Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #1 Skrevet 5. mai 2017 Hei! Jeg er ny her inne, så dere får bære over med meg om noe blir feil her.... Jeg må bare høre med dere om dere har noen råd å gi meg... Det gjelder min datter på 17 år. Hun har ikke en eneste venn å "henge med" etter skoletid. På skolen går det greit, både sosialt og faglig, men hun TØR ikke spørre noen om de skal finne på noe. Dette resulterer i at hun er sammen med oss foreldre hele tiden. Hver eneste kveld, hver eneste uke, helg, ferier.... Det er så sårt å være vitne til! Jeg foreslår å sende en felles Snap eller mld til de i klassen, men hun blir bare irritert på meg. Tror nok hun blir mest oppgitt og lei seg, men det kommer til uttrykk i frustrasjon... Det har ikke alltid vært slik. Det startet for et par år siden på ungdomsskolen hvor hun opplevde mobbing fra sin - til da - aller beste venn. Hun er livredd for å bli såret igjen, før det var så forferdelig vondt. Når hun blir med oss på sosiale tilstelninger bidrar hun ikke i samtaler eller tør å ta plass. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om alle konsekvenser dette gir i livet hennes, og vårt, men nå lurer jeg først og fremst på om det finnes andre der ute med lignende erfaringer? Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe henne, og det river i mammahjertet mitt💔 Takknemlig for svar. Anonymkode: 46c47...c6e
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #2 Skrevet 5. mai 2017 Så sårt for henne og vanskelig for dere! Har hun noen fritidsinteresser? Anonymkode: 5acdc...8a7
Tigermor1 Skrevet 5. mai 2017 #3 Skrevet 5. mai 2017 Det er enormt vanskelig... Hun trener på helsestudio. Ikke letteste stedet å ta eller få kontakt....
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #4 Skrevet 5. mai 2017 Tja, her må hun jo ta tak i seg selv. Ettersom man lever vil man oppleve å bli såret, men dersom man ikke tør å leve så får man ikke mye til liv. Hun må ta litt sjanser! Hva med en ny omgangskrets? Er det noe som interesserer henne? Hva med politikk (ungdomslag), Natur og ungdom, Røde kors ungdom, osv? Man blir kjent med masse nye mennesker, får reise litt rundt om i landet og møter ungdommer med samme interesse som en selv. Dersom hun tør å åpne seg litt så kan hun få masse nye venner og dermed kanskje klare å ta kontakt med sin gamle vennegjeng på fritiden? Anonymkode: 11e1b...a51
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #5 Skrevet 5. mai 2017 Jeg er helt enig med deg - men det er akkurat det som er problemet. Hun tør ikke åpne seg. Hun begynte på ny skole for å skifte miljø, utfordrende for henne - men har gått greit. Med "greit" mener jeg at hun er sammen med folk i skoletiden, men det virker overflatisk. Jeg prøver å oppmuntre henne til å dele mer - altså av tanker og slikt, noe hun påstår at hun gjør. Hun har ikke interesse for politikk eller slikt... Har tenkt tanken selv - og foreslått det, men det er ikke noe hun ønsker. Jeg har sagt Til henne at hun må utenfor komfortsonen sin - helst daglig - men det skjer ikke noe. Jeg må mase, og vi begynner å krangle🤔Vanskelig å bare sitte å se på at ungdomsårene hennes tilbringes med oss foreldre - hjemme... Anonymkode: 46c47...c6e
Tigermor1 Skrevet 5. mai 2017 #6 Skrevet 5. mai 2017 Oi. Det var noe som skjedde over her😂😂det var ment som svar fra meg da.. .
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #7 Skrevet 5. mai 2017 Dette er akkurat som å lese om stedatteren min, som blir 15 år i år. Hun er midt i dette med å bli sviktet av sin eneste venn akkurat nå. Hun har ingen å være sammen med og jeg ser at hun trekker seg unna sine søsken og mine barn også. Hun tør ikke ta noe plass og har kjempevanskeligheter med å si noe som helst av hva hun selv ønsker. Jeg aner ikke hvordan jeg skal hjelpe henne. Å si at hun må åpne seg mer, snakke med de andre på skolen etc tror jeg bare gjør vondt verre. Da blir utilstrekkeligheten så tydelig. Anonymkode: 02fe9...3a0
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #8 Skrevet 5. mai 2017 12 minutter siden, Anonym bruker skrev: Uff...leit når de har det sånn.... Aner ikke hvor mye jeg skal mase/ikke mase, pushe/ikke pushe.... Hun vil så gjerne få det til, men jeg opplever at hun liksom er "ute av trening " og at hun blir litt keitete og veldig usikker i sosiale sammenhenger. Vondt og vanskelig. Anonymkode: 02fe9...3a0 Oi. Det var noe som skjedde over her😂😂det var ment som svar fra meg da.. . Anonymkode: 46c47...c6e
Mononoke Skrevet 5. mai 2017 #9 Skrevet 5. mai 2017 Hun blir straks 18 år, kanskje folkehøyskole kan være noe for henne? På en linje som treffer noe hun intr. seg for, så møter hun likesinnede 😊
Tigermor1 Skrevet 5. mai 2017 #10 Skrevet 5. mai 2017 Ja det er absolutt en idé! Hun er veldig skoleflink, og opptatt av å få artium, så det må bli etter vgs. Sååå - in the meantime... Blir vanskelig å presse henne til å ta et år på folkehøgskole dersom hun ikke vil. Skal uansett legge det frem for henne! Takk❤
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #11 Skrevet 5. mai 2017 Jeg tenkte time hos psykolog kanskje vil hjelpe henne...? Hun trenger å få luftet litt av dette med noen andre kanskje Anonymkode: 0caf4...daa
Tigermor1 Skrevet 5. mai 2017 #12 Skrevet 5. mai 2017 Ja, det er på gang.... det er verdt et forsøk. Spent på om hun åpner seg... til meg forteller hun absolutt alt - det er jo bra. Samtidig kunne jeg ønske hun hadde noen andre nære...
Nyttårs barn Skrevet 5. mai 2017 #13 Skrevet 5. mai 2017 Kan hun snakke med helsesøster eller rådgiver på skolen. Hun har nok "gitt opp" å ta initiativ etter det som har hendt. Det viser jo hvor ødeleggende mobbing og utestenging kan være for et menneske. Hun må få hjelp med dette, hjelp til å ta et første skritt mot andre, tørre å ta plass, si sin mening osv. Eller så vil jo ikke andre få et ordentlig inntrykk av hennes kvaliteter og hun vil faktisk ikke være så aktuell som venn. Sier ikke dette for å være slem, men det sosiale er utrolig viktig og det er også en modningsprosess.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #14 Skrevet 5. mai 2017 Folkehøgskole etter VGS tror jeg blir heeeeelt perfekt! Anonymkode: 1ea8d...384
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2017 #15 Skrevet 5. mai 2017 Be henne følge helsesista på Snapchat. Hun er fantastisk og kommer mange mange gode råd og sprer livsglede. 😊 Anonymkode: acb28...bde
Tigermor1 Skrevet 7. mai 2017 #16 Skrevet 7. mai 2017 På 5.5.2017 den 22.22, Nyttårs barn skrev: Kan hun snakke med helsesøster eller rådgiver på skolen. Hun har nok "gitt opp" å ta initiativ etter det som har hendt. Det viser jo hvor ødeleggende mobbing og utestenging kan være for et menneske. Hun må få hjelp med dette, hjelp til å ta et første skritt mot andre, tørre å ta plass, si sin mening osv. Eller så vil jo ikke andre få et ordentlig inntrykk av hennes kvaliteter og hun vil faktisk ikke være så aktuell som venn. Sier ikke dette for å være slem, men det sosiale er utrolig viktig og det er også en modningsprosess. Tusen takk for godt innspill! Hun er i kontakt med en rådgiver - så et lite steg er tatt i riktig retning❤Hun så selv i går - etter nok en lørdagskveld hjemme - at hun vet jeg har rett og at hun må våge. Var mye lettere da barna var små og man kunne hjelpe dem med kontaktetablering liksom! 🙄
Tigermor1 Skrevet 7. mai 2017 #17 Skrevet 7. mai 2017 På 5.5.2017 den 22.46, Anonym bruker skrev: Be henne følge helsesista på Snapchat. Hun er fantastisk og kommer mange mange gode råd og sprer livsglede. 😊 Anonymkode: acb28...bde Takk! Henne skal jeg også følge!
Tigermor1 Skrevet 7. mai 2017 #18 Skrevet 7. mai 2017 På 5.5.2017 den 22.28, Anonym bruker skrev: Folkehøgskole etter VGS tror jeg blir heeeeelt perfekt! Anonymkode: 1ea8d...384 Jobber med å overtale henne!☺👍
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå