Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #1 Skrevet 7. mai 2017 For 6 år siden møtte jeg mannen jeg bor sammen med i dag. I begynnelsen (de 2 første årene) var han flink og god med meg- men innimellom følte jeg at noe var rart. Følelsene mine stemte liksom ikke. Jeg var veldig usikker til tider og noen ganger merket jeg at jeg ble småirritert på han da vi snakket i tlf fordi han alltid var så sikker på ting og følte at han tråkket over grensene mine på en eller annen merkelig måte. Han hadde alltid god kontroll på ting. Leil hans var strøken og veldig flott til mann å være. Hadde aldri sett liknende. Men et bonus i mine øyne. Verdiene hans var/er vidunderlige. Får en dame til å falle hvertfall. Jeg har en sønn fra før og det var her verdiene hans slukte meg. De var fantastiske og akkurat slik jeg mener/ føler det bør være. Han fikk møte sønnen min etter 1 år og han var så flink og snill mot gutten min. Jeg begynte å mykne opp og fikk mer følelser for han. I 2013 var vi på ferie i utlandet (februar) og i juni (tror jeg) hadde vi sporadisk kontakt. Det ble mindre og jeg var vel usikker på oss igjen. Han hørte ikke fra seg selv så ofte. I oktober 2013 bestemte vi oss for at det skulle være oss. Den dag i dag vet jeg at han hadde ei annen de mnd i 2013. De dro på utenlandsreiser, båttur, hun var hos han og omvendt. Merker at den er vond da han ikke var ærlig om det! Tiden gikk og han hadde flyttet til hjembygda si. Jeg og gutten min kom etter og gutten min fikk starte i 1 klasse og jeg i ny jobb her. Tok permisjon fra jobben min der vi flyttet fra (1år). Alt var veldig hyggelig, nytt og fint. Merket etterhvert at han ble litt kontrollerende eller hva det var. Om jeg vasket klær måtte han spørre hva jeg vasket det på og hva jeg hadde i maskinen. Om jeg kokte egg til frokost måtte han se hvordan jeg gjorde det og om jeg har kontroll på maten etc. Han er veldig sjelden sur. Heller full kontroll på alt. Han ønsker å se på økonomien min for å hjelpe meg. Han har bestemt at vi ikke skal dele økonomi og jeg trenger ikke vite så mye av hans økonomi. Det er så ofte jeg har spurt han om vi skal ha barn eller om vi skal kjøpe hus sammen eller om jeg kan kjøpe meg inn her. Men alt er usikkert for han. Aldri et klart svar. Han kunne si " vi må se hvordan det går med oss". Føler han egentlig ikke vil noe annet enn å holde meg på gresset og være "fri" ellers. For ca 1,5 år siden fikk han ipad og satt i timesvis hver dag og spilte. Vi andre i huset fikk ikke kontakt med han. Han kunne bli Små irritert om vi pratet til han. Sluttet å lese for sønnen min på sengen. Sluttet å være tilstedet for oss. Virket som om han ikke synes livet med oss var noe lengre. Sexen mellom oss var i ingentingt lengre. Han bare kuttet det ut. Jeg har vært så frustrert SÅ alt for mye. Han sier da når jeg " oppfører" meg sånn dårlig orker han ingenting. Da sier han at han bare trekker seg unna, fordi han orker ikke. Jeg har vært så sint når han har holdt familie bursdager skjult (for hvem gjør noe sånt?) Det har gjort meg så lei meg. Han var ikke hjemme 17mai i fjor- han sa at det året ble han på hytta med familien sin. Sønnen min og jeg var ikke invitert. Alt for lenge nå har jeg vært dypt deprimert. Han er like rolig og ser ut til at han har det bra. Han har sikkert ikke det, men han snakker ikke om følelser, virker så kald og gråter aldri! Jeg syns ikke synd på deg når du gråter sier han. Fordi følelsene hans er borte for meg?? Huff dette ble såååå langt innlegg. Spør meg om mer om du lurer på noe. Det er MYE som jeg ikke har fått srevet ned... Hilsen HI Anonymkode: c59c1...2e2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #2 Skrevet 7. mai 2017 Syns du skal lese det du har skrevet som om det var en venninne - ville du rådet henne til å gå? Hadde aldri orket å leve slik, da lever jeg heller alene. Anonymkode: cd961...057
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #3 Skrevet 7. mai 2017 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Syns du skal lese det du har skrevet som om det var en venninne - ville du rådet henne til å gå? Hadde aldri orket å leve slik, da lever jeg heller alene. Anonymkode: cd961...057 Jeg leste det jeg hadde skrevet og bare "hæ, lever jeg slik" 😨 shit!!! Takk for svar. Hilsen HI Anonymkode: c59c1...2e2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #4 Skrevet 7. mai 2017 Bra du så det selv, etter å ha lest det selv, HI. Nå er neste steg å gjøre noe med det! Om jeg forstår deg rett så hadde du det ganske bra med deg selv før du møtte ham. Nå har du lenge vært dypt deprimert. Når begynte depresjonen din? Da du begynte å bli kontrollert? Da han trakk seg unna? Da han gang på gang bortprioriterte deg og sønnen din fremfor annen familie? Eller en kombinasjon? Jeg tror du vet hva du må gjøre. Hva tenker du å gjøre nå? Anonymkode: c1071...a93
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #5 Skrevet 7. mai 2017 Leste svar i et innlegg en gang. Det spiller ingen rolle om mannen er psykopat eller ikke. For det er så mange som må ha bekreftet det før de går. Det som spiller en rolle er at ting ikke er greit. Å da spiller ikke selve diagnosen noen rolle, men relasjonen Anonymkode: 74afe...eed
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #6 Skrevet 7. mai 2017 55 minutter siden, Anonym bruker skrev: Bra du så det selv, etter å ha lest det selv, HI. Nå er neste steg å gjøre noe med det! Om jeg forstår deg rett så hadde du det ganske bra med deg selv før du møtte ham. Nå har du lenge vært dypt deprimert. Når begynte depresjonen din? Da du begynte å bli kontrollert? Da han trakk seg unna? Da han gang på gang bortprioriterte deg og sønnen din fremfor annen familie? Eller en kombinasjon? Jeg tror du vet hva du må gjøre. Hva tenker du å gjøre nå? Anonymkode: c1071...a93 Ble litt paff her nå.... Det er som du har vært flue på veggen her jo😨. Ja, jeg er skikkelig deppa og frustrert!!! Var den Gla'jenta før. Depresjonen/ nedstemtheten startet vel for ca 1,5- 2 år siden. Han startet å trekke seg unna da jeg begynte å si i fra og "kontroll- greiene" hans begynte kort tid etter vi flyttet sammen. Har alt for lenge hatt magefølelse på at han ikke forteller alt. Holder ting for seg selv. Holder ting skjult. Jeg får greie på det og blir ufattelig såra. Da når jeg konfronterer han med det- trekker han seg unna. Jeg og sønnen min flytter og samboeren min er nå på topp. Han smiler, ler og tuller og tøyser med sønnen min som han gjorde tidligere..???? Hvorfor har han ikke gjort det i forholdet?? Han vet sikkert hvor vondt det gjør for meg å se han være superglad nå. Han snakker ikke med meg, ser ikke på meg etc.... Herlig fyr! Så ja- vi SKAL ut. Mor MÅ ha det godt! Anonymkode: c59c1...2e2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #7 Skrevet 7. mai 2017 25 minutter siden, Anonym bruker skrev: Leste svar i et innlegg en gang. Det spiller ingen rolle om mannen er psykopat eller ikke. For det er så mange som må ha bekreftet det før de går. Det som spiller en rolle er at ting ikke er greit. Å da spiller ikke selve diagnosen noen rolle, men relasjonen Anonymkode: 74afe...eed Det du skriver er så riktig! Helt enig. Hl Anonymkode: c59c1...2e2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #8 Skrevet 7. mai 2017 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ble litt paff her nå.... Det er som du har vært flue på veggen her jo😨. Ja, jeg er skikkelig deppa og frustrert!!! Var den Gla'jenta før. Depresjonen/ nedstemtheten startet vel for ca 1,5- 2 år siden. Han startet å trekke seg unna da jeg begynte å si i fra og "kontroll- greiene" hans begynte kort tid etter vi flyttet sammen. Har alt for lenge hatt magefølelse på at han ikke forteller alt. Holder ting for seg selv. Holder ting skjult. Jeg får greie på det og blir ufattelig såra. Da når jeg konfronterer han med det- trekker han seg unna. Jeg og sønnen min flytter og samboeren min er nå på topp. Han smiler, ler og tuller og tøyser med sønnen min som han gjorde tidligere..???? Hvorfor har han ikke gjort det i forholdet?? Han vet sikkert hvor vondt det gjør for meg å se han være superglad nå. Han snakker ikke med meg, ser ikke på meg etc.... Herlig fyr! Så ja- vi SKAL ut. Mor MÅ ha det godt! Anonymkode: c59c1...2e2 Bra du kommer deg ut!!! Det han gjør nå er jo enda styggere, han manipulerer din sønn for å prøve å kontrollere deg. Han forstår at han ikke lenger har taket på deg, da smisker han med sønnen din, for å "vise" deg hva du liksom tar fra sønnen din, kan du du virkelig ta fra sønnen din dette osv. Men du vet jo at den han viser nå ikke er den han vil vise hvis du hadde fortsatt å bo med ham. Om han ikke interesserte seg for sønnen din mens dere bodde sammen, da kommer han ikke til å snu om selv om han nå når bruddet er et faktum viser godsiden sin. Han virker veldig manipulerende. Lykke til videre - tenker den depresjonen din også forsvinner når du får kommet deg bort fra ham og bearbeidet ting litt. Må bli en befrielse å slippe å bo med ham. Anonymkode: c1071...a93
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #9 Skrevet 7. mai 2017 HI, den mannen er sjuk i huet. Å være så kontrollerende innebærer at man overhodet ikke bør gå inn i en intim relasjon med andre mennesker. Anonymkode: 7464b...314
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #10 Skrevet 7. mai 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Bra du kommer deg ut!!! Det han gjør nå er jo enda styggere, han manipulerer din sønn for å prøve å kontrollere deg. Han forstår at han ikke lenger har taket på deg, da smisker han med sønnen din, for å "vise" deg hva du liksom tar fra sønnen din, kan du du virkelig ta fra sønnen din dette osv. Men du vet jo at den han viser nå ikke er den han vil vise hvis du hadde fortsatt å bo med ham. Om han ikke interesserte seg for sønnen din mens dere bodde sammen, da kommer han ikke til å snu om selv om han nå når bruddet er et faktum viser godsiden sin. Han virker veldig manipulerende. Lykke til videre - tenker den depresjonen din også forsvinner når du får kommet deg bort fra ham og bearbeidet ting litt. Må bli en befrielse å slippe å bo med ham. Anonymkode: c1071...a93 Tusen takk for svar! Setter virkelig pris på det du skriver. Godt sagt -det at han nå forstår at han ikke har taket på meg. Det har han ikke. Men fyflate han klarer å ødelegge meg emosjonelt. Når jeg ikke har han rundt meg merker jeg sakte men sikkert at jeg gleder meg over livet igjen.. HI Anonymkode: c59c1...2e2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #11 Skrevet 7. mai 2017 45 minutter siden, Anonym bruker skrev: HI, den mannen er sjuk i huet. Å være så kontrollerende innebærer at man overhodet ikke bør gå inn i en intim relasjon med andre mennesker. Anonymkode: 7464b...314 Skummelt å se at andre reagerer slik. Jeg er rett og slett i et sykt usunt forhold. Hjelpes! Drar så fort jeg får leil jeg kan leie til jeg får kjøpt... Takk for svar!!! HI Anonymkode: c59c1...2e2
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2017 #12 Skrevet 7. mai 2017 Hvordan går det HI? Anonymkode: 4092d...475
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2017 #13 Skrevet 9. mai 2017 På Sunday, May 07, 2017 den 23.24, Anonym bruker skrev: Hvordan går det HI? Anonymkode: 4092d...475 Hei. Takk for at du spør. I dag var jeg på visning igjen. Superkoselig leil. Nær jobb og alt. Jeg er virkelig klar for å flytte ut. Samboeren og jeg snakker ikke og det er bare trist. Klarer ikke smile etc. Så det er ganske dødt altså . Fikk vite av en kompis/ bekjent at hadde likt meg alle de årene vi har kjent hverandre😂 Herregud hva er oddsen liksom😂 Aldri tenkt tanken at HAN liker meg på DEN måten. Hilsen HI Anonymkode: c59c1...2e2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå