Hvordan "takle" dette? Ang oppdragelse

[Anonym bruker]

Min mann ønsker å adoptere mitt barn. Han har tatt det "til seg"... han sier han er glad i barnet og det tviler jeg ikke på

Men jeg syns han er til tider altfor streng.. noen ganger blir det til at jeg gråter pga syns han er unødvendig streng og hard.

Hvis jeg sier noe til det så blir min mann sint pga jeg ikke støtter han og han ønsker jo å oppdra barnet..

Hvordan takle dette? Kan jeg ikke stole på morsfølelsen min? 

Anonymkode: e230e...846

[Anonym bruker]

Har dere tenkt å få barn sammen? Hvis du føler det slik så ville jeg kanskje hellet mot nei til adopsjon. Tatt tiden litt til hjelp og sett an utvikling....

Anonymkode: acbfa...298

[Anonym bruker]

STOL PÅ DEG SELV! 

Beklager, men her må det ikke gis ved dørene! Hvis mannen din er unødig streng og hard mot barnet, er det et symptom på at dere enten har grunnleggende forskjellige verdier (noe som er livsviktig å få klarert i alle forhold) eller at han har en helt annen terskel mht empati enn det du har. Og jeg VET med meg selv at jeg ville ha ødelagt min sønns liv hvis jeg hadde tillatt at min ekssamboer skulle ha fått varig innflytelse på hans liv. Jeg bodde sammen med en mann i 4 år som virkelig ikke klarte å ha en adekvat omsorg for sitt stebarn, fordi han (tror jeg) har noen issues med vanlig, menneskelig empati.

Anonymkode: 505d5...d2f

[Pobie]

Er du sikker på at det ikke er du som er for myk med barnet? Barn tåler at man er streng og bestemt, så lenge man er rettferdig og også gir dem positiv oppmerksomhet og prater med dem og viser empati.

Du må nesten finne ut om  han er så streng at det er skadelig for barnet, eller om han er normalt streng og du bare ikke liker det. Hvis det er skadelig, burde dere ikke være sammen i det hele tatt. Hvis han er normalt streng, må du finne ut om du klarer å leve med det.

Det er viktig at foreldre støtter hverandre i oppdragelsen. Hvis mannen din er streng, kan du ikke snike deg inn på rommet senere og trøste barnet fordi faren var streng med han/hun. Da må du vise barnet at du støtter mannen din i det han sa. Hvis du ikke kan det, kan dere ikke være sammen.

[Anonym bruker]

Hva er det han gjør som er så strengt at du gråter?

Anonymkode: 32ea5...58d

[Nyttårs barn]

Vanskelig for oss å vite om dette er naziregime eller en bestemt og prinsippfast stefar.

Mange mødre er ordentlig hønemammaer HI, skal ikke se bort ifra at du er en av dem. Barn har godt av grenser og faste rammer, men de skal så klart føle seg trygge og elsket uansett.

Endret 4. mai 2017 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Hei igjen 

Jeg kan godt innrømme at jeg sikkert er en hønemor, men det jeg ikke liker er når min mann blir så sint, løper og skriker etter barnet og klapper hendene hardt sammen. Barnet griner i redsel. Skjer ikke ofte, men da blir jeg kjempe lei meg. Sånne ting.

Anonymkode: e230e...846

[Anonym bruker]

Enten så oppdrar dere barnet sammen og da må dere bli enige, eller så oppdrar du barnet alene, men da kan dere like godt flytte fra hverandre. 

Anonymkode: 96f52...d39

[Anonym bruker]

Samme hva du gjør, IKKE la ham adoptere. Det finnes nok av mødre som ikke tør å gå fra menn med skremmende oppførsel fordi de er redd for hvordan det vil bli når barna er alene med faren på samvær. Det slipper du å bekymre deg for hvis du kommer til det punktet. Ikke gi den friheten fra deg (og barnet)!

Anonymkode: 48ede...97f

[Anonym bruker]

Det første du gjør er å legge fra deg alle tanker om å la ham adoptere barnet. Både fordi det ikke er riktig å frata barnet de båndene som finnes til den biologiske familien på farssiden (selv om far kanskje ikke er tilstedeværende er barnet fortsatt per definisjon en del av hans slekt, det tar du fra barnet ved en adopsjon), og fordi du faktisk ikke er sikker på hva du synes om denne mannens oppdragerstil. Du kan da ikke virkelig tenke på å gi mannen reel bestemmelsesrett i forhold til barnet når du ikke er enig i måten han behandler barnet på.

Det neste du gjør er å bestille en time på familievernkontoret, så dere kan få hjelp til å snakke om oppdragelsesmetoder. Det er vanskelig å vite på bakgrunn av noen korte innlegg, mulig som noen sier her at du er hønemor, mulig han er for streng. På familevernkontoret kan de stille oppfølgingsspørsmål, og få situasjoner forklart fra både din og hans side,og kan dermed gi dere bedre råd enn noen her inne kan. Du kan ikke fortsette å leve i et forhold med en man som får deg til å gråte pga måten han behandler barnet ditt!

Anonymkode: 45190...177

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei igjen 

Jeg kan godt innrømme at jeg sikkert er en hønemor, men det jeg ikke liker er når min mann blir så sint, løper og skriker etter barnet og klapper hendene hardt sammen. Barnet griner i redsel. Skjer ikke ofte, men da blir jeg kjempe lei meg. Sånne ting.

Anonymkode: e230e...846

Det er ikke greit å oppføre seg sånt mot et barn!! Krev at han må gå på foreldrekurs og at dere blir enig i oppdragelse hvis han vil adoptere. Og før må du se at han endrer seg før han får adoptere! 

Anonymkode: 19861...72c

[Nyttårs barn]

Enig med personen over her. Hva tjener du egentlig på at sønnen din blir adoptert av mannen din. Det er du som vil arve mannen din, om han ikke har barn fra før.

Og jeg tror det er mer vanlig at steforeldre er mer bestemte og "tåler" mindre enn vi gjør fra være biologiske barn.

Det er ikke greit om mannen din skremmer barnet og skriker til det. Selv om vi alle kanskje har gjort det (da mener jeg å skrike), får i hvert fall jeg dårlig samvittighet når slike ting skjer.

Men du vet jo best om sønnen din er glad i denne mannen og ser på ham som en far.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Pobie skrev:

Er du sikker på at det ikke er du som er for myk med barnet? Barn tåler at man er streng og bestemt, så lenge man er rettferdig og også gir dem positiv oppmerksomhet og prater med dem og viser empati.

Du må nesten finne ut om  han er så streng at det er skadelig for barnet, eller om han er normalt streng og du bare ikke liker det. Hvis det er skadelig, burde dere ikke være sammen i det hele tatt. Hvis han er normalt streng, må du finne ut om du klarer å leve med det.

Det er viktig at foreldre støtter hverandre i oppdragelsen. Hvis mannen din er streng, kan du ikke snike deg inn på rommet senere og trøste barnet fordi faren var streng med han/hun. Da må du vise barnet at du støtter mannen din i det han sa. Hvis du ikke kan det, kan dere ikke være sammen.

Det viktigste er trygghet. Når en fremmed (som stefaren er) kommer inn og er streng og straffende, bør det i alle fall ikke overskride den vanlige standarden moren har. Og man torpederer all trygghet hvis moren deretter skal begynne å applaudere for et regime hun ikke kan innestå for. Hvem skal være barnets allierte da...? 

Anonymkode: 505d5...d2f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei igjen 

Jeg kan godt innrømme at jeg sikkert er en hønemor, men det jeg ikke liker er når min mann blir så sint, løper og skriker etter barnet og klapper hendene hardt sammen. Barnet griner i redsel. Skjer ikke ofte, men da blir jeg kjempe lei meg. Sånne ting.

Anonymkode: e230e...846

Han er jo gæren. Det går FINT an å være grensesettende uten å skremme unger. 

Anonymkode: 505d5...d2f

[Pobie]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det viktigste er trygghet. Når en fremmed (som stefaren er) kommer inn og er streng og straffende, bør det i alle fall ikke overskride den vanlige standarden moren har. Og man torpederer all trygghet hvis moren deretter skal begynne å applaudere for et regime hun ikke kan innestå for. Hvem skal være barnets allierte da...? 

Anonymkode: 505d5...d2f

Stefaren er jo ikke en fremmed hvis de har kommet så langt at han vil adoptere. Og selvfølgelig mente jeg at moren skal vise hun er enig med stefaren kun hvis han faktisk er rettferdig og normalt streng, ikke hvis han er FOR streng og skremmer barnet.

Hvis barnet ikke tåler at folk er strenge, da er det nettopp at folk er strenge som lærer barnet å takle dette. 

Kjenner et barn som surmuler hver gang man er litt streng med han, og foreldrene duller i vei fordi han ble jo lei seg stakkar. Men barnet manipulerer jo bare fordi det ikke tåler tilsnakk.

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet ditt, Hi?

Hvor lenge har stefar, du og barnet bodd sammen?

Hva har barnet gjort når stefar mener at det er riktig å løpe skrikende etter barnet og bråke ekstra?

Hva er det som skjer de gangene du gråter pga. hans strenghet mot barnet ditt? Hva har barnet gjort i de situasjonene, hva er mannens reaksjon, hvor er du i situasjonen?

Uansett så hadde jeg ALDRI latt en mann som har så forskjellig oppdragerstil som meg selv fått lov til å adoptere mitt barn!

Anonymkode: d8778...05e

[Anonym bruker]

5 timer siden, Pobie skrev:

Stefaren er jo ikke en fremmed hvis de har kommet så langt at han vil adoptere. Og selvfølgelig mente jeg at moren skal vise hun er enig med stefaren kun hvis han faktisk er rettferdig og normalt streng, ikke hvis han er FOR streng og skremmer barnet.

Hvis barnet ikke tåler at folk er strenge, da er det nettopp at folk er strenge som lærer barnet å takle dette. 

Kjenner et barn som surmuler hver gang man er litt streng med han, og foreldrene duller i vei fordi han ble jo lei seg stakkar. Men barnet manipulerer jo bare fordi det ikke tåler tilsnakk.

Han må gjerne påstå at tiden er inne for å adoptere. Men at BARNET føler seg klar for det, er en aldeles annen sak.

(Og denne fyren burde ikke "oppdra" så mye som en gullfisk, spør du meg.) 

Anonymkode: 505d5...d2f