Voksne mobbere og selvinnsikt

[Anonym bruker]

Jeg er litt perpleks etter å ha ramlet inn på facebooksiden til en person jeg jobbet med da jeg var student i praksis for noen år siden. Siden hennes var full av "vær gode mot hverandre" og "stopp mobbing". Da vi jobbet  sammen drev hun direkte sabotasje av mine praksisoppgaver og ja, mobbing. Det var noen absurde episoder for å si det slik. Hun var over 25 da dette skjedde, selv om det er seks-sju år siden nå.

 

Ville dere satt det på kontoen for personlig vekst, falskhet, eller bare manglende selvinnsikt?

Anonymkode: ea6c4...02e

[Anonym bruker]

Dytter

Anonymkode: ea6c4...02e

[Anonym bruker]

Who cares-kontoen. Er ikke alle som "practice what they preach" for å si det sånn. Og de som roper høyest om å være snille mot hverandre er vel gjerne de som har svin på skauen selv.

Anonymkode: f9a7a...7c1

[Anonym bruker]

Jeg vil tro det er manglende selvinnsikt eller falskhet. Min erfaring er at personer som er slik som henne i voksen alder - til og med i profesjonelle situasjoner - ikke endrer seg. I hvert fall ikke uten at noe kritisk skjer dem i eget liv.

Hun vet nok hva hun holder på med, men prøver å vise et annet bilde av seg selv slik at ingen vil tro det om noen en dag sier fra om hvordan hun egentlig er. Eller hun forstår faktisk ikke hva hun gjør når hun mobber, og driver selvbedrag.

Man kan jo håpe at det er personlig vekst, men helt ærlig så tviler jeg.

Ville holdt meg langt unna henne!

Anonymkode: 792b1...d78

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Who cares-kontoen. Er ikke alle som "practice what they preach" for å si det sånn. Og de som roper høyest om å være snille mot hverandre er vel gjerne de som har svin på skauen selv.

Anonymkode: f9a7a...7c1

Det er lett å si, men hun (og en annan kollega, men denne dama var verst) fikk meg til å tvile på at jeg var egnet til å jobbe med det jeg brant for og det fikk konsekvenser for meg. Jeg måtte få det hele på avstand før jeg så det for hva det var. Flaks for dem at jeg ikke var tryggere på meg selv, noe som igjen kom av vanskelig ungdomstid der jeg aldri lærte å stole på mine egne opplevelser slik at jeg ikke meldte fra. Veileder var veldig ok, men dette foregikk når han ikke var der. 

Anonymkode: ea6c4...02e

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil tro det er manglende selvinnsikt eller falskhet. Min erfaring er at personer som er slik som henne i voksen alder - til og med i profesjonelle situasjoner - ikke endrer seg. I hvert fall ikke uten at noe kritisk skjer dem i eget liv.

Hun vet nok hva hun holder på med, men prøver å vise et annet bilde av seg selv slik at ingen vil tro det om noen en dag sier fra om hvordan hun egentlig er. Eller hun forstår faktisk ikke hva hun gjør når hun mobber, og driver selvbedrag.

Man kan jo håpe at det er personlig vekst, men helt ærlig så tviler jeg.

Ville holdt meg langt unna henne!

Anonymkode: 792b1...d78

Vi omgås heldigvis ikke, jeg har også videreutdannet meg og jobber innenfor et smalere felt som hun nok ikke havner inn i. Jeg tror nok kanskje du har et poeng med det å skape et annet bilde. Jeg har en tidligere studievenninne som gjør noe av det samme, men kanskje på en enda smartere måte. Hjertet blør for sultkatastrofer etc. offentlig hele tiden, hun har klissne utvekslinger med folk på facebook etc. Samtidig kan hun være veldig skarp privat og har behandlet flere av sine nære veldig, veldig dårlig. Det virker som om folk syns det er stas å være innenfor, selv nå når vi nærmer oss 30.

Anonymkode: ea6c4...02e

[Anonym bruker]

Hadde gjettet på manglende selvinnsikt, men håpt at det var personlig vekst og modning. Falskhet hadde jeg ikke tenkt at det var.

Men kan det tenkes at hun selv mente at hun "bare tok igjen" fordi hun mente at du hadde vært frekk eller gjort henne flau eller hva det nå enn kan ha vært? (Noen er dessverre lette å gjøre seg til uvenn med og kan være følelsesmessig umodne i sin håndtering av det som plager dem hos kollegaer, og tar det ut ved sabotasje, baksnakking, spydigheter osv) 

Anonymkode: 74195...4eb

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde gjettet på manglende selvinnsikt, men håpt at det var personlig vekst og modning. Falskhet hadde jeg ikke tenkt at det var.

Men kan det tenkes at hun selv mente at hun "bare tok igjen" fordi hun mente at du hadde vært frekk eller gjort henne flau eller hva det nå enn kan ha vært? (Noen er dessverre lette å gjøre seg til uvenn med og kan være følelsesmessig umodne i sin håndtering av det som plager dem hos kollegaer, og tar det ut ved sabotasje, baksnakking, spydigheter osv) 

Anonymkode: 74195...4eb

Hun, eller de rettferdiggjorde nok sabotasjen på et vis ja. Strengt tatt tror jeg at de syns det var kjipt å ha studenter i praksis og tok det ut på meg ved å ikke gjøre som avtalt når jeg skulle gjennomføre mine oppgaver som en slags protest. Hun tok det et par steg lenger, med å være direkte ufin på personlige ting og prøve å vende brukerne mot meg. Det vil sikkert mange tenke at er innbilt, men hun sa altså mens jeg hørte på til brukere at de ikke skulle samarbeide.

Anonymkode: ea6c4...02e

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun, eller de rettferdiggjorde nok sabotasjen på et vis ja. Strengt tatt tror jeg at de syns det var kjipt å ha studenter i praksis og tok det ut på meg ved å ikke gjøre som avtalt når jeg skulle gjennomføre mine oppgaver som en slags protest. Hun tok det et par steg lenger, med å være direkte ufin på personlige ting og prøve å vende brukerne mot meg. Det vil sikkert mange tenke at er innbilt, men hun sa altså mens jeg hørte på til brukere at de ikke skulle samarbeide.

Anonymkode: ea6c4...02e

Så utrolig dårlig.

Det hørtes nesten ut som om de forsøkte å behandle deg så dårlig at du til slutt sa fra til sjefen, og at de trodde at konsekvensen bare ville bli at de slapp flere praktikanter.

 

Anonymkode: 74195...4eb

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi omgås heldigvis ikke, jeg har også videreutdannet meg og jobber innenfor et smalere felt som hun nok ikke havner inn i. Jeg tror nok kanskje du har et poeng med det å skape et annet bilde. Jeg har en tidligere studievenninne som gjør noe av det samme, men kanskje på en enda smartere måte. Hjertet blør for sultkatastrofer etc. offentlig hele tiden, hun har klissne utvekslinger med folk på facebook etc. Samtidig kan hun være veldig skarp privat og har behandlet flere av sine nære veldig, veldig dårlig. Det virker som om folk syns det er stas å være innenfor, selv nå når vi nærmer oss 30.

Anonymkode: ea6c4...02e

Jeg har vært borti noe lignende. Ikke helt likt, men også der en form for mobbing og definitivt sabbotasje mtp. oppgaver m.m. Der oppdaget jeg at personen følte seg veldig truet. Jeg var dyktig i det jeg gjorde, jeg søkte hele tiden langt mer kunnskap og praksis enn det studiet egentlig krevde, og det taklet ikke denne personen. Personen satt også i en posisjon hvor også mine prøver og eksamen ble sabottert (helt vilt, egentlig).

Jeg fant ut at den beste "hevnen" jeg kunne gi meg selv var å aldri vise personen at jeg brydde meg, men bare stole på det jeg selv visste og fikk tilbakemeldinger om fra alle andre - at jeg var veldig dyktig, at jeg lå langt over det som var krevd kunnskapsmessig. Jeg bestemte meg for å bli så god jeg bare kunne og la det bli min personlige "hevn". Hun har aldri fått høre noe fra meg, men jeg vet at andre har fortalt henne hva jeg har oppnådd i ettertid. Og det jeg har oppnådd og alt jeg har tilegnet meg av kunnskaper i ettertid, det har vært for min egen del og de jeg skal behandle. Min gevinst er de gode tilbakemeldingene jeg får fra de jeg hjelper.

Utad er denne personen bare hyggeligheten selv, alltid tilsynelatende omtenksom og omsorgsfull. Hun har også forsøkt å bli venn med meg på facebook, men det aksepterte jeg ikke.

Så min "hevn" var egentlig å bare bli enda bedre

Anonymkode: 792b1...d78

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært borti noe lignende. Ikke helt likt, men også der en form for mobbing og definitivt sabbotasje mtp. oppgaver m.m. Der oppdaget jeg at personen følte seg veldig truet. Jeg var dyktig i det jeg gjorde, jeg søkte hele tiden langt mer kunnskap og praksis enn det studiet egentlig krevde, og det taklet ikke denne personen. Personen satt også i en posisjon hvor også mine prøver og eksamen ble sabottert (helt vilt, egentlig).

Jeg fant ut at den beste "hevnen" jeg kunne gi meg selv var å aldri vise personen at jeg brydde meg, men bare stole på det jeg selv visste og fikk tilbakemeldinger om fra alle andre - at jeg var veldig dyktig, at jeg lå langt over det som var krevd kunnskapsmessig. Jeg bestemte meg for å bli så god jeg bare kunne og la det bli min personlige "hevn". Hun har aldri fått høre noe fra meg, men jeg vet at andre har fortalt henne hva jeg har oppnådd i ettertid. Og det jeg har oppnådd og alt jeg har tilegnet meg av kunnskaper i ettertid, det har vært for min egen del og de jeg skal behandle. Min gevinst er de gode tilbakemeldingene jeg får fra de jeg hjelper.

Utad er denne personen bare hyggeligheten selv, alltid tilsynelatende omtenksom og omsorgsfull. Hun har også forsøkt å bli venn med meg på facebook, men det aksepterte jeg ikke.

Så min "hevn" var egentlig å bare bli enda bedre

Anonymkode: 792b1...d78

Hvordan klarte du å unngå at sabotasjen ødela for jobbinnsatsen din og resultatet ditt? Det er jo nettopp konsekvensen av sabotasje (eks: mapper eller utstyr du trenger fjernes gjentatte ganger, det du skal motta eller levere videre er plutselig sporløst forsvunnet osv). 

Anonymkode: 74195...4eb

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan klarte du å unngå at sabotasjen ødela for jobbinnsatsen din og resultatet ditt? Det er jo nettopp konsekvensen av sabotasje (eks: mapper eller utstyr du trenger fjernes gjentatte ganger, det du skal motta eller levere videre er plutselig sporløst forsvunnet osv). 

Anonymkode: 74195...4eb

Som sagt, ganske lik, men ikke helt lik situasjon. Men jeg var pinlig nøye på ting. "Her skulle det ligge sånn, det gjør det ikke, hvor er det?" "Jeg hadde lagt xxx klart her, nå er det borte, hvem tok det?" "Jeg skulle levere xxx til yyy, la det der, nå er det borte, hvem har fjernet xxx?". "Det har forsvunnet så mye her i det siste, nå har jeg lagt zzz her, og har dokumentert det der, om det forsvinner denne gangen så må vi finne ut hva som skjer og hvem som gjør det."  Jeg sammenlignet og dobbeltsjekket og dokumenterte til jeg tror andre trodde jeg var kontrollfreak, men på den måten gjorde jeg ikke feil. Den personen som gjorde det overfor meg stod også i en posisjon hun ikke burde mtp. skriftlige arbeider og eksamen, og også der fikk jeg unngjelde. Tok det opp, kom ingen vei. Fortalte denne personen da jeg sluttet at jeg visste hva jeg var god for, og at det som var så deilig var at selve karakterene (som var feilaktig satt mye lavere, tross korrekte svar) ikke betydde noe som helst for resten av min yrkestid, ikke betydde noe som helst for min karriere, fordi jeg visste hva jeg var god for, og det aktet jeg å vise andre også. Sa det på en slik måte at personen visste akkurat hva jeg siktet til, men uten at hun kunne starte en diskusjon med meg om det. Hun skar tenner

Men, jeg er veldig glad for at jeg allerede var godt voksen da dette skjedde, at jeg hadde studert tidligere, og at jeg var så trygg på meg selv. Hvis ikke så kunne det fort ha knekt meg, fått meg til å tvile på meg selv og tro at det måtte være meg det var noe galt med. Men det gikk rett og slett en f... i meg - ikke pokker om hun skulle få ødelegge noe for meg! Jo verre hun ble, jo mer leste og pugget jeg og kunne detaljer ut i fingerspissene. Ok, så fikk jeg feil karakterer, men det spilte ingen rolle, jeg satt med fasiten og visste jo at jeg hadde svart rett, da visste jeg at jeg gjorde det riktige, og hennes spill fikk ikke ødelegge meg. I begynnelsen var jeg forbanna og skuffet og alt, men så fant jeg ut at hvis hun var så ynkelig så skulle jeg heve meg over henne. Så til slutt stoppet jeg å ergre meg, sluttet å prøve å nå gjennom i systemet (hun ble beskyttet av kolleger selv om de innrømmet til meg at det hun gjorde var veldig galt). Var ingen mulighet til å fjerne henne fra stillingen, så jeg aktet ikke bruke krefter på noe som uansett var fånyttes. Men, det var ikke så enkelt som det kanskje virker som her. Jeg gikk mange runder med meg selv. Men til slutt ble det litt sånn - "skal tro hva hun vil prøve å sabottere i dag? jaja, da får jeg gjøre enda bedre jobb, dobbelsjekke enda mer, dokumentere enda bedre", "hm, skal vi gjette hvor mye hun har satt ned karakteren min denne gangen tross korrekte svar? uansett hvor mye hun setter seg ned så er det godt å vite at hun ergrer seg så mye over at jeg stort sett har feilfrie besvarelser". Jeg kom faktisk dit at jeg til slutt greide å le når hun feilrettet ting eller sabotterte andre praktiske ting. Åh, og så tok jeg stadig kopier av ting for å alltid ha i bakhånd som bevis, eller at jeg f.eks. leverte oppgaver/prosjekt samtidig med en av de to jeg stod nærmest på studiet, da hadde jeg også vitne på at jeg hadde levert og at det var levert innen fristen. Hovedprosjektet på utdanningen skrev jeg med vilje om et tema jeg visste hun ikke kunne noe som helst om, og jeg brukte så mye fagterminologi at jeg visste det ville ergre henne grønn. Det var også en opplevelse, jeg koste meg glugg ihjel med den oppgaven der jeg dypdykket ned i det faglige, så et så sært tema at det også krevde kompetanse fra et annet fagfelt jeg hadde og som hun ikke kunne noe om. Når jeg tenker meg om så var jeg kanskje tidlig ute med en "Michell Obama" - når hun gikk lavt gikk jeg enda høyere Herlighet, jeg hadde visst glemt mye av dette. Det ble en nesten surrealistisk situasjon til slutt. Men jeg kom meg gjennom, overlevde det på en fin måte og hevet meg over det. Når jeg innimellom har blitt minnet på det dypt urettferdige i dette, så har jeg minnet meg selv på at problemet er det hun som eier, ikke jeg. Det er hennes, og ikke noe jeg trenger å bruke energi på. De siste årene har jeg egentlig syntes litt synd på henne, for hun kan jo ikke ha det godt med seg selv når hun holdt på slik.

Jøss, du brakte opp mange minner, gitt

 

Anonymkode: 792b1...d78

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun, eller de rettferdiggjorde nok sabotasjen på et vis ja. Strengt tatt tror jeg at de syns det var kjipt å ha studenter i praksis og tok det ut på meg ved å ikke gjøre som avtalt når jeg skulle gjennomføre mine oppgaver som en slags protest. Hun tok det et par steg lenger, med å være direkte ufin på personlige ting og prøve å vende brukerne mot meg. Det vil sikkert mange tenke at er innbilt, men hun sa altså mens jeg hørte på til brukere at de ikke skulle samarbeide.

Anonymkode: ea6c4...02e

Hun er jo gæren. 

Anonymkode: 7990c...7d3

[Gjest Mari Y]

På 4.5.2017 den 18.47, Anonym bruker skrev:

Who cares-kontoen. Er ikke alle som "practice what they preach" for å si det sånn. Og de som roper høyest om å være snille mot hverandre er vel gjerne de som har svin på skauen selv.

Anonymkode: f9a7a...7c1

Naaja. Kommer gjerne ann paa om personen faktisk viser det eller ikke. Men selvinnsikt kan vaere mangelvare hos veldig mange.