Det er noe "ved meg" ingen liker

[Anonym bruker]

Unntaket er nær familie. Men øvrig familie utestenger meg ofte. F.eks fra sosiale sammenkomster. Jeg blir aldri lagt til på Facebook, selv om jeg har snakket like mye med personen som øvrige andre, som blir lagt til på Facebook. Av dem.

Jeg får aldri bursdagsgratulasjoner på Facebook. 

Hvis jeg er med en venninne og handler i butikken, så sier den ansatte i kassa hei til henne, og smiler og er blid. Men ikke til meg. Jeg får bare et surt blikk. Det har skjedd så mange ganger! Har ikke tenkt på det engang, før jeg har vært med andre og sett forskjellsbehandlingen. Da husker jeg at akkurat sånn var det jo sist gang også. 

Det er noe "ved meg", jeg vet ikke om jeg er direkte stygg. Ser kanskje ut som en jævla drittkjerring? Vet ikke. Er det noe folk kan "lukte", f.eks sosial angst eller usikkerhet? Jeg må se så lite innbydende ut.. dette gjentar seg i alle sosiale sammenkomster og ved nye bekjentskaper. Jeg dusjer og vasker håret regelmessig, pusser tennene 2x daglig. Går i rent tøy. Er høflig og vennlig mot de jeg møter og snakker med. Men det er noe "ved meg", og jeg aner ikke hva det kan være - det eneste jeg skjønner er at det plager meg og er sårende. 

Er det noen som har en sjekkliste for eksempel? Så kanskje jeg finner ut noe om meg selv, hvorfor jeg er så motbydelig for andre. Hvorfor jeg ikke fortjener et "hei", en gratulasjon eller innbydelse til noe mine søsken og venner får. Jeg tror jeg har endel selvinnsikt, så det forbauser meg at jeg ikke ser en årsak til dette. Derfor trenger jeg noen tips.. hva bør jeg gå over med meg selv og sjekke i forhold til sosiale relasjoner? Det kan fort være min egen oppførsel.. kanskje jeg ser sur ut.. kanskje jeg ER stygg.. Kanskje jeg oser usikkerhet og gjør andre usikre.. Men noen som har tips?

Hvilke mennesker ville du behandlet på denne måten ? Håper på hyggelige svar 

Anonymkode: eb7c2...26b

[sug lut]

Jeg ville nok ikke behandlet noen på den måten. Men det slår meg at det nærmeste ville være folk som jeg føler avviser all kontakt, som er helt lukket og uresponderende (jeg prater i utgangspunktet med gud og hvermann, kjente og ukjente, men noen er som å prate med veggen) og det høres ikke ut som du er slik - hva tenker du selv? Er du en som selv smiler og sier blidt hei eller venter du på motparten?

Men når jeg oppfatter at noen er veldig lukket/avvisende til den der enkle kontakten som smører hjulene gir jeg sjelden opp om det er folk jeg møter jevnlig, vanligvis har jeg da heller et prosjekt gående en god stund med å FÅ kontakt (nabodama som er sureste mennesket på jord har nå blitt blid mot meg, i det minste, og velger meg ut som dugnadspartner til og med, men det har tatt noen år, hun er fast innstilt på "klagesang", men jeg klarer å få henne til å le og det ser jeg på som en seier).

 

[sug lut]

Forresten vet jeg om meg selv at jeg har det som på utenlandsk så lekkert heter "resting bitch face", dvs jeg ser avvisende, irritert, mutt og sint ut i min helt naturlig avslappete tilstand. I enkelte situasjoner er det derfor viktig for meg å sørge for å motvirke akurat det med mer positiv og ikke-avvisende mimikk. Kan det kanskje gjelde deg også?

[Anonym bruker]

Når det også gjelder ukjente, må det være noe med fremtoningen din. At du ser ut som du er avvisende og sur. Og at det lyser negativitet rundt deg. Og det har ikke noe med utseende ditt å gjøre direkte men hvordan du altså fremstår.

Anonymkode: d37b9...0af

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en som blir behandlet slik også. Men hun ser virkelig sur ut hele tiden! Hun har ingen utstråling.

Utseendemessig er hun nok mindre pen, kraftig underbitt og øyne som sitter veldig dypt i hodet. Skambleket hår osv.. Utseende skal jo i utgangspunktet ikke ha noe å si da. Men om du utstråler surhet, osv så skremmer du nok folk bort fra deg.

Smil og vær glad!! Mitt beste tips ☺

Anonymkode: aff8f...50a

[Nyttårs barn]

Hvis du har god kontakt med søsknene dine så spør dem? Har du en god venninne så spør.

Tipper du har blitt avvist så mange ganger at du ubevist forventer det og så blir det selvoppfyllende.

[Anonym bruker]

Når venninnen min og jeg henger sammen ute, snakker alltid "alle " med meg. I butikker osv blir jeg stående og skravle med de bak disken feks.  Venninnen min er pen , men hun er ikke interessert i å snakke med folk. Hun har ikke angst, hun er bare ikke interessert. Hun ser litt sur og snerpete ut 😅 mens jeg er mere i møtekommende og blid. Jeg har slitt med angst og depresjoner før, da snakket jeg aldri med noen, og ingen med meg heller. Så kanskje du kan øve deg på det? Prøve å smile mer feks? Ta det derfra 😊❤

Anonymkode: b03f5...42d

[Anonym bruker]

Jeg er liten og tjukk og alltid blid, alle prater med meg. Og jeg har stor vennegjeng selvom kroppen min ikke er fin  men jeg tar også endel initativ selv

Anonymkode: 446c4...c8c

[Anonym bruker]

Det kan være at du ser sur/avvisende ut når ansiktet ditt er slapt/hviler... ? Har selv et sånt ansikt  Men etter å ha jobbet i forskjellige butikker i flere år, har jeg trent litt på fremtoningen min. Smiler så jeg får kjeve vondt, he he.

En annen ting kan være dersom du unngår blikk kontakt i møte med mennesker. Du høres som en person med noe lav selvtillit og ikke uvanlig da at du kanskje fremstår som unnvikende?

Har møtt en del både kunder og andre som unngår å se meg i ansiktet ved første møte... Forknytt kroppsspråk og ikke blikk kontakt, da lar jeg "dem være i fred" hvis du skjønner?For det virker jo da som om jeg gjør at dem føler ubehag.

De fleste voksne lar ikke vær å hilse fordi noen er mindre "pen" eller ikke går i siste mote. Er nok noe med kjemien, kroppsspråk og blikket som har noe å si

 

Anonymkode: ca038...ad9

[Anonym bruker]

Enig med de som vektlegger at du burde smile  

I stedet for å finne ut noe du må ENDRE med deg selv prøv heller å finn noe positivt du kan prøve, som f.eks å smile  mer  

Lykke til!

Anonymkode: f9d2f...77b

[MerraSomGår]

Jeg husker for hadde en medstudent som så helt "død" ut i ansiktet. Likblek og mimikkløs. Smilte sjeldent med øynene. Henne hadde aldri snakket med med mindre jeg var beordret til det. 

Enig med de andre, du ser kanskje ukontaktbar ut. Smil mer! :))

[Løvetanner]

Når du ser på TV så kan du øve deg på å se i øynene på de som er på skjermen. For å øve deg på å søke blikkontakt. Og så kan du smile og "snakke til" dem, så får du øvd deg på deg også.

 

Lykke til, - jeg er overbevist om at du er verd å være sammen med

[Anonym bruker]

Mange tipser omkring det med blikk. Husk at blikkontakt har noen uskrevne regler. Møt blikket, hils - men ikke gjør så folk føler seg "naglet" av blikket ditt. Det er vanligvis den som lytter, som ser på den andre, mens når man selv snakker, kan man la øynene vandre litt til og fra. 

Anonymkode: 9029a...fdd

[Anonym bruker]

Har du ADHD?

Anonymkode: 52d48...4f6

[oslofrk]

Dette er et interessant fenomen! Tar du selv kontakt?

Jeg er selv en smiler. Det tok noen år før jeg skjønte at ikke alle søker blikkontakt, smiler, slår ann en spøk, eller bare er oppmerksom og blid. Jeg får nesten uten unntak god service, vennlighet og hjelpsomhet i retur. En sjelden gang om jeg har en ordentlig dårlig dag og bevisst ikke søker blikk eller smil, merker jeg hvor mye mindre positive (nonverbale) tilbakemeldinger jeg får. Jeg mener ikke at du skal jodle rundt som Polyanna, men hvis du venner deg til å smile og møte verden med interesse øker oddsen for at den møter deg på samme vis. 

Lykke til! 

[Anonym bruker]

Så leit at du opplever det du opplever HI! Jeg skjønner at det må være utrolig sårende🙁Nå har jeg jo ikke møtt deg (antar jeg), men jeg kan gjenkjenne noen trekk hos andre som kan minne litt om det du beskriver. Felles for alle disse er at de smiler lite, har lite glød og karisma og mangler litt det der ekstra glimtet i øyet. Nå vet jeg absolutt ikke om dette gjelder for deg! Men de jeg kjenner som er slik blir ofte oversett,"glemt" og bortprioritert. Ikke fordi de er slemme,ekle eller har dårlig hygiene. De blir rett og slett litt kjedelige og slitsomme å omgås. 

Hun ene var en slik type person som folk nærmest "mistet" energi av å være rundt. (Hun ble dessverre også kalt "energisuger'n🙈) Hun vaaaar sååå kjedelig! Snakket i en lav monoton stemme, sa aldri noe særlig interesse, smilte aldri eller virket interessert tilbake. Jeg liker folk og forsøkte å snakke med henne flere ganger, men også jeg ga raskt opp. Jeg ble helt utslitt av å forsøke å holde samtalen gående. 

 

Jeg ville spurt noen jeg kjenner godt og som jeg stoler på om de kunne ha noe forklaring på det du opplever. Håper det løser seg for deg! Klem❤️

Anonymkode: 874a6...720