Når andre blander seg inn i dine barns oppdragelse

[Anonym bruker]

Hvordan reagerer du på det? Uansett hva det gjelder. Jeg tenker i hovedsak på at besteforeldrene blander seg. 

Anonymkode: 631d5...553

[Anonym bruker]

Hvem er det barna oppdrar da?

Synes ikke barn bør oppdra jeg da. 

Anonymkode: 0bcc7...222

[Anonym bruker]

Etter gjentatte kommentarer om at " alt" jeg gjør anngående barnet er feil,så valgte jeg å kutte ut kontakten med tanten min.Hun kunne mene ting som at en baby MÅ ha avføring hver dag,å om han ikke har det så måtte jeg gå til lege osv.

Anonymkode: a06c6...2ef

[Anonym bruker]

Det har faktisk aldri skjedd. Har spurt om råd-og fått råd, men ingen innblanding. Lar noen avgjørelser være opp til besteforeldre, feks om å få en is på en hverdag. Da sier jeg at det kan farmor få bestemme i dag ol så de kan få være "de snille". 

Anonymkode: 66b97...e74

[Anonym bruker]

Har ingen problemer med at besteforeldre setter grenser og lager regler hjemme hos dem. Hos oss så er besteforeldrene på mannens side så ettergivende at jeg/vi har vært nødt til å ha veldig klare regler også hos dem, da de ikke setter grenser for noenting. Heldigvis er vi ikke der så ofte, da de bor et stykke unna.

Anonymkode: 66b03...be9

[Anonym bruker]

Vi har likt syn på oppdragelse med våre barns besteforeldre, men jeg tenker at barna må ta skikken dit de kommer. De må innrette seg og lære seg at det er ulike regler på skolen, hos venner, hos mormor og hjemme. 

Nå er det mulig du tenker mer på de som går og kommenterer og kritiserer vår oppdragelse når vi er til stede? Ikke opplevd dette annet enn at situasjoner kan ha ledet til diskusjoner rundt oppdragelse. Altså verdifulle diskusjoner hvor det er rom for å spørre "hvordan ville du ha gjort det?" osv. 

Det var en gang da svigermor skulle passe første barnet vårt. Hun mente smokk var tull, så det trengte ikke barnet hos henne. Barnet var ca ett år og brukte smokk på natt og til dupp. Mannen min fortalte sin mor at enten ble det smokk på overnatting, eller ingen overnatting. Det ble overnatting. 

Anonymkode: 15c96...f2a

[Anonym bruker]

Jeg oppdrar barna mine og har ansvaret for oppdragelsen av de uansett hvor jeg er. Hvis jeg ikke er der et øyeblikk og barna gjør noe galt, så forventer jeg at de slm er nærmest barnet snakker til det. Alle besteforeldre er klar over mine grenser og hva jeg tolererer, og jeg er vel blandt de veldig strenge. Kritiserer de meg for at jeg er for streng med de, så svarer jeg som regel at selv om jeg er streng, så har jeg et godt forhold til alle barna. Jeg oppdrar foreløpig greie barn og ingen av de har vært spesielt i opposisjon enda. I alle fall ikke like ille som deres barn var i samme alder og de gjør det også bra på skolen sammenlignet med deres barn, så noe gjør jeg mer rett enn de.

 

Anonymkode: d85a7...0a9

[Anonym bruker]

Har sjelden opplevd at besteforeldre har sterke meninger om oppdragelsen vi gir barna annet enn at vi er fornstrenge med mat og søtsaker. Jeg har funnet ut at når barna er hos de, så styrer besteforeldre selv, men er jeg med i måltidet er det jeg som bestemmer. 

Opplevde en gang at en fremmed dame blandet seg inn i måten jeg håndterte 3 åringen sitt trassanfall på mens vi var på bussen. Jeg forklarte henne rolig at dette var mitt barn, og at jeg har mine grunner for å gjøre som jeg gjorde. Flere andre på bussen kom til meg etterpå og sa de syntes jeg håndterte situasjonen bra og at jeg fortjente en medalje både for oppdragelse og måten jeg taklet damen på. Situasjonen var ikke spesielt ille altså, og damen var nok av den gamle skolen som mente jeg skulle spenne ungen fast i barnevogna og ignorere ham totalt, evt true med å gå av bussen og nekte ham både matpakke og vannflaske.

Anonymkode: ed5a0...479

[❤lille stjerne❤]

Jeg opplever så og si aldri at andre "blander seg inn" i min oppdragelse. De gangene det skjer at andre snakker til barna mine så synes jeg som regel at det var med god grunn og at det ble gjort på en ok måte. Jeg snakker som regel til dem i tide selv, så andre slipper å føle at de må gripe inn, men noen ganger er det ting jeg går glipp av eller at det passer at en annen sier i fra til barnet og det synes jeg er helt ok. Jeg gjør det samme til andres barn når jeg synes det er behov for det. Det er noe i ordtaket "It takes a village to raise a child".

[Lessismore]

3 minutter siden, ❤lille stjerne❤ skrev:

Jeg opplever så og si aldri at andre "blander seg inn" i min oppdragelse. De gangene det skjer at andre snakker til barna mine så synes jeg som regel at det var med god grunn og at det ble gjort på en ok måte. Jeg snakker som regel til dem i tide selv, så andre slipper å føle at de må gripe inn, men noen ganger er det ting jeg går glipp av eller at det passer at en annen sier i fra til barnet og det synes jeg er helt ok. Jeg gjør det samme til andres barn når jeg synes det er behov for det. Det er noe i ordtaket "It takes a village to raise a child".

Tenkte faktisk akkurat på det samme uttrykket. 

Hadde en mor som her forrige dagen opplevde at min datter kastet stein på hennes sønn. Hun stoppet mitt barn og sa at nei, slik gjør man ikke. Og det er helt ok. Jeg sto 10 meter unna, og rakk ikke frem til min datter før det var for sent, men da ordnet dette mammaen opp. Noen ganger tror jeg faktisk det er bedre at andre "blander seg" inn, for datteren min tok dette virkelig inn, og har ikke kastet stein etter denne episoden. Så je syns det er helt greit at andre sier i fra når det trengs. 

 

[Anonym bruker]

 Det jeg synes er viktig er at man gjør det på en ordentlig måte når man snakker til andres barn. Det jeg tenker at kanskje ofte skjer er man irriterer seg en god stund før man endelig sier i fra til en annens barn. Og når man gjør det så er man såpass irritert på ungen og også på ungens foreldre som ikke griper inn at man kanskje sier fra på en ikke så fin måte og da blir det ikke noe hyggelig. Da er det bedre å ta det med en gang. Jeg sa ifra til en annens barn forleden dag. En gutt som var cirka 4-5 år (ikke en vi kjenner fra før) og min jente (2,5 år) løp og tullet sammen. Det var gøy litt først, men utviklet seg fort til at gutten skulle "ta" min jente og siden han var større og hun ikke kjente han så ble hun redd og sa at han ikke skulle ta henne. Han fortsatte og hun kom da og gjemte seg bak meg. Da sa jeg vennlig, men bestemt til han: "Du, den leken var gøy først, men nå vil ikke jenta bli fanget lenger, så nå er den leken ferdig". Moren var på andre siden av lekeplassen og fikk ikke med seg at det gikk fra gøy til ikke så gøy og da synes jeg det var min jobb å si fra. Gutten tok det helt fint og fant på noe annet å gjøre-

Anonymkode: 06e81...152

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan reagerer du på det? Uansett hva det gjelder. Jeg tenker i hovedsak på at besteforeldrene blander seg. 

Anonymkode: 631d5...553

Jeg tenker at oppdragelsen er mitt og far sitt ansvar, men hos besteforeldrene og andre må barna innrette seg etter deres regler. Innse skjemmer bort barna med tre iser, boller og kaker en helt vanlig dag bryr jeg meg ikke så lenge det ikke er så ofte vi er der. Hver helg hadde vært en annen ting. 

Blander de seg med innetider, legging, smokkebruk eller hva som helst hører jeg ikke på det øret for å si det sånn...

Anonymkode: 21db8...a48

[Anonym bruker]

De fleste av besteforeldrene er helt greie og presser ikke på for sin måte å gjøre tingene på med mindre jeg spør.

Unntaket er svigerfar, som stadig kommer med bastante utsagn og forventer at barna skal oppdras som på 50-tallet. Han kan si ting a la "Barn skal sitte stille i sofaen uten å snakke når de voksne snakker! Det gjelder også hjemme hos Mamma!!!!" - øh nei....? Så lenge man ikke avbryter andre eller roper får både barn og voksne snakke selvom de sitter i sofaen hjemme hos oss. Osv. Heldigvis er svigermor ikke på lag med ham på disse tingene, så hun griper inn om han blir for ille. Selv må jeg iblant anstrenge meg for å være diplomatisk, når han kommer med bastante påstander om hvordan barna skal oppføre seg hjemme hos oss. Jeg tror han selv tror at han hjelper, men jeg synes han er langt over streken når han f eks i barnebursdag hjemme hos oss forsøker å bestemme at barna ikke får gå fra bordet for å leke i hagen men skal sitte stille og høre på de voksne. 

Anonymkode: d8f24...493

[Anonym bruker]

Vi oppfordrer besteforeldre på begge sider og sette egne grenser når barna er hos dem. Hender det kommer noen velmenende utdaterte råd (f.eks skrikekur osv) og da sier vi bare sånn velger vi ikke å gjøre pga det og det. Blir det mer mas jatter vi bare med og gjør det på vår måte. 

Anonymkode: 5279a...3fc

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Vi oppfordrer besteforeldre på begge sider og sette egne grenser når barna er hos dem. Hender det kommer noen velmenende utdaterte råd (f.eks skrikekur osv) og da sier vi bare sånn velger vi ikke å gjøre pga det og det. Blir det mer mas jatter vi bare med og gjør det på vår måte. 

Anonymkode: 5279a...3fc

Kommer også innimellom tanker om f.eks bilsikring da begge besteforeldrepar mener vi er hysteriske som lar barna sitte bakovervendt til de er 4 år. Vi jatter bare og viser til forskning. Svigers kjøpte forovervendt sete til sin bil da eldste var 1 år, det ble til at ungen vår aldri har fått brukt det siden han skal sitte bakover ennå. De får bli så snurte de vil på det, men på sånne ting rikker vi oss ikke av flekken. Heldigvis er mannen også enig der. 

Anonymkode: 5279a...3fc

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

De fleste av besteforeldrene er helt greie og presser ikke på for sin måte å gjøre tingene på med mindre jeg spør.

Unntaket er svigerfar, som stadig kommer med bastante utsagn og forventer at barna skal oppdras som på 50-tallet. Han kan si ting a la "Barn skal sitte stille i sofaen uten å snakke når de voksne snakker! Det gjelder også hjemme hos Mamma!!!!" - øh nei....? Så lenge man ikke avbryter andre eller roper får både barn og voksne snakke selvom de sitter i sofaen hjemme hos oss. Osv. Heldigvis er svigermor ikke på lag med ham på disse tingene, så hun griper inn om han blir for ille. Selv må jeg iblant anstrenge meg for å være diplomatisk, når han kommer med bastante påstander om hvordan barna skal oppføre seg hjemme hos oss. Jeg tror han selv tror at han hjelper, men jeg synes han er langt over streken når han f eks i barnebursdag hjemme hos oss forsøker å bestemme at barna ikke får gå fra bordet for å leke i hagen men skal sitte stille og høre på de voksne. 

Anonymkode: d8f24...493

Hender det at du sier "hjemme hos meg er det vertskapet som bestemmer, og de bestemmer at svigerforeldre ikke har lov å snakke sånn"? 

Anonymkode: 54ac9...ec0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hender det at du sier "hjemme hos meg er det vertskapet som bestemmer, og de bestemmer at svigerforeldre ikke har lov å snakke sånn"? 

Anonymkode: 54ac9...ec0

Nei. Det kunne ikke falde meg inn!

Jeg sier heller noe a la "Jeg synes faktisk at det er en god ide at de får gå fra bordet og leke ute litt. Så kan de få leke en stund mens vi andre prater voksenprat." 

Anonymkode: d8f24...493

[Yellow Brick Road]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hender det at du sier "hjemme hos meg er det vertskapet som bestemmer, og de bestemmer at svigerforeldre ikke har lov å snakke sånn"? 

Anonymkode: 54ac9...ec0

Jeg kunne finne på å svare at "Her hos oss har vi bestemt at det skal være sånn, og sånn blir det". Hadde han ikke gitt seg, hadde han fått beskjed om at at det er vi som bestemmer, så det er ikke noe å diskutetere".  Folk i mitt hus, enten de er svigerforeldre, kongen eller barn, får lov til å mene og til og med til å protestere nå og da, men det er meg som bestemmer, men bruker de ordentlige ord, vil de aldri få beskjed om at det ikke er lov å snakke sånn,

Bortsett fra det må andre gjerne snakke til mine unger om de gjør noe galt.

[Anonym bruker]

Det kommer litt an på hvordan de blander seg. Jeg merker jeg tåler bedre besteforeldre som gir barna lov til for mye og forteller oss at vi er for strenge, enn de som konstant irettesetter og kjefter på barna for småting. Besteforeldre skal jo liksom være koselige.

Men stort sett så holder jeg kjeft med mindre det går altfor langt eller går ut over sikkerheten. Tilbringer ikke for mye tid med de som oppfører seg som om de egentlig ikke tåler barn.

Anonymkode: 03b42...968

[Anonym bruker]

Jeg blir veldig lei meg når familien syns vi som foreldre er veike og ikke kjefter og irrettsetter barnet vårt for småting. Barnet vårt vet godt forskjell på riktig og galt og er meget pliktoppfyllende.  Men vi er og skal være litt runde i kantene. Vi har vært på møte i barnehagen med et team via kommunen. Barnet vårt er veldig høysensitiv og trenger å føle seg trygg. Så fordi vi snakker rolig til barnet istedenfor å kjefte og være superstreng, så er vi ikke gode nok foreldre. Irriterende. Vi ser slekta 5 ganger i året, da lar jeg småting fare. Feks. Vil gå fra bordet før voksne, vil sitte på  fanget, får være litt lenger oppe på kvelden. Få 2 is den ene dagen . 

Anonymkode: c65e2...7bc

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Det kunne ikke falde meg inn!

Jeg sier heller noe a la "Jeg synes faktisk at det er en god ide at de får gå fra bordet og leke ute litt. Så kan de få leke en stund mens vi andre prater voksenprat." 

Anonymkode: d8f24...493

Det kunne fint falle meg inn, i alle fall. Å sitte og rable i vei med sånt prat som den svigerfaren, det er jo utenfor enhver kutyme.

Anonymkode: 54ac9...ec0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir veldig lei meg når familien syns vi som foreldre er veike og ikke kjefter og irrettsetter barnet vårt for småting. Barnet vårt vet godt forskjell på riktig og galt og er meget pliktoppfyllende.  Men vi er og skal være litt runde i kantene. Vi har vært på møte i barnehagen med et team via kommunen. Barnet vårt er veldig høysensitiv og trenger å føle seg trygg. Så fordi vi snakker rolig til barnet istedenfor å kjefte og være superstreng, så er vi ikke gode nok foreldre. Irriterende. Vi ser slekta 5 ganger i året, da lar jeg småting fare. Feks. Vil gå fra bordet før voksne, vil sitte på  fanget, får være litt lenger oppe på kvelden. Få 2 is den ene dagen . 

Anonymkode: c65e2...7bc

Men hvis du velger å slippe alle naturlige og vanlige grenser og rutiner nettopp den dagen dere er på slektstreff, da syns du virkelig du ivaretar det sensitive barnets behov for trygghet...? Du oppnår jo i tillegg bare at de familiemedlemmene får bekreftet sine fordommer, for hver eneste gang de møter barnet ditt, har du allerede bestemt deg for å ikke ha grenser for henne.

Anonymkode: 54ac9...ec0