Gå til innhold

Hvordan skal jeg leve livet mitt?? (langt og tungt)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Dette er noe jeg ikke snakker med særlig mange om fordi det er vanskelig for andre å sette seg inn i og fordi det er fryktelig sårt. Men jeg ber her om råd fra kloke hoder som har mer erfaring enn jeg.

Mine foreldre ble skilt da jeg var ung. Det var stygt, vondt og brutalt på alle vis. Min far kom ut skadende og jeg har siden hatt et tettere bånd med ham. Min mor er nesten ute av bildet fordi hun er forferdelig, drikker for mye og er gift med en voldelig mann som hun lot gå løs på meg som ung. Jeg har mye kontakt med far, til tross for at han er ganske streng, nedsettende og kaller meg stygge ting i diskusjoner. Jeg har så vondt av ham og har i alle år tillatt dette. Årevis med psykolog, coach, samtaler har resultert i null. ved pressede situasjoner opphører jeg å være hans barn og blir en verbal punchingbag han kan si hva som helst til. Jeg blir rasende, legger på røret, ber ham slutte og vi blir venner igjen.

Saken er det ar han nå har STORE problemer med en ekssamboer (ikke min mor) som han har barn med. Kvinner er manipulerende, lyver, leker med livene til de rundt seg med stor glede. Hun vender min halvbror mot min far. Jeg brukte hele barndommen på å leve i skuddlinjen og trodde livet skulle bli bra som voksen. Nå dras jeg inn i disse stadig styggere konfliktene som også preget barndommen min så mye at jeg sliter på endel vis i voksen alder. Jeg får så vondt av min far og føler ansvar for å bidra, men jeg blir utslitt og gråter flere ganger i uken på grunn av dette. Jeg vil ikke miste kontakt med min halvbror, og jeg vil ikke at min far skal miste sin sønn, og da vet jeg at jeg må kjempe masse da min halvbror begynner vise tegn til at moren har "jobbet" inn historier som er nok til å velte korthuset. 

Jeg er student og har en sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe. Jeg er dermed prisgitt ekstra penger fra min far. Om jeg ikke får støtte går ikke ting rundt, så jeg utholder hans hånlige verbale misbruk på grunn av dette og fordi jeg har så vondt for å se at han blir dratt til rettsvesenet for alt fra smått til stort i et forsøk fra henne om å "Ta" ham. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så sliten. Jeg vil bare være meg i et voksent liv uten konflikter hele tiden.

Hjelp meg, vær så snill.

Anonymkode: 3a27a...204

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du må skjære ned på kontakten med folk som bare trekker deg ned. Dessverre er din far og hans konstante (selvvalgte?) offerrolle en av dem! 

Og så må du få en taktikk som hindrer andre i å drive emosjonell blackmail av deg. Det finnes en bok som har tips om det, men jeg husker ikke forfatteren. Den gir deg gode eksempler og metoder: hvordan du kan snakke med folk som driver følelsesmessig utpressing, uten å bli sur og slenge på røret, men også uten å la deg tråkke på. Du må trekke opp noen grenser og holde dem! 

Anonymkode: f5b65...c15

Skrevet

Kjære deg du har jammen hatt nok å stri med.

Mange vil nok råde deg til å droppe kontakt med faren din, men han er kanskje alt du har? Har du egne barn, mann? Om du har det og uansett så tror jeg du må sette grenser for hva du lar faren din gjøre.

Han er faren din og du er glad i ham og han er nok også glad i deg. det er derimot ikke riktig av ham å ta ut sine frustrasjoner på deg som datter. det er nok ikke helt uforskyldt at han kommer opp i konflikter med din mor og nå denne tidligere samboeren.

Men det er ikke din skyld HI! Klem fra meg.

Skrevet

Hvor gammel er halvbroren din? Kan du snakke med han?

Jeg har få råd å gi, for det er ikke lett å rådgi en slik situasjon. Sender deg en klem!

Skrevet
8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er noe jeg ikke snakker med særlig mange om fordi det er vanskelig for andre å sette seg inn i og fordi det er fryktelig sårt. Men jeg ber her om råd fra kloke hoder som har mer erfaring enn jeg.

Mine foreldre ble skilt da jeg var ung. Det var stygt, vondt og brutalt på alle vis. Min far kom ut skadende og jeg har siden hatt et tettere bånd med ham. Min mor er nesten ute av bildet fordi hun er forferdelig, drikker for mye og er gift med en voldelig mann som hun lot gå løs på meg som ung. Jeg har mye kontakt med far, til tross for at han er ganske streng, nedsettende og kaller meg stygge ting i diskusjoner. Jeg har så vondt av ham og har i alle år tillatt dette. Årevis med psykolog, coach, samtaler har resultert i null. ved pressede situasjoner opphører jeg å være hans barn og blir en verbal punchingbag han kan si hva som helst til. Jeg blir rasende, legger på røret, ber ham slutte og vi blir venner igjen.

Saken er det ar han nå har STORE problemer med en ekssamboer (ikke min mor) som han har barn med. Kvinner er manipulerende, lyver, leker med livene til de rundt seg med stor glede. Hun vender min halvbror mot min far. Jeg brukte hele barndommen på å leve i skuddlinjen og trodde livet skulle bli bra som voksen. Nå dras jeg inn i disse stadig styggere konfliktene som også preget barndommen min så mye at jeg sliter på endel vis i voksen alder. Jeg får så vondt av min far og føler ansvar for å bidra, men jeg blir utslitt og gråter flere ganger i uken på grunn av dette. Jeg vil ikke miste kontakt med min halvbror, og jeg vil ikke at min far skal miste sin sønn, og da vet jeg at jeg må kjempe masse da min halvbror begynner vise tegn til at moren har "jobbet" inn historier som er nok til å velte korthuset. 

Jeg er student og har en sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe. Jeg er dermed prisgitt ekstra penger fra min far. Om jeg ikke får støtte går ikke ting rundt, så jeg utholder hans hånlige verbale misbruk på grunn av dette og fordi jeg har så vondt for å se at han blir dratt til rettsvesenet for alt fra smått til stort i et forsøk fra henne om å "Ta" ham. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så sliten. Jeg vil bare være meg i et voksent liv uten konflikter hele tiden.

Hjelp meg, vær så snill.

Anonymkode: 3a27a...204

Jeg tenker at du ikke må være så ensporet lojal og må innse at det kan være mer komplisert enn det din far forteller deg og at begge har skyld, samtidig som du sier fra at de må ta dette på fvk og sier klart fra at du ikke kan være en del av denne konflikten og høre om den. 

Anonymkode: 2083b...09d

Skrevet

Nå er jeg en del eldre enn deg.. men jeg fikk støtte av nav for å studere fordi jeg ikke greide å jobbe i tillegg.. har du sett på muligheten for det?

Da trenger du ikke utholde psykisk misbruk

Anonymkode: 6ed08...5a5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...