Sliter med å like tanteungene mine

[Anonym bruker]

I helga var vi på konfirmasjon hos familie et stykke unna, derfor bodde vi sammen med søstera til mannen og hennes familie. Vi har to barn hver, ca samme alder. Barna leker greit med hverandre, men er noen gnissninger. Og jeg greier bare ikke like de to tantebarna... får liksom ikke noen kontakt med dem, og de er så rampete om en skal si det slik.

Det ene barnet kan finne på å bare dytte mine barn så de velter og detter og slår seg. Helt uten videre, og det å vente på tur feks eksisterer ikke for dem. Hvis de førstes tar kontakt med meg eller mannen så sier de ofte noe slikt som: den genseren der var ikke særlig fin, eller du har guttehår (til meg), som regel kommentarer motsatt av komplimenter. Har aldri sett de barna sitte å kose på fanget til foreldrene, og de er heller ikke innim foreldrene for å vise fram noe eller kose litt eller bare si noe slik mine er. Mine kan også henvende seg til sin tante og onkel for å sitte litt på fanget, spørre om å lese en bok eller annet. Slik jeg tenker er litt kos og som er litt at man blir knyttet litt sammen. Det kunne jeg også tenke meg med mine tantebarn, men det skjer ikke. De er likevel helt ukritiske til hvem de går bort til og sier slike ting til, akkurat som de ikke vet hvem de hører sammen med hvis dere forstår.

Plutselig er det en av de som slår seg vrang, hyler og skriker og må sitte alene et sted å rase fra seg. Det blir liksom ikke hyggelig, og mine barn blir frustrerte av å leke med de når de andre barna ikke kan de sosiale kodene. 

Kan det være noe feil med disse barna? Eller er det bare med oss de kræsjer? Mannen har heller ikke noe "forhold" til dem, da de ikke er lett å komme innpå. Vi ser dem ganske ofte, men likevel har vi mye bedre forhold til feks venners barn som vi ikke ser på langt nær så ofte. Vet liksom ikke hva vi skal gjøre for å bedre dette?

Anonymkode: c704e...e9f

[Lagertha]

Stakkars barn 💔Svikt fra foreldrenes side

[Anonym bruker]

De hører dessverre ut som et resultat av fri oppdragelse. Eller omsorgssvikt pga latskap som jeg heller vil kalle det.

Anonymkode: 9c646...91a

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Lagertha skrev:

Stakkars barn 💔Svikt fra foreldrenes side

Ja tror du det kan være det? Litt det vi mistenker og er redd for. Husker jo at når de hadde fått sin første hadde de fått beskjed på helsestasjonen at de måtte snakke med babyen mer, men det syntes de var litt teit for den forstod jo ikke noe likevel. Da hadde ikke vi fått vår første enda, så tenkte ikke så mye over det, men så jo det når vi fikk barn hvor viktig "samtalen" man har med babyene er uasnett hvor små de er. Og det kom jo helt naturlig å skravle med dem. Hva bør vi gjøre da? Ikke noe?

Anonymkode: c704e...e9f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De hører dessverre ut som et resultat av fri oppdragelse. Eller omsorgssvikt pga latskap som jeg heller vil kalle det.

Anonymkode: 9c646...91a

Hmmm... ja... noe vi kan gjøre?

Anonymkode: c704e...e9f

[Nyttårs barn]

Det er noe som sier meg at foreldrene ikke er veldig åpne for råd og veiledning her.

[Anonym bruker]

Det er jo ikke barnas feil, stakkars. Tydelig at de ikke har så god tilknytning til foreldrene og at de heller ikke klarer å knytte seg til andre. I stedet søker de oppmerksomhet på en keitete og uklok måte. MEN; her har du en gylden anledning til å nå inn til dem. Speil følelsene deres og hvis de sier noe stygt til deg, fortell at du blir lei deg, men at du blir veldig glad hvis de spør om dere skal gjøre noe sammen f.eks. Disse barna trenger gode relasjoner, de vet bare ikke hvordan de skal gjøre det. Trist!

Anonymkode: de514...4cd

[Nyttårs barn]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke barnas feil, stakkars. Tydelig at de ikke har så god tilknytning til foreldrene og at de heller ikke klarer å knytte seg til andre. I stedet søker de oppmerksomhet på en keitete og uklok måte. MEN; her har du en gylden anledning til å nå inn til dem. Speil følelsene deres og hvis de sier noe stygt til deg, fortell at du blir lei deg, men at du blir veldig glad hvis de spør om dere skal gjøre noe sammen f.eks. Disse barna trenger gode relasjoner, de vet bare ikke hvordan de skal gjøre det. Trist!

Anonymkode: de514...4cd

Dette var et fint og nyttig svar!