Dilemma

[Anonym bruker]

Jeg er i tvil om vi har noen fremtid. Han har det bra, jeg har det ok. Jeg får det ikke bra fordi jeg hele tiden må svelge kameler og fordi han ikke tar sikkerhet på alvor. Dette plager meg veldig. Vi har prøvd parterapi og jeg prøver å snakke direkte til ham om hva som plager meg. Sistnevnte ender som regel opp i en monolog hvor jeg forteller til halvinteresserte ører. Innerst inne vil jeg alt skal fungere som det gjorde før barn, men tiden viser mer og mer at egne behov og ønsker kommer først. Dette gjelder svært mange områder. Deltakelse i hjemmet, sikkerhet for barna, egne interesser og evnen til å si nei til både barn og venner bl.a. En del av meg nå skriker etter å være alene, men samtidig tør jeg ikke fordi jeg er redd for hva som kan skje med barna. Vi skal i parterapi på nytt til sommeren, men hva om det ikke fungerer nå heller? Hva gjør man? Kjernefamilien er viktig for meg, vi er begge enige om at småbarnstilværelsen er unntakstilstand, og tidvis er det bare "å komme gjennom" som gjelder for oss begge. Men at tilværelsen nå er unntakstilstand er svært ulikt definert for oss. Han vil hvile, spille, trene og slappe av og bryr seg ikke om rot, skitt eller å få gjort noe. Jeg trenger overhodet ikke et bloggerhjem, men mener likevel det kan se rent og ryddig ut. Man kan rydde litt før man setter seg og sitter der til man blir så trøtt at man ikke orker likevel. En gang innimellom at man ikke orker er ok, men nesten hver dag? Hva gjør man i en slik situasjon? Begge vil ha det til å fungere, men det føles så håpløst når man føler man drar lasset alene. Noen tanker?

Blir nok gjenkjent nå, men det får bare være.

Anonymkode: 9c122...367

[Anonym bruker]

Haha, det der kunne likså godt ha vært hos oss. Han vil i tillegg gifte seg med meg, noe jeg sa ja til for flere år siden, men mens han planlegger ekteskap vurderer jeg om jeg kan fortsette i forholdet.

For meg handler det ikke om at vi er litt forskjellig, men det handler om at han ikke bryr seg om noen andre i forhold til hva som er viktig. Han vasker ALDRI huset f.eks. Det kan ha gått en mnd og han vasker ikke huset, men velger heller å sitte ute å "mekke".

Jeg blir rasende! Det går ikke, han smører ikke ungene inn i solkrem, det flyter av rot i huset, det ser skittent og ekkelt ut over absolutt alt i hele huset, han passer ikke på at ungene dusjer, han har til og med sluttet å pusse over tenna til en førsteklassingen.. Jeg får lyst å hive han på ræva ut! *argh*

Mange bekker små blir desverre stor å, og blir så sint over at jeg enda er avhengig av han et år til. Etter et år så kommer jeg til å hive han ut. E begynner ikke bare å mislike han, jeg begynner å avsky han. Han på sin side bryr seg ikke. Det er som å snakke til en vegg, og han skjønner tydeligvis ikke konsekvensene...

Anonymkode: 38b94...452

[Anonym bruker]

Du er nok ikke så gjenkjennbar hi. 😉 det er flere slike familier der ute, blant annet min. Samboer klager mye over at det er rotete her, men gjør ikke noe for det selv. Slenger seg på sofaen og prater om hvor ille vi har det hjemme og at vi virkelig må gjøre noe snart. Han har støvsuget 1 gang i år, og det var i går før vi fikk gjester. Ellers har han aldri vasket gulvet og rydder bare om han må. Allikevel klager han på hvordan ting er. Når det gjelder barna kan han ikke gjøre noe uten at jeg har vært med og vist først hvordan det skal gjøres. Han har badet de 1 gang mens jeg var med. Og det var så tungvint at han aldri har gjort det siden.... også her kan han finne på å klage på at de er møkkete og trenger en dusj eller bad, men om jeg ikke gjør noe med det så er det ikke så nøye allikevel. Ja, hva gjør man egentlig med slike gutter som ikke bryr seg? Men som man alikevel er avhengig av?

Anonymkode: 8ea42...93d

[Anonym bruker]

Den som visste.. Her er han god på å ta med ungene, men ikke til å sette grenser. Han lærer dem hvordan bruke utstyr for voksne slik at ungene, om dem får tak i det på egenhånd, kan utsette seg selv og andre for livsfare. Ikke bryr han seg med å rydde bort slikt utstyr heller. Han gjør minimalt i hjemmet, selv om jeg spør direkte om han kan hjelpe til. Han spiller hvert ledige av hans sekunder. Han har ingen problemer med å spille i stua mens jeg gjør husarbeid i flere timer. Om jeg sier at nå er alt ferdig så han kan vaske gulvene, nei da skal han på trening. For få dager siden ba jeg ham henge opp sin egen dress. Da hadde den ligget i en haug i stua i et døgn etter han hadde brukt den. Sa til ham at han måtte henge den opp før ha la seg fordi forrige gang han brukte den lå den i 3 uker med stadige påminnelser før jeg gjorde det selv. Da ble han grinete og sa han skulle legge seg straks. Den kunne vente, men det skulle ikke ta like lang tid som sist. Sier til ham at nå har jeg holdt på hele kvelden mens han har hatt egentid, vært ute, og da satt han og spilte, han burde da klare å henge opp sine egne klær?! Visa var at jeg holdt på enda en god halvtime og var likevel i seng før ham. Dressen lå i samme haugen morgenen etter.

Finner meg egentlig ikke i det, men gjør jo det likevel siden jeg ikke forlater ham. Nærhet føles helt fjernt og jeg går rundt med en evig irritasjon. Han på sin side mener at om han fikk mer nærhet og sex, da vil han også gjøre mer. Det har jeg prøvd, uten hell. Ser ikke helt hvordan dette kan løse seg uten brudd, men det sitter veldig langt inne. Sier man ordene er det vel ingen vei tilbake? 

Anonymkode: 9c122...367

[Anonym bruker]

Jeg hadde kasta dressen i søpla!! Kjenner jeg blir sur av å lese, barnslige drittunger av noen menn..hadde ikke holdt ut 1 døgn engang

Anonymkode: 45aa8...13e

[Anonym bruker]

Gjør pinen kort og avslutt.

Anonymkode: d58bc...d3e

[Anonym bruker]

Eller skaff vaskehjelp så blir det ikke så mye og irritere seg over.

Anonymkode: c2039...cd1

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket å leve livet som gratis tjener/slave for mannen. Men dere velger det jo selv siden det ikke får noen konsekvenser for mennene deres å fortsette som før. De lukker ørene for maset, for det er enklere enn å faktisk gjøre noe selv. Og hvorfor skal de egentlig gjøre noe - de har jo dere damer som gjøre det for dem om de ikke gjør det selv.

Send dem tilbake til mor til oppdraging, eller la dem bli single og få kjenne på det. Wild guess, enten skaffer de seg da rask ny tjener, eller de blir plutselig svært så kapable til å gjøre husarbeid hos seg selv, for de vil jo ikke være kjent av å bo i en svinesti...

Anonymkode: 23805...71e