Anonymkode: a909b...120
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2017 #14 Skrevet 10. mai 2017 Levde ikke sammen med, men var involvert med en god stund. I hans tilfelle tror jeg at det jeg så ikke var medfødt, men at det var en svært skadet personlighet som følge av rusmisbruk. Må først og fremst si at jeg har en rekke gode minner også, og hadde sterke følelser, men de andre sidene som kom frem i blant var ikke til å leve med. Han kunne starte en heftig utskjelling og krangel over noe rart helt ut av det blå (mens vi satt og lo og koste), anklage meg for de styggeste ting, og vri og vende på alt jeg svarte til det ugjenkjennelige. Når jeg gråt og forvirret sa at jeg ikke forsto hvorfor han sa disse tingene og hva han ville, så viste han verken anger eller empati, men sa en gang sa han at motivasjonen hans var å forsøke å skaffe seg makeupsex fra meg (!). Han kunne være svært rosende, varm og få meg til å føle meg virkelig forstått og elsket, og noen dager senere på nedlatende, rolig og skremmende uaffektert vis, systematisk ville kritisere min personlighet for å ( som han sa) vise meg alle områder hvor jeg kunne forbedre meg.... En del løgner og løfter som ikke ble holdt. Sterk karisma og glede over sosial makt, og misbruk av denne (fortalte at han overtalte en venninne til å dumpe kjæresten sin mot et løfte om at det skulle bli ham og henne, og lo etterpå av at venninnen hadde vært så svak som gjorde som han ba om, og av ansiktsuttrykket hun hadde att når hun forsto at hun var lurt) Han hadde faktisk ingen kontrolltendenser som jeg merket, men han fortalte meg en gang at han hadde snakket med mange og funnet ut at ingen av vennene mine likte meg eller var glade i meg, men bare lot som, og at han var den eneste som var ærlig mot meg og glad i meg. Takk og lov for at jeg visste og stolte på at vennene mine var glade i meg, men et snev av usikkerhet for om det kanskje var sant og jeg som var en idiot, satt likevel i lenge. Anonymkode: f045c...7fb
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2017 #15 Skrevet 10. mai 2017 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Levde ikke sammen med, men var involvert med en god stund. I hans tilfelle tror jeg at det jeg så ikke var medfødt, men at det var en svært skadet personlighet som følge av rusmisbruk. Må først og fremst si at jeg har en rekke gode minner også, og hadde sterke følelser, men de andre sidene som kom frem i blant var ikke til å leve med. Han kunne starte en heftig utskjelling og krangel over noe rart helt ut av det blå (mens vi satt og lo og koste), anklage meg for de styggeste ting, og vri og vende på alt jeg svarte til det ugjenkjennelige. Når jeg gråt og forvirret sa at jeg ikke forsto hvorfor han sa disse tingene og hva han ville, så viste han verken anger eller empati, men sa en gang sa han at motivasjonen hans var å forsøke å skaffe seg makeupsex fra meg (!). Han kunne være svært rosende, varm og få meg til å føle meg virkelig forstått og elsket, og noen dager senere på nedlatende, rolig og skremmende uaffektert vis, systematisk ville kritisere min personlighet for å ( som han sa) vise meg alle områder hvor jeg kunne forbedre meg.... En del løgner og løfter som ikke ble holdt. Sterk karisma og glede over sosial makt, og misbruk av denne (fortalte at han overtalte en venninne til å dumpe kjæresten sin mot et løfte om at det skulle bli ham og henne, og lo etterpå av at venninnen hadde vært så svak som gjorde som han ba om, og av ansiktsuttrykket hun hadde att når hun forsto at hun var lurt) Han hadde faktisk ingen kontrolltendenser som jeg merket, men han fortalte meg en gang at han hadde snakket med mange og funnet ut at ingen av vennene mine likte meg eller var glade i meg, men bare lot som, og at han var den eneste som var ærlig mot meg og glad i meg. Takk og lov for at jeg visste og stolte på at vennene mine var glade i meg, men et snev av usikkerhet for om det kanskje var sant og jeg som var en idiot, satt likevel i lenge. Anonymkode: f045c...7fb Det siste oppfattet jeg altså som et forsøk på å få kontroll/ makt over meg og forsøke å fjerne meg fra vennene mine... Anonymkode: f045c...7fb
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2017 #16 Skrevet 10. mai 2017 Han løy om alt og endret forklaring/mening etter hva som tjente ham selv best i enhver situasjon. Intet som gikk galt var hans feil. Alt var min/naboens/familiens/sjefens feil. Mest min. Om kvelden fikk jeg kommentarer og spørsmål på ting jeg hadde gjort i løpet av dagen. "Jeg så deg parkere ved butikken i dag. Herregud jeg ble flau!!!! Det må du øve mer på! Folk ler av deg!" Osv. Han isolerte meg hjemme. Fant alltid på unnskyldninger for at min familie/mine venner ikke kunne komme på besøk. Han kom ofte og refererte at folk han hadde truffet/kjente lo av meg/ikke likte meg/ikke orket å være sammen med meg. Han sa han var flau over meg. Når han ble sint og brølte av meg eller slengte meg i veggen eller slike ting var det min feil. Jeg måtte jo skjønne at det gjorde ham sint om jeg mente noe annet enn ham/spurte om noe han ikke ønsket å svare på osv. Han sa ALDRI unnskyld. Anonymkode: ecd17...d13
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2017 #17 Skrevet 10. mai 2017 Far til mitt barn var fysisk voldelig, og bagatelliserte det etterpå. Til og med på fvk sa han at han var nødt til å slå meg fordi jeg var så dum eller irriterende og så videre. Enormt mye løgner, og bortforklaringer. Hvis jeg konfronterte han med en løgn, kunne han feks si at han ikke hadde ment det sånn, at det var jeg som hadde misforstått. Hadde alltid rett, og klarte ikke å se andres syn noen gang. Alle som ikke mente det samme som han, var håpløse. Lovre gull og grønne skoger, men holdt aldri løfter. For det var jeg som hadde misforstått løftene hans.... Nå mener han at jeg bør gi han en ny sjanse, fordi han har endret seg. Jeg kan ikke se på fortida, sier han, jeg må lytte til det han sier NÅ. Ikke før det fryser i helvete, sier jeg. Anonymkode: 6ac83...20f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå