Jeg tror jeg dør innvendig av dårlig samvittighet...

[Anonym bruker]

Jeg må bare få det ut, sorry for de som ikke orker å høre mer om dette, dere får bare slutte å lese.

Jeg har nå sagt fra klart og tydelig til samboer om at han blir nødt til å flytte. Det vrei seg inni meg da jeg så hvordan han falt sammen og hvor mye smerte han har. Samme hva han har gjort og sagt, så er dette fremdeles en mann med mange gode sider. 

Jeg holdt fast på at jeg ikke klarte å gi slipp på det faktum at han truet med å slå, og at det var en utløsende faktor på min beslutning. Jeg angrer mens jeg snakker på ordene som kommer ut av munnen min, fordi de virker så svake. Jeg føler meg svak. 

Han sa at jeg ikke kunne påberope meg status som offer her, (i hvert fall ikke det eneste) siden hans reaksjon kom fordi JEG hadde vært av og på og fraværende den siste tiden. Da jeg igjen kun maste om husarbeidet så var det nok for han. 

Jeg er så livredd for at jeg gjør noe dumt nå. Redd for at barna skal bli lei seg. Redd for at han skal bli lei seg. Redd for at jeg overdriver. Redd for at jeg tar feil. Redd for så mye. Redd for å såre han.

Jeg føler meg så lost akkurat nå, og så slem. Selv om han gjorde noe dumt da han ble sint, så føler jeg at det er jeg som ødelegger forholdet ved å gjøre det slutt.

For et helvete, jeg vil av.....bort...hjem....langt, langt vekk.

Hjelp meg til å se klart, vær så snill dere.

Anonymkode: c015f...2c2

[Anonym bruker]

Høyrest ut som det er rette vegen du går. Han kan ikkje true med å slå deg, plutselig gjer han alvor av trusslane. Skremmande att han meiner det er din feil att han må true med å slå deg. 

Stol på avgjerdselen din! Lykke til ☺

Anonymkode: 68516...05a

[Anonym bruker]

Men kjære deg, det han forsøker nå er akkurat det din eks gjorde, og det du har sett at denne mannen også prøver på. Han manipulerer deg. Han spiller på følelsene dine. Han fraskriver seg ethvert ansvar i forholdet. Og han prøver å gi deg skylden, han prøver å få deg til å tvile på deg selv, for greier han det, da vil han være inne i varmen igjen, og da kan han fortsette å utnytte deg og manipulere deg og bryte deg enda mer ned slik at han slipper å risikere å bli sparket ut av hotellet sitt igjen.

Det er NÅ du må holde deg sterkt og stole på at du gjør det som er rett! Og du gjør det! Du har vært borti destruktive menn før, nå setter du ned foten på et tidligere tidspunkt, du begynner å få sunnere syn på hva som er riktig og galt i et forhold.

Nei, du overdriver ikke!. Nei, du tar ikke feil! Du gjør DET RETTE!!!

Jeg forstår at det er vondt for deg å se at han har det vondt. Men kjære deg, han er en voksen mann. Du har gitt ham åtte måneder på å lære. Jeg ville trolig ha sparket ham ut etter en måned eller to slik han ga blaffen i deg og forholdet helt fra starten (ja, jeg vet det har vært positive ting også, men på alle praktiske måter viste han deg null samhold eller respekt og han utnyttet deg!). Han er voksen. Han har tydeligvis aldri lært seg hva et forhold skal være for at BEGGE i forholdet skal være godt. Du har bare hatt øyeblikk som har vært gode i dette forholdet. Bortsett fra øyeblikkene så har du blitt mer og mer nedbrutt disse månedene, du har tvilt mer og mer på deg selv, du har funnet deg i mer og mer. Det er ikke slik et forhold skal være! I et forhold skal man vise gjensidig godhet og respekt, man skal støtte hverandre. Du har gjort alt dette for ham, men han har gjort svært lite av dette for deg. Når du gjør opp "regnskapet" i forholdet så vet du at det er forferdelig skjevt. Om du ble i dette forholdet ville du blitt ødelagt! Du har vært så tydelig med denne mannen, at hvis han vil få sitt neste forhold til å fungere, da har han mulighet til å skaffe seg hjelp, ta innover seg hva han vet han har gjort feil i forholdene sine (han sa jo at han har gjort enda mindre i tidligere forhold), han må innse at han utnytter sine partnere. Men DU kan ikke la deg ødelegge av ham, for det er det du blir om du blir med ham. Han må lære av sine feil, og det kan være vondt for ham. Men DU kan ikke la ham ødelegge deg, for da lærer han heller aldri. Du skal ikke en gang si noe om det jeg skriver her, for det er noe han må finne ut av selv. Og det er noe han må gjøre uten en dame i livet sitt.

Han har lærte lite, om noe, i sine tidligere forhold. Du, derimot, du begynner å lære! For du satte ned foten nå. Du har skrevet her mange ganger om ham, for du har helt fra begynnelsen følt at noe var veldig galt i forholdet deres. Nå har du gitt ham en sjanse i åtte måneder, og han "takket" deg for sjansen ved å true med at han kommer til å kline til deg en dag...

Nå må du bare stole på deg selv. Ja, det er nesten alltid vondt når et forhold blir brutt, selv om man er den som slår opp. Men av og til må kortvarig smerte til for at man skal få det bedre. Du vet at du ikke får det godt med denne mannen. Du har skrevet det selv, du er redd for å ta opp ting med ham, usikker på hva han kan komme til å gjøre. Nå viser han sin smerte, og du - som nok er altfor snill og full av omtanke - får vondt av ham. Men hans smerte er ikke ditt ansvar. Han må ta ansvar for sine egne følelser, han må ta ansvar av sin egen oppførsel. Det er HAN som er årsaken til at han nå har det vondt, det er han som har utnyttet deg og vist deg at han ikke bryr seg nok til å respektere deg. At du nå tar ansvar for deg selv og din egen helse og din egen sikkerhet, det er bare akkurat slik du skal gjøre.

Ang. barna dine. Det er bedre at barna dine går gjennom et savn nå, enn at de må se sin mor bli utnyttet og ikke respektert i årevis fremover. Det er bedre at de tar følelsene de nå ev. får når han flytter ut, enn at de må bli skadet i fremtiden av det destruktive forholdet mellom mammaen deres og hennes samboer. De fortjener bedre. De kunne også risikert å bli vitne til fysisk vold. Nå sparer du barna dine for alt dette!

Bare minn deg selv på at det ikke bare var den ene episoden hvor han nesten slo deg som er årsak til bruddet. Årsaken til bruddet er som et svært vannglass som er blitt fylt mer og mer av ham de siste åtte månedene. Han begynte å fylle det glasset fra den dagen han flyttet inn til dere. Episoden hvor han nesten slo deg og truet med at han kommer til å slå deg en gang i fremtiden, det var bare den siste dråpen som fikk glasset til å renne over. Glasset var breddfullt allerede før denne episoden. Glem aldri det!

Stol på deg selv nå, Hi. Du gjør det rette, det er ingen tvil om det! Du gjør det rette for deg selv og for dine barn. Det blir en overgang for dere, det kommer sikkert vonde følelser opp, men dere får det bedre - for hvis du ikke gjør dette så vil du og barna dine garantert få det langt verre i fremtiden.

Stol på deg selv, og søk gjerne hjelp til å bearbeide disse to dårlige forholdene dine og det de har gjort med deg.

Stol på deg selv - du gjør det rette! Vær stolt av deg selv!

Anonymkode: 31d37...d98

[Snella1]

Høres ut som du gjør det rette! Sier som den over her; skremmende (!!) at han skal ha det til at det er din feil at han måtte true med å slå deg!! 

Skremmende holdning fra din mann! Han burde skamme seg veldig. 

 

[Anonym bruker]

Hva med å være fra hverandre et par uker først? Ikke alle mannfolk fortjener å brenne i helvete selvom de gjør/ sier noe dumt. 

Anonymkode: 948b3...554

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men kjære deg, det han forsøker nå er akkurat det din eks gjorde, og det du har sett at denne mannen også prøver på. Han manipulerer deg. Han spiller på følelsene dine. Han fraskriver seg ethvert ansvar i forholdet. Og han prøver å gi deg skylden, han prøver å få deg til å tvile på deg selv, for greier han det, da vil han være inne i varmen igjen, og da kan han fortsette å utnytte deg og manipulere deg og bryte deg enda mer ned slik at han slipper å risikere å bli sparket ut av hotellet sitt igjen.

Det er NÅ du må holde deg sterkt og stole på at du gjør det som er rett! Og du gjør det! Du har vært borti destruktive menn før, nå setter du ned foten på et tidligere tidspunkt, du begynner å få sunnere syn på hva som er riktig og galt i et forhold.

Nei, du overdriver ikke!. Nei, du tar ikke feil! Du gjør DET RETTE!!!

Jeg forstår at det er vondt for deg å se at han har det vondt. Men kjære deg, han er en voksen mann. Du har gitt ham åtte måneder på å lære. Jeg ville trolig ha sparket ham ut etter en måned eller to slik han ga blaffen i deg og forholdet helt fra starten (ja, jeg vet det har vært positive ting også, men på alle praktiske måter viste han deg null samhold eller respekt og han utnyttet deg!). Han er voksen. Han har tydeligvis aldri lært seg hva et forhold skal være for at BEGGE i forholdet skal være godt. Du har bare hatt øyeblikk som har vært gode i dette forholdet. Bortsett fra øyeblikkene så har du blitt mer og mer nedbrutt disse månedene, du har tvilt mer og mer på deg selv, du har funnet deg i mer og mer. Det er ikke slik et forhold skal være! I et forhold skal man vise gjensidig godhet og respekt, man skal støtte hverandre. Du har gjort alt dette for ham, men han har gjort svært lite av dette for deg. Når du gjør opp "regnskapet" i forholdet så vet du at det er forferdelig skjevt. Om du ble i dette forholdet ville du blitt ødelagt! Du har vært så tydelig med denne mannen, at hvis han vil få sitt neste forhold til å fungere, da har han mulighet til å skaffe seg hjelp, ta innover seg hva han vet han har gjort feil i forholdene sine (han sa jo at han har gjort enda mindre i tidligere forhold), han må innse at han utnytter sine partnere. Men DU kan ikke la deg ødelegge av ham, for det er det du blir om du blir med ham. Han må lære av sine feil, og det kan være vondt for ham. Men DU kan ikke la ham ødelegge deg, for da lærer han heller aldri. Du skal ikke en gang si noe om det jeg skriver her, for det er noe han må finne ut av selv. Og det er noe han må gjøre uten en dame i livet sitt.

Han har lærte lite, om noe, i sine tidligere forhold. Du, derimot, du begynner å lære! For du satte ned foten nå. Du har skrevet her mange ganger om ham, for du har helt fra begynnelsen følt at noe var veldig galt i forholdet deres. Nå har du gitt ham en sjanse i åtte måneder, og han "takket" deg for sjansen ved å true med at han kommer til å kline til deg en dag...

Nå må du bare stole på deg selv. Ja, det er nesten alltid vondt når et forhold blir brutt, selv om man er den som slår opp. Men av og til må kortvarig smerte til for at man skal få det bedre. Du vet at du ikke får det godt med denne mannen. Du har skrevet det selv, du er redd for å ta opp ting med ham, usikker på hva han kan komme til å gjøre. Nå viser han sin smerte, og du - som nok er altfor snill og full av omtanke - får vondt av ham. Men hans smerte er ikke ditt ansvar. Han må ta ansvar for sine egne følelser, han må ta ansvar av sin egen oppførsel. Det er HAN som er årsaken til at han nå har det vondt, det er han som har utnyttet deg og vist deg at han ikke bryr seg nok til å respektere deg. At du nå tar ansvar for deg selv og din egen helse og din egen sikkerhet, det er bare akkurat slik du skal gjøre.

Ang. barna dine. Det er bedre at barna dine går gjennom et savn nå, enn at de må se sin mor bli utnyttet og ikke respektert i årevis fremover. Det er bedre at de tar følelsene de nå ev. får når han flytter ut, enn at de må bli skadet i fremtiden av det destruktive forholdet mellom mammaen deres og hennes samboer. De fortjener bedre. De kunne også risikert å bli vitne til fysisk vold. Nå sparer du barna dine for alt dette!

Bare minn deg selv på at det ikke bare var den ene episoden hvor han nesten slo deg som er årsak til bruddet. Årsaken til bruddet er som et svært vannglass som er blitt fylt mer og mer av ham de siste åtte månedene. Han begynte å fylle det glasset fra den dagen han flyttet inn til dere. Episoden hvor han nesten slo deg og truet med at han kommer til å slå deg en gang i fremtiden, det var bare den siste dråpen som fikk glasset til å renne over. Glasset var breddfullt allerede før denne episoden. Glem aldri det!

Stol på deg selv nå, Hi. Du gjør det rette, det er ingen tvil om det! Du gjør det rette for deg selv og for dine barn. Det blir en overgang for dere, det kommer sikkert vonde følelser opp, men dere får det bedre - for hvis du ikke gjør dette så vil du og barna dine garantert få det langt verre i fremtiden.

Stol på deg selv, og søk gjerne hjelp til å bearbeide disse to dårlige forholdene dine og det de har gjort med deg.

Stol på deg selv - du gjør det rette! Vær stolt av deg selv!

Anonymkode: 31d37...d98

Hi

Takk for dette lange og omfattende innlegget og svar på min desperasjon.  Jeg vet du har rett, og jeg vet at uansett så må jeg ut av dette forholdet.  Det er de gode sidene ved forholder som gjør det vanskelig, og også det at man glemmer det som har vært,  det vonde.  Alle småtingene hvor jeg har følt at noe ikke er greit. Men så har jeg også trodd at det kanskje er jeg som er overfølsom ig overreagerer på ting som er uvesentlige. Det har vært så mye rart.

Men det er helt klart at han nå tydelig spiller på mine følelser og at han, stakkars,  må flytte igjen og "starte på nytt". At det er synd på han er en ting, men i realiteten er det synd på oss begge. Det er vondt for oss begge og det er vanskelig å befinne seg i denne situasjonen.  Hadde vært enkelt om han bare kunne dratt i morgen, men han har jo ingen leilighet så det blir vanskelig. 

Jeg får holde ut og prøve å gjøre det beste av situasjonen.  Holde pusten noen uker...og så puste ut igjen.

Anonymkode: c015f...2c2

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Takk for dette lange og omfattende innlegget og svar på min desperasjon.  Jeg vet du har rett, og jeg vet at uansett så må jeg ut av dette forholdet.  Det er de gode sidene ved forholder som gjør det vanskelig, og også det at man glemmer det som har vært,  det vonde.  Alle småtingene hvor jeg har følt at noe ikke er greit. Men så har jeg også trodd at det kanskje er jeg som er overfølsom ig overreagerer på ting som er uvesentlige. Det har vært så mye rart.

Men det er helt klart at han nå tydelig spiller på mine følelser og at han, stakkars,  må flytte igjen og "starte på nytt". At det er synd på han er en ting, men i realiteten er det synd på oss begge. Det er vondt for oss begge og det er vanskelig å befinne seg i denne situasjonen.  Hadde vært enkelt om han bare kunne dratt i morgen, men han har jo ingen leilighet så det blir vanskelig. 

Jeg får holde ut og prøve å gjøre det beste av situasjonen.  Holde pusten noen uker...og så puste ut igjen.

Anonymkode: c015f...2c2

Har du gitt ham beskjed om å flytte skriftlig også nå? Hvis ikke, gjør det for å sikre deg selv.

Og forbered deg på at han kan komme til å forsøke seg på alt mulig de neste ukene. Alt fra å være supersjarmør og hjelpsom (for å få deg til å tvile), eller det motsatte, at han gir blaffen i alt, eller at han blir svært ubehagelig og truende.

Hver eneste gang du tviler på deg selv, minn deg selv på alt som har vært disse åtte månedene, alle de små og store tingene som har gjort deg irritert, frustrert, sint, såret, alle gangene han har sagt han skal gjøre mer og latt være, at han nå truet med å slå deg. Og kanskje aller mest - som de over også kommenterer, at han prøver å få deg til å tro at det er din feil at han truet med å slå. Det betyr nemlig også at hvis han hadde slått deg - eller om han gjør det i fremtiden - da vil han påstå at det også var din feil. Det er bare svært manipulerende menn som holder på slik, eller de med så lite selvinnsikt at det ikke er håp om endring uansett. Han har valgt dette bruddet med sin oppførsel hver eneste dag i åtte måneder - og det er det du må minne deg selv på hver eneste gang du tviler på at du gjør det rette.

 

Anonymkode: 31d37...d98

[Anonym bruker]

Har dere vært hos familieterapaut? Kanskje han trenger å bli henvist til psykolog hvis det er noe han sliter med, ting er somregel ikke bare sort og hvit, det er alltid noe som ligger bak. Nå høres det ut som dette har vært en sak her tidligere, uten at jeg har lest noe av det.

Et godt råd er jo også å bo fra hverandre for en periode, kanskje samtidig med å søke hjelp utenfor.

Og for all del, ikke trekk ungene inn i det enda, si at pappa skal bare bo en annen plass en periode.

Anonymkode: 4bb94...27e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Har dere vært hos familieterapaut? Kanskje han trenger å bli henvist til psykolog hvis det er noe han sliter med, ting er somregel ikke bare sort og hvit, det er alltid noe som ligger bak. Nå høres det ut som dette har vært en sak her tidligere, uten at jeg har lest noe av det.

Et godt råd er jo også å bo fra hverandre for en periode, kanskje samtidig med å søke hjelp utenfor.

Og for all del, ikke trekk ungene inn i det enda, si at pappa skal bare bo en annen plass en periode.

Anonymkode: 4bb94...27e

De har ikke felles barn, har vært samboere i åtte måneder, allerede etter to måneder var Hi så fortvilt over mannen at hun skrev her inne. Etter det har hun forsøkt å få ham til å bidra, men han har valgt å ikke delta i forholdet, bare utnytte henne. Nå løftet han hånden mot henne for å slå og truet med at han kommer til å slå henne en dag - og sier det er hennes skyld.

Om denne mannen har problemer han trenger å ta tak i så må han gjøre det som en singel mann. Hi som har barn kan ikke leve med en slik mann. Hun har også en historie med en tidligere psykisk voldelig mann, så hun må komme seg unna denne som viser samme trekk og nå også truer med fysisk vold. Selv om Hi ikke hadde hatt barn ville det eneste riktige være å komme seg unna denne mannen.

Anonymkode: 31d37...d98

[the amazing spidermamma]

Det store faresignalet her er at han skylder på deg for sin reaksjon. 

Det er ikke du som får ham til å ville slå (pga 'mas' om husarbeid?? Reaksjonen hans er fullstendig ute av proporsjoner). Han alene kontrollerer sine reaksjoner, han kan ikke skylde på deg. 

[the amazing spidermamma]

Kan det være lurt å skrive ned hvorfor du vil gå? I tilfelle du begynner å tvile og trenger noe som hjelper deg å huske? 

[Superdolly]

Okei, så det er din skyld at han måtte true med å slå deg fordi du maste om husarbeid, og nå er det din skyld at han er lei seg fordi du ikke vil være sammen med en mann som truer med å slå deg og derfor er alt din skyld og det er bare synd på ham. 

Tving vekk den dårlige samvittigheten og vær glad du kommer deg unna før du sitter fanget i et voldshelvete. 

[Anonym bruker]

HI

Jeg skriver ned alt til en venninne og selv når det blir veldig vanskelig så minner jeg meg selv på én ting, og det er hva jeg selv ville ha sagt til mine egne døtre hvis de skulle ha fortalt om noe sånt. Det er kun én løsning og det er å avslutte. 

Forholdet var dessverre på vei til å dø ut likevel, men det er like vanskelig å ta en slik beslutning. Det gjør vondt å såre og jeg føler jo at det er jeg som ødelegger liv. Fordi hans reaksjon gikk over og kan glemmes, så kan dessverre ikke min beslutning bare glemmes. Den har konsekvenser for oss begge. 

Han er nok såret og lei seg og slåss med seg selv, med sine følelser og mest sannsynlig med sitt eget sinne akkurat nå. Hans siste trussel (som jeg ikke tok som trussel først og fremst, men som jeg ante kunne være en slags trussel...men hjelpes, nå tolker jeg jo alt dithen også da) - det var at han sa "av erfaring så vet jeg at det kan bli veldig vanskelig og slitsomt å bo sammen etter et brudd, det kan bli skikkelig vanskelig"

Hvorpå jeg bare svarte at det var vel opp til oss hvordan det skulle bli, og at jeg aktet å ikke gjøre dette noe vanskeligere enn det det allerede var. Etter noen minutter måtte jeg få han til å utbrodere det han hadde sagt og spurte om hva han siktet til når han mente at det kom til å bli vanskelig.....han svarte ikke på det.

Regner med at det var en slags trussel det også, med det håp om at jeg tenkte meg om nok en gang og ombestemte meg. 

 

Anonymkode: c015f...2c2

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI

Jeg skriver ned alt til en venninne og selv når det blir veldig vanskelig så minner jeg meg selv på én ting, og det er hva jeg selv ville ha sagt til mine egne døtre hvis de skulle ha fortalt om noe sånt. Det er kun én løsning og det er å avslutte. 

Forholdet var dessverre på vei til å dø ut likevel, men det er like vanskelig å ta en slik beslutning. Det gjør vondt å såre og jeg føler jo at det er jeg som ødelegger liv. Fordi hans reaksjon gikk over og kan glemmes, så kan dessverre ikke min beslutning bare glemmes. Den har konsekvenser for oss begge. 

Han er nok såret og lei seg og slåss med seg selv, med sine følelser og mest sannsynlig med sitt eget sinne akkurat nå. Hans siste trussel (som jeg ikke tok som trussel først og fremst, men som jeg ante kunne være en slags trussel...men hjelpes, nå tolker jeg jo alt dithen også da) - det var at han sa "av erfaring så vet jeg at det kan bli veldig vanskelig og slitsomt å bo sammen etter et brudd, det kan bli skikkelig vanskelig"

Hvorpå jeg bare svarte at det var vel opp til oss hvordan det skulle bli, og at jeg aktet å ikke gjøre dette noe vanskeligere enn det det allerede var. Etter noen minutter måtte jeg få han til å utbrodere det han hadde sagt og spurte om hva han siktet til når han mente at det kom til å bli vanskelig.....han svarte ikke på det.

Regner med at det var en slags trussel det også, med det håp om at jeg tenkte meg om nok en gang og ombestemte meg. 

 

Anonymkode: c015f...2c2

Godt du ser ham så tydelig som du gjør nå, Hi. Om han gjør noe som føler truer din sikkerhet, da kontakter du politiet, ikke nøl med det. Om han hinter slik igjen, da ville jeg sagt at jeg oppfatter det som en trussel og at det er noe jeg ikke finner meg i. Og så ville jeg kontaktet politiet og bedt om hjelp til å få ham ut.

Anonymkode: 31d37...d98

[Gjest Antarctica]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare få det ut, sorry for de som ikke orker å høre mer om dette, dere får bare slutte å lese.

Jeg har nå sagt fra klart og tydelig til samboer om at han blir nødt til å flytte. Det vrei seg inni meg da jeg så hvordan han falt sammen og hvor mye smerte han har. Samme hva han har gjort og sagt, så er dette fremdeles en mann med mange gode sider. 

Jeg holdt fast på at jeg ikke klarte å gi slipp på det faktum at han truet med å slå, og at det var en utløsende faktor på min beslutning. Jeg angrer mens jeg snakker på ordene som kommer ut av munnen min, fordi de virker så svake. Jeg føler meg svak. 

Han sa at jeg ikke kunne påberope meg status som offer her, (i hvert fall ikke det eneste) siden hans reaksjon kom fordi JEG hadde vært av og på og fraværende den siste tiden. Da jeg igjen kun maste om husarbeidet så var det nok for han. 

Jeg er så livredd for at jeg gjør noe dumt nå. Redd for at barna skal bli lei seg. Redd for at han skal bli lei seg. Redd for at jeg overdriver. Redd for at jeg tar feil. Redd for så mye. Redd for å såre han.

Jeg føler meg så lost akkurat nå, og så slem. Selv om han gjorde noe dumt da han ble sint, så føler jeg at det er jeg som ødelegger forholdet ved å gjøre det slutt.

For et helvete, jeg vil av.....bort...hjem....langt, langt vekk.

Hjelp meg til å se klart, vær så snill dere.

Anonymkode: c015f...2c2

Han truer deg - og vil likevel tas på alvor som offer, fordi du ber ham dra lasset som en voksen skal? Hvor skrudd er din virkelighet, egentlig?

Slå opp uttrykket "gaslighting"! 

[Anonym bruker]

Han høres ut som en mann som sliter med å sette ord på følelsene sine. Han har et behov for kontroll, fordi han er redd. Hadde han villet slå, hadde han slått. Ikke truet med å slå. 

Slik jeg leser det behøver du nok ikke å være bekymret, men det vet du jo best selv. 

Anonymkode: 7f746...fc0

[Anonym bruker]

7 timer siden, Pashla skrev:

Han truer deg - og vil likevel tas på alvor som offer, fordi du ber ham dra lasset som en voksen skal? Hvor skrudd er din virkelighet, egentlig?

Slå opp uttrykket "gaslighting"! 

Hi

Jeg vet alt om det uttrykket. Jeg har også skjønt at det er fryktelig vanskelig å befinne seg i en slik situasjon med en person som har altfor mange gode grunner til å få deg til å forandre mening, samtidig som personen spiller på følelser.  

Derfor har jeg skrevet her inne mye i det siste, for jeg med min tilgivelseskraft og evnen til å se det gode i den andre, har store problemer med å holde på en slik beslutning som det er å gå fra noen.

Jeg har en konstant følelse av å ødelegge en annen person, en jeg har hatt store følelser for, og det gjør direkte vondt å gjøre det.

Men av tidligere erfaring og en logisk sans som legger to og to sammen, så er jeg i stand til å forstå at dette ikke greit.

Jeg har prøvd å blokkere for at mitt eget åpne sinn skal få frie tøyler,  jeg holder tilbake og forblir kald når han snakker og forteller. Jeg dømmer hans tale nedenom og hjem mens han snakker, selv om jeg høyt sier at jeg forstår hva han føler.  Det gjør noe med meg som menneske å måtte presse meg til å helet tiden tenke at jeg ikke skal tro på det mennesket som sitter foran meg. Skal jeg dømme den personen basert på min egen virkelighet? Er jeg selv uten skyld i situasjonen ? 

Jeg baserer jo møtt valg, dessverre,  på tidligere erfaringer. Så han blir ikke sett på som eget individ, men en fortsettelse på min fortid. Det som henger igjen av den. 

Så ved å ta en slik beslutning så føler man seg ikke bare skadeskutt av det som har skjedd, men man lurer på om man i det hele tatt kommer til å fly igjen.

Det gjør vondt.

Anonymkode: c015f...2c2

[the amazing spidermamma]

Jeg er en av de som støtter at du går, og jeg har aldri levd i et voldelig forhold. Likevel ser jeg ganske tydelig utifra det du skriver at du gjør rett i å gå. 

Det at du har opplevd noe lignende tidligere gjør at du kjenner igjen noe du ikke vil oppleve en gang til. Men du plasserer ikke noe hos ham som ikke allerede er der. Du har ikke tillagt ham noe han ikke allerede har. Hans oppførsel skyldes ikke din fortid! 

Du har tydeligvis tatt lærdom av tidligere opplevelser og kjenner igjen faresignalene. Dette betyr at du er kommet langt siden sist. 

Jeg heier på deg.

[Anonym bruker]

Helt riktig av deg. Når han etter 8 måneder som samboere truer med å slå, så er dette ikke et godt tegn. Følg magefølelsen din, den stemmer ofte vekdig bra. 

Hilsen ei som har levd 13 år i et voldelig forhold. Og skulle ønske hun hadde fulgt magefølelsen.

Anonymkode: 10136...9a4

[Gjest Antarctica]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Jeg vet alt om det uttrykket. Jeg har også skjønt at det er fryktelig vanskelig å befinne seg i en slik situasjon med en person som har altfor mange gode grunner til å få deg til å forandre mening, samtidig som personen spiller på følelser.  

Derfor har jeg skrevet her inne mye i det siste, for jeg med min tilgivelseskraft og evnen til å se det gode i den andre, har store problemer med å holde på en slik beslutning som det er å gå fra noen.

Jeg har en konstant følelse av å ødelegge en annen person, en jeg har hatt store følelser for, og det gjør direkte vondt å gjøre det.

Men av tidligere erfaring og en logisk sans som legger to og to sammen, så er jeg i stand til å forstå at dette ikke greit.

Jeg har prøvd å blokkere for at mitt eget åpne sinn skal få frie tøyler,  jeg holder tilbake og forblir kald når han snakker og forteller. Jeg dømmer hans tale nedenom og hjem mens han snakker, selv om jeg høyt sier at jeg forstår hva han føler.  Det gjør noe med meg som menneske å måtte presse meg til å helet tiden tenke at jeg ikke skal tro på det mennesket som sitter foran meg. Skal jeg dømme den personen basert på min egen virkelighet? Er jeg selv uten skyld i situasjonen ? 

Jeg baserer jo møtt valg, dessverre,  på tidligere erfaringer. Så han blir ikke sett på som eget individ, men en fortsettelse på min fortid. Det som henger igjen av den. 

Så ved å ta en slik beslutning så føler man seg ikke bare skadeskutt av det som har skjedd, men man lurer på om man i det hele tatt kommer til å fly igjen.

Det gjør vondt.

Anonymkode: c015f...2c2

Ok, så det du forteller er at HAN ødelegger deg mens dere er sammen, men at du går og piner deg selv over at kanskje du ødelegger ham ved å gjøre det slutt!?

Ser du hvor skrudd dette er - hvor skrudd han har klart å gjøre deg? Sett strek, for himmelens skyld.

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Pashla skrev:

Ok, så det du forteller er at HAN ødelegger deg mens dere er sammen, men at du går og piner deg selv over at kanskje du ødelegger ham ved å gjøre det slutt!?

Ser du hvor skrudd dette er - hvor skrudd han har klart å gjøre deg? Sett strek, for himmelens skyld.

Hi

Jeg tror jeg er skrudd sammen sånn, altfor mye empati. Det virker skrudd, jeg ser den. Men det er sånn jeg fungerer. Jeg lærer meg hver dag at det ikke funker å være sånn og at det kun er jeg som lider ved å tenke slik, men det er det jeg virkelig føler inni meg. Sånn var det før han også.

Men nå har vi fått pratet ut i flere timer og vi har blitt enige. Vi har innsett begge at vi ikke har fått det til og at måten vi har oppført oss på har tynt oss begge, uten å spesielt legge skylden over på den andre. På nåværende tidspunkt så har det lite å si hvem som har skyld eller hvem som begynte eller hvor det hele kom fra.

Han skal begynne å se etter et annet sted å bo og vi prøver å leve i respekt for den andre fram til da. For hverandres skyld, men ikke minst for mine barn. 

Nå er det vondt på en annen måte, og jeg føler også en lettelse på at beslutningen er tatt. Han føler det samme. Trist er det uansett for man har jo alltid gode minner som man holder fast på, selv om jeg godt klarer å huske alt som ikke har fungert også. Det er dessverre energitappende samtidig, men det var jo forholdet uansett. 

 

Anonymkode: c015f...2c2

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han høres ut som en mann som sliter med å sette ord på følelsene sine. Han har et behov for kontroll, fordi han er redd. Hadde han villet slå, hadde han slått. Ikke truet med å slå. 

Slik jeg leser det behøver du nok ikke å være bekymret, men det vet du jo best selv. 

Anonymkode: 7f746...fc0

Det er dessverre altfor mange kvinner som har opplevd at fysisk vold først begynte med trusler om fysisk vold.

Og det spiller egentlig ingen rolle, for det å true med at han en dag kommer til å slå henne, det er psykisk vold, og det skal ingen leve med!

 

Anonymkode: 31d37...d98